Verden

Tror Kinas innflytelse kan øke med Trump som USAs leder

Kan Trump-æraen gi Kina muligheten til å utvikle seg til en fullverdig supermakt som etter hvert overtar USAs verdensledende rolle?

Den kinesiske eksperten Yan Xuetong mener Kina kan øke sin makt og innflytelse mens Donald Trump er USAs president. Her er dekanen ved Tsinghua-universitetets institutt for internasjonale studier fotograftert i Davos for fem år siden. VIRGINIA MAYO/AP/NTB scanpix

  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

Beijing har i alle fall allerede begynt å fylle det som kan kalles lederskaps-tomrommet etter Washington som nå er i ferd med å utvikle under den nye presidenten, mener dekan Yan Xuetong ved institutt for internasjonale relasjoner ved Tsinghua-universitetet i Beijing.

I en kronikk i The New York Times påpeker Yan at lederne Trump og Xi faktisk har nokså like visjoner for sine land: Mens USAs president som kjent vil Make America Great Again, forkynner Kinas parti- og statssjef at hans kinesiske drøm innebærer en omfattende foryngelse, eller fornyelse, av den kinesiske nasjon.

  • Visjoner om å vinne tilbake posisjonen som Midtens rike: Her går den nye silkeveien til Europa

Slagordene har samme innhold, ifølge Yan, hver av lederne ønsker å uttrykke at landet har vært preget av forfall og at han nå skal sørge for at det får tilbake sin topp-posisjon i verden.

Ikke så overraskende mener den kinesiske eksperten at i en kamp bare én kan vinne, er det Kina som nå ligger an til å lykkes.

For mens USA med handelskrig, militære forpostfektninger i Sør-Kinahavet eller andre diplomatiske kriser kan påføre Kinas fremvekst midlertidige tilbakeslag, vil de nærmeste årene først og fremst gi nye muligheter for Beijing, ifølge professoren. Han oppfordrer sitt lands ledere til å svare på Trumps America First ved å åpne seg mer for verden, både økonomisk og politisk.

Donald Trump har utfordret Ett-Kina-prinsippet og presidentens utenriksminister har sammen med talsmannen for Det hvite hus antydet at USA kan komme til å hindre kinesernes adgang til øyer i det omstridte Sør-Kinahavet. PABLO M. MONSIVAIS/AP/NTB scanpix

Yan mener Beijing kan styrke sin makt og internasjonale renommé blant annet med disse fire virkemidlene:

1. Mer handel:

Uansett hvor mye Trump ønsker å hindre frihandels- kreftene, kommer globaliseringen til å fortsette. På World Economic Forum i Davos i januar understreket Xi Jinping at Kina fortsatt vil arbeide for globalisering og frihandel. Ved at den store Trans-Pacific Partnership (TPP) nå er skrotet av USA, får Beijing en sjanse til å styrke sin posisjon som Øst-Asias økonomiske leder ved hjelp av egne initiativ og avtaler som kan fremme frihandel i regionen.

Xi Jinping i Davos i januar. Kina anbefaler mer frihandel mens Donald Trumps USA vil ha mindre. MICHEL EULER/AP/NTB scanpix

Professor Yans oppfatning synes her å få støtte fra fem avtroppende amerikanske ambassadører til asiatiske land. I et åpent brev til den amerikanske Kongressen skriver diplomatene at fremtidige generasjoner kan komme til å se på Trumps avvisning av TPP «som det øyeblikk da Amerika besluttet å si fra seg sitt lederskap i denne del av verden til andre og akseptere en mindre rolle».

Uten å nevne Xi Jinpings navn direkte skriver ambassadørene også at Trumps avgjørelse gir «grunn til feiring blant dem som mener Asia er for asiater og er tilhengere av statskapitalisme.»

2. Gjøre naboer til allierte:

Professor Yan mener det kinesiske lederskapet bør vise vilje til å inngå formelle militære allianser med naboer som Filippinene, Malaysia og Thailand. Dette ville gjøre det svært vanskelig for USA å utkjempe en «potensiell krig» i Taiwan-stredet, mener Yan, som ser en slik militær konflikt som «en svært reell mulighet», gitt Trumps utfordring av Ett-Kina-prinsippet.

Også hvis Trumps regjering skal følge opp sine utspill om å begrense Kinas handlingsrom i Sør-Kinahavet, vil USA trenge støtte fra sine nåværende allierte og venner i Asia. Blant dem er land som ikke minst etter TPP-skrotingen nå i økende grad finner grunn til å sette spørsmålstegn ved den nye presidentens strategiske disposisjoner og viser tegn til å ville nærme seg Kina.

Folk i Cincinnati demonstrerer mot president Donald Trumps innvandringsstopp fra syv muslimske land og mot bygging av muren på Mexico-grensen. John Minchillo / TT / NTB Scanpix

I 2016 klarte kineserne å vende tapet for USAs allierte Filippinene i den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag til en diplomatisk triumf. Under president Rodrigo Dutertes besøk i Beijing uttalte han at Manila i fremtiden ville ha mer nytte av et nært forhold til Kina enn til USA.

Filippinenes president Rodrigo Duterte kritiserer USA og roser Kina. JØRGEN LOHNE

Også Vietnam og Malaysia, landene som hadde mest å vinne på TPP og er Kinas motstandere i strid om rettigheter i Sør-Kinahavet, har begge den siste tiden vist vilje til å bedre forholdet til sin store nabo og avgjørende viktige handelspartner.

3. Åpnere innvandringspolitikk

Mens verden reagerer med vantro og forferdelse mot Trumps innvandringsstopp og murbygging på Mexico-grensen, bør Kina åpne for mer immigrasjon, mener professor Yan.

Trumps angrep mot det liberale samfunn kan komme til å drive talentfulle amerikanere ut av hjemlandet. Samtidig vil kvalifisert arbeidskraft fra alle verdenshjørner nå i økende grad begynne å se til andre land enn USA når de planlegger å emigrere for å bedre sine kår. For noen av dem kan et Kina som nå satser stort på høyteknologi, bli et alternativ.

Ved hjelp av en mer åpen innvandringspolitikk kan Midtens rike dermed både ekspandere økonomisk og styrke sin internasjonale, moralske anseelse – samtidig som USAs soft power-overtak blir mindre.

4. Klima og miljø

Beijing er avgjort i posisjon til å ta en verdensledende rolle når det gjelder miljøpolitikk, etter at USA nå har fått en president som er fiendtlig innstilt til klimaavtalene.

Kinas store satsing på særlig vind- og solkraft den neste femårsperioden vitner om troverdighet på dette området.

Tro på atomvåpen-avskrekkingen vil fungere

Professor Yan Xuetong mener det er uunngåelig at forholdet mellom Kina og USA vil bli dårligere med Donald Trump i Det hvite hus. Gjensidig atomvåpen-avskrekking vil nok forhindre åpen krig, «men konfrontasjon vil bli kjernen i de to gigantenes forbindelser i overskuelig fremtid».

En annen av Kinas og Tsinghuas eksperter på internasjonale relasjoner, Zhao Hai, ser ikke at Kina har grunn til å frykte at et anstrengt forhold skal utvikle seg til krig med verdens i særklasse største militærmakt.

– Det er nok snarere amerikanerne selv som kan ha grunn til å frykte hva deres president kan finne på, sier Zhao til Aftenposten.

Forskeren ved eliteuniversitetets institutt for strategiske studier mener likevel Kina bør følge utviklingen med stor vaktsomhet og kanskje en viss uro.

– Trolig får vi nå en periode med økende forvirring om hva som egentlig er president Trumps politikk, noe som vil gjøre forholdet mellom USA og Kina adskillig mer turbulent og preget av mistro. Men så vil det komme forhandlinger som fører til kompromisser og trolig også oppklarende møter mellom de to landenes presidenter. Til sist vil forholdet igjen bygge på erkjennelsen av at verdensordenen trenger omforente globale løsninger, spår Zhao:

– Den nye amerikanske presidenten og hans team vil erkjenne at USA og Kina er nødt til å samarbeide og ikke har noe å tjene på å utfordre hverandre.

Tror ikke på krig i vår tid

Chen Liu tror det blir mer konflikt, men aldri krig mellom USA og Kina. JØRGEN LOHNE

– Krig er ikke noe alternativ i det 21. århundre, sier Chen Liu (20), som jeg møter i det kalde vintersolskinnet utenfor universitetsbygningene.

Ingeniørstudenten sykler over Tsinghuas store område med sin svarte trillekoffert på slep, og har litt hastverk. Han må sørge for å rekke bussen som skal bringe ham hjem til mor og far i Hengshui i Hebei i forbindelse med årets viktigste familiefest: Kinesisk nyttår, eller Vår-festen.

– Det kan nok bli konflikter av forskjellige slag, men hverken USA eller Kina ønsker at det skal utvikle seg til krigshandlinger, tror den optimistiske ungdommen.

Mener det er viktig at Kina ikke firer på prinsipper

Su Biao (42) ler høyt da jeg spør om han frykter krig med Donald Trumps USA:

– Nei! Det kommer aldri til å skje, sier finansmannen fra Kunming i Yunnan-provinser, og rister på hodet.

Han har tatt med kona Yang Ying (40) og deres datter at Su Xie Yang (12) til Beijing for å feire Hanens år, og benytter anledningen til å se seg om på et feriestille Tsinghua, der de nok håper at datteren senere skal kunne studere.

Su Biao mener det er helt utelukket at det blir krig mellom USA og Kina, mens kona Yang Ying innrømmer at hun er litt engstelig. JØRGEN LOHNE

Yang Ying ler ikke sammen med ektemannen. Høyskolelektoren i politisk økonomi ser alvorlig ut idet hun innrømmer at hun iblant er redd for hva en usikker fremtid vil bringe.

– For Kina er det nå viktig å holde på sine prinsipper, og ikke fire i Taiwan-spørsmålet, for eksempel, sier hun.

Økonomen Su Biao avslører at han på sett og vis har en viss sans for Donald Trump.

– Han er forretningsmann, ikke politiker. Nettopp derfor tror jeg han kan bli en av USAs mest fremragende presidenter noensinne – på det økonomiske området. Samtidig er det nok klart at han vil gjøre det han kan for å lage vansker for Kina, ikke minst når det gjelder handel, sier Su ettertenksomt.

– Men ikke slik at det blir direkte farlig, legger han til.


Facebook.com/jorgenlohne

twitter.com/jorgenlohne

jl@ap.no

Les mer om

  1. Kina
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Klima
  5. Xi Jinping

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Beijing: Tukling med ett-Kina-prinsippet kan ramme freden

  2. VERDEN

    Xi Jinping er storfornøyd: Hans "norske" venn blir Trumps Kina-ambassadør

  3. VERDEN

    Slik kan Kina slå tilbake mot Trumps Taiwan-utspill

  4. KRONIKK

    Trump og hans hoff ignorerer Kinas kjerneinteresser. Det kan det bli krig av.

  5. VERDEN

    Møtet mellom de viktigste landene på kloden avdekker en ny realitet: Verden har ingen sjef

  6. VERDEN

    Kina truer med å hjelpe USAs fiender militært og «en ekte storm» i Taiwan-stredet