Verden

Den hellige høyden som splitter Jerusalem

På et platå på i underkant av 150.000 kvadratmeter ligger flere av de helligste stedene i både jødedommen og islam.

På Tempelhøyden/Haram al-Sharif ligger jødiske og muslimske helligdommer side om side: Klippedomen med den karakteristiske gullkuppelen, Al-Aqsa-moskeen og Klagemuren.
  • Sofie Gran Aspunvik

Uenighet om hvem som skal ha rett til å be på Tempelhøyden, som den kalles blant jøder – Haram al-Sharif blant muslimer – har flere ganger bidratt til å øke voldsnivået i Jerusalem.

Et eldgammelt religiøst forbud hindrer egentlig jøder fra å oppsøke toppen av høyden, der to av muslimenes viktigste bygninger befinner seg: Al-Aqsa-moskeen og Klippemoskeen.

Al Aqsa-moskeen er det tredje helligste stedet i islam, mens Klippedomen er bygget på stedet der muslimene mener at profeten Mohammed foretok sin himmelreise.

Opplever du konflikten mellom Israel og palestinerne som forvirrende? Få den historiske oversikten du trenger her:

Les også

Hundreårskrigen

«Det aller helligste»

Det jødiske forbudet mot å oppsøke Tempelhøyden hadde opprinnelig som mål å sikre at ingen forkludret restene av «det aller helligste»: Det innerste rommet i det første tempelet, som ifølge jødisk tro huset de to steintavlene med Guds ti bud.

Dette tempelet ble angivelig reist av Kong Salomo og ødelagt i 587 f. Kr. og skal ha ligget omtrent der hvor Klippedomen i dag ruver med sin gullfargede kuppel. Dessuten var dette stedet der Abraham, ifølge jødene, ville ofre sinn sønn Isak.

Da staten Israel ble opprettet i 1948, fikk israelerne styrerett over Vest-Jerusalem. Tempelhøyden ligger i øst og havnet under jordansk kontroll i krigen som fulgte opprettelsen av staten Israel. Siden da har muslimene fått beholde kontrollen over høyden, til tross for at Israel erobret Øst-Jerusalem i 1967.

— Truer helligdommene

Stadig flere jøder trosser forbudet mot å oppsøke Tempelhøyden, og prominente israelere har tatt til orde for å oppheve det. Det faller ikke i god jord hos palestinerne, som frykter at det vil true de muslimske helligdommene.

Spørsmålet om hvem som skal ha rett til å be på det hellige platået i gamlebyen i Jerusalem, er i realiteten blitt til et betent spørsmål om eierskap.

Les også:

Les også:

Les også

  1. Israelske rakettangrep mot Gaza-stripen.

  2. Disse drapene på israelere kan utløse ny hevnspiral

  3. Palestinere utestenges fra gamlebyen i Jerusalem