Historiker mener at Trump er den første amerikanske tsaren. Nå møter han en annen hårsår og autoritær keiser.
Her er fire store utfordringer som gjør det vanskelig for Donald Trump og Vladimir Putin å samarbeide.
I slutten av denne uken skal Trump og Putin møte hverandre på sidelinjen under G-20 møtet i Tyskland.
I den amerikanske presidentvalgkampen lovpriste Donald Trump Putin med jevne mellomrom. Årsaken er at Trump ønsker – og er – den første amerikanske tsaren, hevder den kjente britiske historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore.
– Det Trump beundrer i Putin er hentet fra tsarene: en autokrat som balanserer ulike interesser, sier Montefiore.
Han peker på at Trump regjerer med et direkte forhold til statsrådene basert på personlige relasjoner, og at han har tatt med seg familien inn i styret av landet.
Det står i sterk kontrast til forgjengeren Barack Obama, som var strengt legalistisk.
Vil kurtisere Putin
Montefiore har skrevet flere dokumentarbøker, blant annet Potemkin, Jerusalem og Stalin. Hans siste bok Dynastiet Romanov kom nylig i norsk utgave.
Den britiske forfatteren spår at Trump vil forsøke å kurtisere Putin.
– Trump er den intense og lidenskapelig gutten, mens Putin er den vakre og kalde kvinnen. Trump vil rase mot ham – Putin trekker seg tilbake – men det ender etter hvert med en bromance.
Han tror imidlertid at en eventuell allianse mellom de to presidentene vil bli kortlivet, og at det kan ende med full kræsj. Den prisbelønte forfatteren ser følgende problemer for en mulig allianse:
1. Samarbeid for å stoppe terrorisme er ikke nok.
Trump har fremholdt at det er viktig å samarbeide med Russland for å stoppe terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) i Irak og Syria. Samtidig mener han at Iran er én av USAs verste fiender. Det skaper problemer:
– Ved å støtte Russland – og dermed regimet til president Bashar al-Assad i Syria – vil Trump bidra til å styrke Iran og presteregimets posisjon i regionen, sier Montefiore.
Russland støtter Syria militært, og eksperter mener at det er den viktigste årsaken til at Assads regime har klart å overleve. Samtidig er Iran en viktig alliert for Syria. Landet har også fått stor innflytelse over myndighetene i nabolandet Irak.
– Iran er mye viktigere enn IS. Iran har ikke vært så mektig siden middelalderen. Vi ser konturene av et iransk imperium, og det er en stor trussel mot USA.
2. Holdningen til islam er svært forskjellig.
Trump snakker hele tiden om «radikal islamsk terrorisme».
– Presidents rådgiver Steve Bannon er besatt av frykten for jihad og islam. Det har nok smittet over på Trump.
9,4 millioner russere er muslimer, og islam er Russlands nest største religion. Putin snakker aldri om «islamsk terrorisme» – han fordømmer alltid kun terrorisme.
– Putin angriper aldri islam fordi det er viktig for å holde landet sammen. Russland har store islamske republikker slik som Dagestan, Tatarstan og Tsjetsjenia. For eksempel har Tsjetsjenia potensial til å sprenge hele landet.
3. Putins politikk er å undergrave USAs dominans i verden.
Den russiske presidenten har gjentatte ganger uttalt at han ønsker en multipolar verden med flere stormakter, og at han hans mål er å få slutt på USAs eneherredømme.
Amerikanske sikkerhetstjenester har konkludert med at Russland forsøkte å påvirke den amerikanske valgkampen. Det gjorde de blant annet ved å hacke Demokratene og lekke pinlige avsløringer om Hillary Clintons kampanje. De spredte også store mengder falske nyheter, ifølge blant andre FBI og CIA.
Det står også i rapporten at russerne foretrakk Trump, og at de forsøkte å hindre Clinton i å vinne.
– Putin var overbevist om at Clinton ville vinne, men han ville svekke henne så mye som mulig. At Trump ble valgt, er den største suksessen i de russisk etterretningstjenestenes historie.
Montefiore peker på at Putin aldri hadde trodd at Trump kunne vinne over eliten i USA.
– Alle russiske og sovjetiske ledere har ment at vestlige valg ikke er reelle og at det viktigste ikke er hvem som stemmer, men hvem som teller stemmene, slik Stalin sa.
Putin ser på vestlig demokrati med menneskerettigheter og valg som staffasje som vestlige ledere kan pynte seg med, men at de i virkeligheten er like korrupte og hyklerske som russiske ledere.
– Den russiske presidenten mener at en sterk leder kan utøve folkets vilje like mye som en valgt politiker, og han har litt rett. Putin er populær, slik også tsarene var det.
- Her forteller A-magasinet historien om Trump: Hvordan kunne en skruppelløs rikmannssønn bli president?
4. De to statslederne har store personlige ulikheter
Mens Trump er skjødesløs, lider av munndiaré, sjelden tenker over saken før han handler og har lav impulskontroll – hevder Montefiore – er Putin forsiktig, kontrollert og kald.
– Hans eksistens avhenger av at han gjør alt korrekt. Miljøet i Kreml og Russland er mye tøffere enn i Washington, sier historikeren og peker på at russiske ledere alltid har måttet kjempe for å overleve.
Av russiske ledere som er blitt veltet, er det kun tsar Nikolas II som ble kastet av folket i en revolusjon. Alle de andre ble kastet i palasskupp.
– Så fort tsaren har kontroll over sikkerhetsapparatet – slik Putin har nå – er det svært vanskelig for folket å bli kvitt dem.
Putin har fått den amerikanske presidenten han drømte om, men det vil også bli et problem for den russiske presidenten, tror Montefiore.
– Putin har vunnet mye på å være uforutsigbar og bryte de internasjonale spillereglene, blant annet ved å invadere og annektere den ukrainske halvøya Krim. Nå står han overfor Trump, som er hensynsløs, skjødesløs og uforutsigbar – og like ivrig til å utfordre reglene som også har beskyttet Russland.
- Hvorfor er Putin så populær? -Skjønner du ikke det, skjønner du ingen verdens ting.
- Har du mistet kontrollen over hvilke forbindelser Trumps betrodde menn har hatt til Russland? Her får du oversikten:
