Meningsmålerne, velgerne og samtlige partier. Alle er tapere i det britiske valget.

LONDON (Aftenposten): Regjeringen mistet flertallet, Labour er i opposisjon ved tredje valg på rad, ytre høyre er blitt utradert og skotske nasjonalister er blitt halvert.

Taperne er mange og vinnerne få etter valget i Storbritannia.

Hele valget kom i stand fordi statsminister Theresa May ville øke De konservatives flertall i Underhuset før de vanskelige Brexit-forhandlingene med EU begynner, men ingenting gikk som det skulle.

Etter en lang og dramatisk valgnatt står Storbritannia igjen med mange tapere og få klare vinnere.

1. De konservative

Nedturen var aller størst for de konservative som mister flertallet i parlamentet. Mays beslutning om å skrive ut nyvalg, vil gå inn i historiebøkene som en tabbe av de sjeldne.

– Mays strategi har feilet fullstendig. Hun trodde at valget skulle bli en kroning av hennes lederskap, og at hun skulle fremstå som den uangripelige lederen for nasjonen. Isteden kan dette oppfattes som mistillit fra folket, fremholder Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg.

Samtidig er tilbakegangen et paradoks siden over 40 prosent av velgerne stemte på de konservative – en fremgang fra forrige valg – men Labours fremgang var betydelig større, og regjeringspartiet får altså færre representanter enn ved forrige valg.

Bratberg mener De konservative svekkes på flere ulike måter.

• De konservative har en historisk tradisjon for sterk og stabil regjeringsmakt, men havner nå i en ubekvem situasjon med mindretallsregjering.
• Det vil bli vanskeligere for partiet å gjennomføre programmet sitt hvis det må inngå kompromisser med andre partier for å beholde regjeringsmakten.
• Partiet får svakere kort på hånden når det skal forhandle med EU om Brexit.

Les også

Aftenposten mener: Theresa Mays selvskudd

2. Valgtrøtte briter

Enkelte snakker om at britene kan bli nødt til å arrangere enda et valg ganske snart for å skape en styringsdyktig situasjon i parlamentet. Det vil i så fall bli fjerde gang velgertrøtte briter går til urnene på litt over to år.

I stedet for å stille med en sterk hånd i forhandlingene med EU, er det britiske politiske landskapet nå oppsplittet. Det gjør EUs allerede sterke forhandlingsposisjon enda bedre. De to partene skal blant annet bli enige om et skilsmisseoppgjør som kan ende med å koste Storbritannia dyrt.

Storbritannia har allerede dårlig tid på seg. Utmeldingsmekanismen ble formelt utløst i mars og en skilsmisseavtale må i utgangspunktet være på plass innen to år.

De konservatives tilbakegang kan imidlertid bli til en seier for dem som ønsker seg et fortsatt tett forhold til EU. May har konsekvent ønsket en hard Brexit der Storbritannia bryter tydelig med EU.

– Valgresultatet kan tolkes som at vesentlige deler av velgermassen har sagt nei til den linjen. Mye tyder på at mange velgere som stemte for at landet skulle forbli i EU, nå har gått til Labour. Det kan bety at det blir en mer tverrpolitisk linje i forhandlingene med Brussel med en mykere og mer diplomatisk tilnærming, sier Bratberg.

• LES OGSÅ: Én by kan skilte med 107 Michelin-restauranter, en annen med at det er lett å sparke folk. Her er byene som vil tjene seg rike på Brexit.

3. Liberaldemokratene

Liberaldemokratene gikk på et katastroferesultat med bare åtte seter ved forrige valg etter at de hadde sittet i koalisjonsregjering med De konservative i fem år.

Fordi partiet er et av de mest EU-vennlige i britisk politikk, hadde mange ventet at de ville få en kraftig opptur etter folkeavstemningen i fjor og at EU-tilhengerne ville strømme til dem. Det har de ikke gjort.

Partiet går noe frem i antall seter, men er langt unna den oppslutningen de hadde i glansdagene. Løftet om å avholde en ny folkeavstemning om EU-medlemskap ser ikke ut til å ha vært veldig effektivt. En av partiets største profiler, Nick Clegg, har mistet setet sitt.

4. Ytre høyre

UK Independence Party var en viktig pådriver for å få i stand en folkeavstemning om EU-medlemskap og var med på å sikre Leave-leiren flertall i juni i fjor, men nå har luften gått fullstendig ut av ballongen.

Mens de ved valget i 2015 fikk 12,7 prosent av stemmene, har oppslutningen nå rast helt ned til 1,8 prosent.

– Det hele er ganske merkelig. Vi er et politisk parti som har oppnådd noe utrolig, og så blir vi sendt på dør som om vi ikke betyr noen ting, sa Sid Pepper, parlamentskandidat for UKIP i Mansfield, til Aftenposten før valget.

5. De skotske nasjonalistene

Scottish National Party er én av de største taperne. Etter forrige valg dominerte de Skottland fullstendig og kontrollerte 54 av de 59 valgkretsene i landet. Ved dette valget endte de opp med 35. Flere av de mest profilerte politikerne, blant annet mannen som ledet dem i parlamentet, ble vraket av velgerne.

Partiet ønsker seg skotsk uavhengighet og har gått til valg på å avholde en ny folkeavstemning om dette spørsmålet. Nå sier politikere i partiet at de ser at mange velgere stemte imot dem nettopp fordi de ikke vi ha en ny folkeavstemning. Det kan legge lokk på denne diskusjonen, i alle fall på kort sikt.

6. Labour

Partiet feirer fremgangen. Valgkampen til den radikale lederen Jeremy Corbyn, en mann som på forhånd ble stemplet som uvalgbar, har imponert mange.

Samtidig er dette det tredje valget på rad der De konservative blir største parti og tar fatt på jobben med å danne regjering. Og selv om de gikk tilbake, fikk toryene fortsatt 58 flere seter enn Labour. Partiet må dermed belage seg på nye år i opposisjon.

– Ingen har vunnet dette valget, sa John McDonnell, finanspolitisk talsmann i Labour og en av Corbyns nærmeste, til BBC.

Internt i Labours parlamentsgruppe har det vært mye misnøye med partilederen, og enkelte har spekulert i om partiet går mot en splitt. Corbyn ville ikke svare på om han vil gå av i et intervju med BBC fredag morgen.

• LES OGSÅ: 85 prosent liker euroen, 90 prosent er for fri flyt av folk. Britenes nærmeste naboer elsker fortsatt EU.

7. Meningsmålerne

De som laget prognoser og meningsmålinger før det britiske valget, hadde heller ingen god natt. Med unntak av YouGov trodde det massive flertallet av prognosemakere at De konservative ville øke majoriteten sin i parlamentet markant. I stedet gikk partiet altså tilbake.

Mange av meningsmålerne anslo også at De konservative ville slå Labour klart og at gapet kunne bli så stort som 10 til 13 prosentpoeng.

Det endelige valgresultatet viser at De konservative fikk 42,4 prosent, mens Labour fikk 40,0 – et gap på bare 2,4 prosentpoeng.