Verden

Tre av Trumps viktigste menn er på vei til Europa. Her er fem ting alle vil at de skal svare på.

BRUSSEL (Aftenposten): USAs nye visepresident, utenriksminister og forsvarsminister er på vei over Atlanterhavet. I Europa blir de møtt av en haglskur med spørsmål.

Utenriksminister Rex Tillerson, visepresident Mike Pence og forsvarsminister James Mattis besøker alle Europa i løpet av den neste uken.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Usikkerheten er stor og spørsmålene mange når tre av Trump-administrasjonens viktigste menn kommer til Europa denne uken på det som omtales som «bli kjent»-møter.

Først ut er forsvarsminister James Mattis. Han deltar på NATOs ministermøte i Brussel onsdag og torsdag under ledelse av Jens Stoltenberg.

Torsdag kommer utenriksminister Rex Tillerson til Bonn for delta på G20-møtet, og fredag drar begge videre til München til den årlige sikkerhetskonferansen. Dit er også visepresident Mike Pence ventet.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger kalt NATO «utdatert» og uttrykt sin beundring for Russlands president Vladimir Putin. Businessmannen er også en varm forkjemper for Brexit og har fornærmet flere land og ledere i Europa. Han har blant annet omtalt EU-hovedstaden Brussel som et «hellhole» og sagt at Angela Merkel «ødelegger Tyskland».

Her er fem ting de tre vil bli spurt om fra nervøse allierte:

1. Står USA ved NATO-forpliktelser og tidligere vedtak?

Trump har antydet at USA ikke vil stille opp for NATO-allierte som ikke betaler sin andel av utgiftene. Når Pence, Tillerson og Mattis nå kommer til Europa, forventer alle å få krystallklare forsikringer om at USA står ved sine forpliktelser på samme måte som tidligere. Mange vil også følge med på hva de sier om vedtak NATO allerede har gjort, som å sende 4000 soldater til de baltiske landene og til Polen.

Tyskland sender militært utstyr og 450 soldater til Litauen som en del av NATOs nye program "Enhanced Forward Presence". Totalt skal det være rundt 1000 personer i hvert land.

Alliansen har også vedtatt å ta opp Montenegro som nytt medlem, til store protester fra Russland. Også her håper de allierte på forsikringer fra den nye administrasjonen om at de er på samme linje som før.

  • 2080 personer utgjør hele forsvaret. Nå skal landet bli NATO-medlem.

2. Hvor langt vil USA gå for få flere til å punge ut?

Gjennom valgkampen bidro Trump til å sette byrdefordelingen mellom de allierte i NATO på den politiske dagsordenen. Under toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet landene seg til kraftige økninger i forsvarsbudsjettene. I løpet av en tiårsperiode skal de bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Kun fem av 28 medlemsland oppfyller kravet i dag.

Enkelte forventer at USA vil forsøke å flytte fristen for å nå to prosent frem i tid, skriver Financial Times. Alle vil være på jakt etter signaler om hvor tøffe i klypen USA kommer til å være mot de landene som ligger lengst unna målet.

3. Hva innebærer oppmykningen mot Russland?

Et av spørsmålene som skaper mest bekymring er Trumps ønske om en oppmykning mot Russland og gjentatte rosing av president Putin. Foreløpig er detaljene rundt hva dette konkret vil kunne innebære, svært få.

Det er allerede kjent at forsvarsminister Mattis er for en fortsatt tøff linje overfor Russland og dermed er delvis på kollisjonskurs med president Trump, men det er knyttet større usikkerhet til hva utenriksminister Tillerson og visepresident Pence mener.

Alle vil følge nøye med på hvordan de ordlegger seg når de omtaler forholdet til Russland og om det kommer noen signaler rundt USAs sanksjoner eller andre deler av Russland-politikken.

Rex Tillerson, tidligere sjef i energigiganten ExxonMobil, ble sverget inn som utenriksminister 1. februar.

4. Hvordan skal NATO bekjempe terrorisme?

Trump har signalisert at han vil ha mer fokus på terrorbekjempelse i NATO, og dette er også blant hovedtemaene på ministermøtet som starter i Brussel onsdag. Internt i alliansen er det imidlertid stor uenighet knyttet til hvor fornuftig det er å involvere seg mer i antiterrorarbeid. De mest skeptiske advarer om risikoen for å bli trukket inn i nye kompliserte og langtekkelige militæroperasjoner som i Afghanistan.

Mattis har fått i oppdrag av Trump å i løpet av 30 dager komme opp med en ny strategi for å bekjempe terrorgruppen IS. De allierte i NATO venter på signaler om hvilken rolle USA mener alliansen skal få.

– Dette med bekjempelse av terror er noe USA har flagget høyt, men utover generelle overskrifter vet vi ingenting om hva de ser for seg at NATO skal gjøre, sier en NATO-diplomat til Aftenposten.

5. Hvordan ser de på EU?

Forholdet mellom toppene i EU og den nye Trump-administrasjonen har ikke startet godt.

EU-president Donald Tusk er blant dem som har gått ut og advart om at USA kan utgjøre en trussel mot EU og samholdet i Europa. Trump uttalte selv etter Brexit at han tror hele unionen vil bryte sammen.

«Den nye administrasjonen virker å sette spørsmålstegn ved 70 år med amerikansk utenrikspolitikk», skrev Tusk i et brev til de andre EU-lederne i slutten av januar.

Visepresident Pence skal til Brussel etter møtet i München og vil bli møtt med spørsmål om hvilket forhold administrasjonen ønsker å ha til unionen.

Ted Malloch, en av favorittene til jobben som ny amerikansk ambassadør til EU, har uttalt at Trump foretrekker å håndtere hvert land for seg, i stedet for å snakke med unionens ledere, ifølge avisen The Guardian.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Nato
  2. Jens Stoltenberg
  3. Donald Trump
  4. Russland