Verden

30-åringen refser EU og vil stanse migrantstrømmen. Om få måneder kan han styre et land.

BRUSSEL (Aftenposten): Sebastian Kurz kopierer deler av Emmanuel Macrons suksessoppskrift i Frankrike, men politikken er ulik: Kurz flytter seg mot ytre høyre.

Som 24-åring droppet Sebastian Kurz ut av studiene i rettsvitenskap for å bli politiker. På kort tid har han nådd til topps i østerriksk politikk, og nå er han favoritt til å bli kansler ved valget 15. oktober. Foto: REUTERS/Leonhard Foeger

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Han blir hyllet som et «eksepsjonelt politisk talent» og en «Wunderkind», men kritikerne kaller ham «Prins Jernhjerte».

Sebastian Kurz (30) gikk inn i regjering som 24-åring og ble utenriksminister da han var 27. Etter parlamentsvalget 15. oktober kan han bli kansler og få den mektigste posisjonen i østerriksk politikk.

I så fall blir Kurz den desidert yngste lederen i Europa. Frankrikes Emmanuel Macron – landets yngste president siden Napoleon – er til sammenligning 39 år.

– Det er riktig at jeg var ung, men i dag er jeg blant utenriksministrene i EU som har sittet lengst. Etter seks år i regjering kan ingen anklage meg for å mangle erfaring, sier Kurz i et intervju med Le Monde.

  • Når USA svekkes, risikerer Norge å bli offer i et stormaktspill. Forsker mener Norge trenger nye venner.

Setter seg selv i sentrum

Kurz’ strategi sammenlignes med den til Macron: Året før valget brøt den franske presidenten ut av sosialistpartiet og startet sin egen bevegelse, En Marche, med seg selv som midtpunkt. Et sentralt tema var fornyelse og kampen mot de etablerte partiene. I parlamentsvalget stilte han en liste med kandidater der halvparten kom fra sektorer utenfor politikken, og der flere var avhoppere fra andre partier.

Emmanuel Macron (39) er Frankrikes yngste leder siden Napoleon og kom til makten med et nystartet parti. Her er han i samtale med Donald Trump (71) og Angela Merkel (62) under G20-møtet i Hamburg fredag. Foto: Markus Schreiber, TT/NTB scanpix

Kurz leder det konservative Folkepartiet i Østerrike og er ikke en utbryter som Macron, men han forsøker seg på noe av det samme.

– Vi har bestemt oss for å starte en bevegelse. Vi verdsetter eksisterende styrker ved Folkepartiet, men samtidig skal vi bringe nye folk om bord, har han uttalt.

Han har omdøpt partiet til Det nye østerrikske folkeparti og endret partiets farger. Fordi han selv er langt mer populær enn partiet, går han til valg på en «Sebastian Kurz-liste» der også nykommere som støtter hans ideer, kan stille opp.

– Det han gjør, er unikt i Europa. Han forsøker å kombinere et tradisjonelt parti med bildet av en ny bevegelse, et slags hybridparti om du vil, sier den politiske analytikeren Peter Filzmaier til AFP.

Sebastian Kurz ble utenriksminister i 2013, som 27-åring. Her er han sammen med Russlands erfarne utenriksminister Sergej Lavrov. Foto: REUTERS/Leonhard Foeger

Mot høyre

Politikken i Østerrike har lenge vært preget av at de har et av Europas største partier på ytre høyre, FPÖ. Så sent som i desember ledet de soleklart på målingene med rundt 35 prosent. Etter at Kurz tok over styringen i Folkepartiet i mai, har bildet snudd.

Mens FPÖ har falt ned til 23 prosent, har Folkepartiet økt fra rundt 19 prosent i desember til 33 prosent i dag, viser snittet av de siste målingene.

Sort: Folkepartiet (sentrum-høyre), blå: Frihetspartiet (ytre høyre), rød: Sosialdemokratene, grønn: De grønne, rosa: De liberale Foto: By Avopeas (Own work) [CC0], via Wikimedia Commons

Nettopp dette er en viktig del av Kurz’ strategi. Han profilerer seg på en hard innvandringspolitikk for å rappe velgere fra ytre høyre.

Han var en helt sentral pådriver for å få stengt migrantruten over Vest-Balkan høsten 2015, og han profilerer seg på at han var imot Merkels «åpen dør-politikk».

Nå vil han stoppe migrantruten over Middelhavet fra Libya til Italia, blant annet ved å kjøre alle migranter som blir plukket opp, til mottakssentre i Egypt eller Tunisia – en såkalt Australia-modell.

Sebastian Kurz har fått kritikk av menneskerettighetsorganisasjoner for sitt ønske om å etablere mottakssentre for migranter i Afrika. Hittil i år har rekordmange kommet over Middelhavet til Italia. Foto: REUTERS/Stefano Rellandini

– Vi vet hva som må gjøres. Middelhavsruten må stenges, og heller i dag enn i morgen, har Kurz uttalt, ifølge Politico.

Kurz legger seg også på en hard linje overfor Tyrkia og tar til orde for å stoppe landets medlemskapsforhandlinger med EU, som på papiret fortsatt er i gang. Dette skal være grunnen til at Tyrkia har blokkert NATOs samarbeid med Østerrike. I alliansen er rollene nemlig reversert – Tyrkia er på innsiden, mens Østerrike står utenfor.

– Angriper ingen

Selv om politikken til Kurz har likhetstrekk med den til ytre høyre, er retorikken mer dempet, understreker eksperter.

– Han angriper ingen, ikke Frihetspartiet, ikke flyktninger. Han er vennlig og høflig, og han kommuniserer veldig tydelig, sier Peter Hajek, en politisk konsulent i Wien, til Financial Times.

Denne tydeligheten er også kommer frem i Kurz’ kritikk av EU. I fjor beskyldte han unionen for å opptre som en «menneskesmugler» fordi de lot migranter passere gjennom Hellas og videre langs Balkan-ruten. Han har også tatt til orde for å ta tilbake makt fra EU «på områder som bedre kan reguleres på et nasjonalt nivå» og for å kutte i antall EU-kommissærer.

Samtidig støtter han landets medlemskap både i EU og i euroen, en tydelig forskjell fra FPÖ. Han mener unionen må fordype samarbeidet når det kommer til utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Han tar også til orde for tradisjonell høyrepolitikk med skattekutt og kutt i offentlige utgifter for å få fart på økonomien i landet.

Kan gi ytre høyre makt

Kurz leder klart på målingene i dag. Han har bidratt til å svekke oppslutningen om FPÖ og til å redusere sannsynligheten for en kansler fra ytre høyre. Samtidig ligger han ikke an til å få nok seter til å styre alene.

Det kan bane vei for en koalisjon nettopp med ytre høyre, noe Kurz selv ikke utelukker. Til nå har de konservative sittet i en storkoalisjon med sosialdemokratene, på samme måte som i Tyskland.

Et samarbeid med ytre høyre vil ikke bli tatt godt imot i Brussel, som har feiret valgene i Frankrike og i Nederland denne våren som seire over populismen. Det samme ble De grønnes seier i presidentvalget i Østerrike i fjor. Landets statsoverhode har liten reell makt, men valget fikk likevel oppmerksomhet verden over.

LES OGSÅ: De som elsker mangfold og åpne grenser, forstår ikke at folk flest vil ha noe annet, mener forfatter. Nå vokser en ny politisk skillelinje frem.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Europa
  2. EU
  3. Emmanuel Macron
  4. Østerrike
  5. Innvandring
  6. Høyrepopulisme

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «Han har stjålet alle de viktigste sakene til ytre høyre». Nå kan 31-åringen kan ta makten.

  2. KOMMENTAR

    Demokrati uten frihet er i vinden. Følger Østerrike etter?

  3. KOMMENTAR

    I fjor ble begge genierklært. Nå er liberale Macron i trøbbel, mens mørkeblå Kurz har suksess.

  4. VERDEN

    31-åring erklærer valgseier i Østerrike. Ytre høyre får 26 prosent.

  5. VERDEN

    Begge har ført de konservative mot høyre. Den ene blir møtt med beundring, den andre med avsky.

  6. VERDEN

    Østerrikes wonderboy er tilbake. Men nå står han overfor et vanskelig partnervalg.