Verden

Norske redningshelter i gresk tragedie

  • I Hellas: Simen Granviken
  • Hvem er dere? Hvem er dere? Tyrkiske? Greske? Kan jeg takke dere? Tårene presser seg frem hos 26 år gamle Jangiman. Båtmarerittet er over. Midt på havet. Nå står politimannen Robin Lindberg fra Øst-Finnmark og holder hennes lille sønn.

De er bittesmå lysende menneskefigurer når vi ser dem først. Det varmesøkende kameraet viser at de vrir seg urolig. Gummibåten de sitter i, har stanset fullstendig. Nattemørket er i ferd å bryte.

— De har drevet lenge. Jeg vil vi skal gå nærmere. Jeg vil at vi skal ta dem opp.

Politioperasjonssjefen fra Helgelandskysten ser på skipsføreren fra Farsund. 4000 hestekrefter våkner til liv. Det knitrer over skipsradioen. På akterdekket romsteres det med tørrdrakter, samband og redningsvester. Innerst mot kroppene er det også vester. De er skuddsikre. Håndvåpen blir satt på hoften.

SIKKERHET: Etter flere timer i havet mellom Tyrkia og Hellas er det over. Syriske Jangiman og de 40 andre i gummibåten hun reiste med blir i morgentimene tatt om bord i «Peter Henry von Koss». Politimannen Robin Lindberg fra Øst-Finnmark kan rekke henne sønnen Jon. Redningsseksapets Helge Reppe fra Trondheim og Andreas Johannesen til venstre Helter i middelhavet Foto: Jan T. Espedal

Vintertrafikk

«Peter Henry von Koss» er på nattpatrulje ved Schengens yttergrense i Egeerhavet. Fire nautiske mil østover ligger Tyrkia, i vest ser vi lysene fra den greske ferieøya Lesbos.

Annenhver flyktning som kom sjøveien til Europa i fjor – og det var nesten en million – passerte i dette farvannet.

Trafikken har ikke avtatt med vinteren. 101.906 personer har på årets første syv uker tatt seg sjøveien til Hellas, nesten 60.000 av disse inn til strendene på Lesbos.

— Oppdraget er grensekontroll. Det å berge liv blir den sentrale delen av oppdraget. Men vi har også stoppet ganske mange fasilitatorer. Menneskesmuglere. Det føles også svært tilfredsstillende, sier styrkesjef Tom Giertsen.

ØYNE I NATTEN: Styrkesjef Tom Giertsen leder for tiden den norske redningsinnsatsen i operasjon Poseidon. NK og politikollega Anne Mari fra Oslo er nede for sin tredje tørn. - Inntrykkene er mange og sterke, men det er veldig godt å være tilbake igjen, sier hun. Redningsselskapets styrmann, Andreas Johannesen fra Mosjøen, er førstereis i Middelhavet. - Jeg vet ikke helt hva som venter, men regner med det vil sette spor, sier han. Helter i middelhavet Foto: Jan T. Espedal

Helter

Det var mange som trakk på smilebåndet da statsminister Erna Solberg i fjor annonserte at Norge skulle sende en liten redningsskøyte for å bistå i den eskalerende flyktningkrisen i Middelhavet.

Det var mange som ble rasende også. Som mente det var hårreisende at Redningsselskapet «skulle redde utlendinger i stedet for nordmenn». Noen av disse sa opp medlemskapet sitt.

Nå har det forstummet i begge leire.

LYSPUNKT: En bamse og et smil gjør underverker på fordekket til "Peter Henry von Koss". Maskinist, medic og dykker Helge Reppe (41) fra Trondheim er på sitt første oppdrag i Middelhavet, men har lang internasjonal erfaring med hjelpearbeid. - Som småbarnsfar selv er det sterkt å se alle barna som nå kommer med båtene, sier han. Foto: Jan T. Espedal

Siden i sommer har «Peter Henry von Koss» vært i sentrum for den største flyktningkatastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Mannskapene fra politiet og Redningsselskapet er helter på Lesbos.

De har reddet om bord 2268 havarerte båtflyktninger. Over 2000 gummibåter er tauet i sikkerhet, mens nesten 20.000 personer er sikret og observert trygt i land.

— Vi er jo ikke ukjent med å redde folk fra sjøen, men det som skjer her nede, finnes ikke noe annet sted i verden. Det er enorme mengder, sier skipsfører Jarl Pedersen.

EUROPA: Svært få av de syriske båtflyktningene har noen gang sett havet. Lettelsen over å ha klart overfarten må konkurrere usikkerheten som nå venter. Syriske er Jangiman (27), søsteren Nesrin (28) og barna rømte byen Afrin, rett nord for Aleppo. Nå håper de på en fremtid i Europa. Foto: Jan T. Espedal

Redningen

Vi har sett dem gjennom hele natten. Båt etter båt har summet forbi oss i mørket, uvitende om at mannskapet fra Norge har voktet over dem med varmesøkende kameraer og kraftige nattkikkerter til de har nådd land.

Men denne ene ligger stille. På avstand hører vi ropene. Det blåses i redningsfløyter. Et barn løftes opp.

Politikvinnen Anne Marie Bruu står på fordekket og gransker gummibåten. Det er tredje gang hun er her nede. Noen ganger blir nordmennene møtt med våpen. Det kommer et klarsignal over sambandet fra styrehuset.

— Sitt ned. Det går bra. Dere skal om bord. Sitt ned.

- Ta kosen etterpå

Barn gråter. De voksne er slitne og usikre. Er de på riktig side av grensen? Uroen i båten øker i det vi nærmer oss. Anne Marie Bruu og politikollega Robin Lindberg er svært tydelige og direkte.

— Vi kan skape mye ro med skarp stemme. Først gjelder det å få alle trygt om bord, så får vi heller ta kosen etterpå, forklarer Bruu senere.

I båten sitter to familiegrupper fra den syriske byen Afrin, rett nord for Aleppo, i båten. En etter en blir de velkledde kurderne løftet opp i sikkerhet. Alle blir ransaket og ført frem på fordekket på den norske redningsskøyten.

Nesten sist kommer 55 år gamle Zoidom

— Norge? Norge! Det er bra, men vi skal til Tyskland.

VEIEN VIDERE: Med europeisk jord under beina kan Jangiman, mannen Kamran Cherco og guttene Cuno og Jon tenke på fortsettelsen. Foto: Jan T. Espedal

Reddet til mer usikkerhet

Bare i år har over 400 mennesker druknet i forsøket på å nå Hellas. Om bord stiger stemningen i det kursen settes for Lesbos. Skarp stemme er byttet med lettelse, omsorg og latter. De minste får en bamse å holde i.

— Åhh, jeg har vært så redd. Men nå er det over, sier 27 år gamle Jangiman. Sjøsyk og utslitt. Tilsynelatende lettet tar hun et godt tak rundt de to små guttene sine.

Mange har aldri sett havet før. Premien for å risikere livet i en overfylt gummibåt over fra Tyrkia er mulighet til å spasere om bord i turistfergen til fastlandet - og EU - om et døgn.

Nyhetene om kaoset og de stengte grensene mot Makedonia har ikke nådd hit.

BARN: Det er barna og mødrene deres som nå fyller gummibåtene i Middelhavet. Anne Marie Bruu fra Oslo politidistrikt har et godt tak rudnt tre år gamle Hysm. Foto: Jan T. Espedal

Gjør en forskjell

For mannskapene om bord i «Peter Henry von Koss» ble nattevakten en udelt positiv opplevelse denne gang.

— Dette kommer ikke til å ta slutt med det første, men vi kan ikke løse problemene her nede på sjøen. På vår vakt må vi sørge for at det går bra med «våre» båtmigranter. Så får storpolitikken gjøre noe med helheten.

Styrkesjefen Tom Giertsen gnir seg i øynene etter en lang natt.

10 menn, 14 kvinner og 17 barn er hentet opp og fraktet til land. Den yngste på fordekket denne morgenen var bare syv måneder. Det var Jon.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa