Verden

I dag møtes de for å diskutere overvåkingsskandalen. Hvor mye visste egentlig Israel?

I dag møtes Israel og Frankrike for å diskutere avsløringen om at politikere, journalister og menneskerettighetsaktivister har vært mål for det israelske spionvareprogrammet Pegasus. Bildet viser Frankrikes president Emmanuel Macron og den israelske forsvarsministeren Benny Gantz i 2020.

De hadde åpenbart kjennskap til dette, skriver israelsk avis. Trolig visste de noe, sier ekspert. Israel selv avviser.

  • Ingrid Elida Karo Johansen
    Journalist

Hva har Emmanuel Macron, Marokkos konge Muhammed VI og 180 journalister til felles?

Sammen med 50.000 andre har de telefonnumre som angivelig overvåkes av det israelske spionprogrammet Pegasus. Det avslørte et internasjonalt graveprosjekt forrige uke.

Pegasus kan brukes til å overvåke all kommunikasjon fra en smarttelefon. Programmet tar opp samtaler, leser meldinger, sjekker kalenderen og kan skru på kameraet.

Avsløringen har derfor skapt sterke reaksjoner. Mandag krevde Amnesty International et midlertidig forbud mot salg av overvåkingsteknologi. To dager senere sa fire amerikanske kongressmenn at selskapet bak programmet bør svartelistes.

Også Frankrikes Emmanuel Macron reagerer. Selv har han skiftet både mobil og telefonnummer. Torsdag kalte han inn det franske sikkerhetsrådet til hastemøte.

Macron skal også ha ringt Israels statsminister Naftali Bennett. Han ville forsikre seg om at Israel «etterforsker ordentlig».

Og i dag, onsdag, skal Israels og Frankrikes forsvarsministre møtes i Paris. De skal blant annet snakke om Pegasus-avsløringene.

Emmanuel Macron og en rekke andre franske politikere og journalister skal ha vært mål for overvåking.

Hva visste staten?

Den israelske avisen Haaretz avdekket forrige uke en sammenheng mellom hvilke land Israels tidligere statsminister Benjamin Netanyahu besøkte og hvilke land som fikk tilgang til Pegasus, ifølge NTB.

Staten skal ha promotert israelske cybervåpen-selskaper til ulike stater, skriver avisen. Det gjaldt også udemokratiske land. Tanken var å styrke diplomatiske forhold. Først og fremst var det Pegasus de forsøkte å selge.

«Der Netanyahu gikk, fulgte NSO etter», skriver avisen. NSO er selskapet som har utviklet og eier Pegasus.

I juli 2017 var Indias statsminister Nerandra Modi på besøk i Israel. Da florerte bilder av Modi og Netanyahu som badet i Middelhavet i mediene. På samme tid dukket de første indiske telefonene opp på listen for overvåking av NSO.

Et annet eksempel er Ungarn. Der dukket det første nummeret opp samme dag som Netanyahu var på besøk i landet.

Tidligere har Haaretz skrevet at Israel har oppfordret NSO til å selge programvaren til golfstatene.

Også Financial Times skriver at «selskapet har en sterk støtte fra Israels juridiske og politiske miljøer». NSO er også blitt brukt som et diplomatisk kort i møte med blant annet Saudi-Arabia, skriver de.

Avisenes konklusjon er altså denne: Israel hadde åpenbart kjennskap til hvem selskapets kunder var. De hadde også innflytelse i salget.

Ungarn er ett av landene som skal ha vært kunder av overvåkingsprogrammet Pegasus. Den israelske avisen Haaretz mener Netanyahu har spilt en rolle i salget av programmet.

Må ha fått klarsignal

– Vi vet alle at denne typen salg må klargjøres av Forsvarsdepartementet, sier Dhalia Scheindlin over telefon fra Tel Aviv til Aftenposten.

Scheindlin er en anerkjent israelsk analytiker. Hun er skribent for The Guardian og en rekke internasjonale medier.

Hun presiserer at hun ikke vet nøyaktig hvem i staten som avgjør hvem som får kjøpe overvåking.

Det israelske forsvarsdepartementer bekrefter overfor Aftenposten at myndighetene skriver ut lisenser til selskaper som ønsker å selge cyber-våpen til stater. Overvåking skal derimot kun brukes til å bekjempe kriminalitet og terror. De skriver også at Israel ikke har tilgang til informasjonen som NSO har samlet inn. Se hele svaret i faktaboks.

Dhalia Scheindlin er en israelsk politisk analytiker med bakgrunn fra Harvard University og Tel Aviv University.

Symbolske reaksjoner

Israelske myndigheter benekter at det er en sammenheng mellom staten og overvåkingsselskapet.

De skal nå undersøke anklagene mot NSO.

– Når de har fullført gjennomgangen, vil vi kreve å få se resultatet for å vurdere om noe skal gjøres, sa Ram Ben Barak. Han leder forsvars- og utenrikskomiteen i nasjonalforsamlingen Knesset.

Deretter skal Knesset vurdere om staten skal stramme inn reglene for eksport av overvåking.

Scheindlin, den israelske analytikeren, tror disse reaksjonene først og fremst er symbolske.

– Så du tror ikke myndighetene vil endre retningslinjene for salg av overvåking?

– For å være helt ærlig: Neppe. Overvåkingsindustrien er for lukrativ til at de kan slå for hardt ned på det, sier hun og fortsetter:

– Sannsynligvis kommer de til å tenke gjennom måter å slippe å havne i en lik situasjon igjen. Innstramningene blir minimale, men nok til at de kan si: «Se vi har gjort endringer i lovverket». Selv om en industri ikke ser bra ut i utlandet, er ikke det alltid nok til at det skjer en vesentlig endring.

Les også

  1. Israelsk spionvareprogram har overvåket aktivister, journalister og advokater – vekker sterke reaksjoner

Les mer om

  1. Israel
  2. Emmanuel Macron
  3. Amnesty International
  4. Overvåkning