Hit, men ikke lenger. Så tett er svensker og finner på Nato.

De er Natos bestevenner, og forholdet blir stadig tettere. Men ett sted går grensen.

I mars og april kommer tusenvis av utenlandske soldater til Norge for å trene sammen. De fleste fra Nato-land. Men rundt 2000 vil være svenske og finske i én felles styrke.

Sverige og Finland er ikke medlemmer av Nato. Men samarbeidet med militæralliansen, og spesielt Norge, er blitt tettere og tettere. Nå er forholdet mellom Nato og de to alliansefrie landene igjen blitt aktualisert. Årsaken er Ukraina-krisen.

Strid om Nato-tilknytning

Sverige har sendt soldater og panservogner til Gotland. Nå snakker også det finske forsvaret høyt om at de øker beredskapen, skriver Reuters.

Sist mandag tok Nato-sjef Jens Stoltenberg imot henholdsvis den finske og svenske utenriksministeren. Da sa han at ingen land var nærere partnere til Nato enn dem.

Russland vil imidlertid ikke at Nato skal utvides østover. Russisk UD sa i desember at det ville få politiske og militære konsekvenser om Sverige og Finland ble del av Nato.

Hva betyr det egentlig at Sverige og Finland er Natos beste venner?

Sverige og Finland har inngått mange militære samarbeidsavtaler. Aller tettest er samarbeidet mellom svenskene og finnene.

I tillegg har de avtaler med USA, Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike – og Nato (se fakta).

«Tvillinger med kommunikasjonsproblemer»

Norge og Sverige er som «siamesiske tvillinger med kommunikasjonsproblemer», skrev Niklas Granholm i Svenska Dagbladet i 2018. Han er forskningsleder ved Totalförsvarets forskningsinstitutt i Stockholm.

Han mente at det var mye som ikke fungerte i forsvarssamarbeidet. Det ble for mye snakk om å gjøre felles innkjøp, som aldri ble noe av. Norge kjøpte ikke svenske kampfly. De klarte aldri å kjøpe felles artilleri eller lastebiler, slik de prøvde.

Men så skjedde det noe.

– Etter 2014 forsto man at man måtte få i gang dialogen igjen. Krim var et vannskille. Det gjorde at man fikk i gang det operative samarbeidet, sier Granholm til Aftenposten.

Han tror USA spilte en viktig rolle. På slutten av Obamas presidentperiode ba amerikanerne de nordiske og baltiske landene om å samarbeide, uavhengig av om de var Nato-medlemmer eller ikke, påpeker han.

– Mye av det som har skjedd siden, kan ses i lys av det, sier Granholm.

Har krokene ute

Etter det har Sverige inngått militære samarbeidsavtaler med en rekke andre land. Dette er enten bilaterale og trilaterale avtaler, altså med ett eller to andre land. Det har fungert som et alternativ til den betente debatten om Nato-medlemskap. Granholm har beskrevet det som en politikk der Sverige fester «krokene» mange steder.

Så skulle noe skje, mener han at de har flere å lene seg på, selv uten noen garantier. Men han sier at spørsmålet om dette er nok, har dukket opp i Nato-debatten i Sverige de siste ukene.

– Hele Norden og Baltikum og havområdene rundt henger i hop som ett militærstrategisk område. Skal Nato for eksempel understøtte de baltiske landene i en krise, er svensk territorium veldig interessant. Det er derfor Sverige har forsterket Gotland, sier Granholm.

Et viktig skille

For det er én viktig ting som skiller partnerne fra å være Nato-allierte: I alle avtalene går det klart frem at de ikke har noen gjensidige forpliktelser om å hjelpe hverandre.

Nato-landene forplikter seg til å hjelpe om en alliert blir angrepet. Noen slike garantier finnes ikke mellom Sverige, Finland og Nato-land.

Magnus Petersson er professor i internasjonale relasjoner ved Stockholms universitet. Han mener at samarbeidet likevel kan ha en effekt, selv om finnene og svenskene altså ikke kan være sikre på at de får hjelp i en krise.

– Man kan tenke seg at det har en avskrekkende effekt mot Russland når man står sammen og sier man forsvarer et område kollektivt, sier Petersson.

Vil planlegge sammen

Han er overrasket over hvor tett forsvarssamarbeidet i Norden er blitt de siste årene.

Petersson nevner blant annet avtalene mellom Sverige, Finland og Norge fra 2020. Der sier man at man vil koordinere militære operasjoner.

– På sikt er målet felles planlegging av operasjoner på Nordkalotten. Det handler i praksis om felles forsvar av områdene. Da snakker vi virkelig om langtgående og dyptgående samarbeid, sier Petersson.

Sverige og Norge har gjort en lignende avtale med Danmark om Skagerak.

Petersson ser lite motstand i Sverige mot samarbeidsavtalene med Nato og Norge, bortsett fra i Russland.

– Det er oppsiktsvekkende få stemmer som heves mot dette. Spesielt samarbeidet mellom Sverige og Finland er veldig populært i folket. Og det med Norge og Danmark har ikke vært diskutert mye, sier Peterson.

Slet i starten

Nupi-forsker Karsten Friis sier at ideen om å spare penger på å kjøpe felles utstyr i Norden gikk dårlig. Nå er en felles stridsuniform en av få ting man er blitt enige om.

I stedet er det blitt et tettere militært samarbeid.

– Det er blitt mer samarbeid om treninger og øvelser. For eksempel at man har felles ukentlige øvelser med kampfly på Nordkalotten. Til sammen har landene mange kampfly. De utgjør en formidabel luftstyrke i nord. Det bidrar også til at Finland og Sverige er «interoperable» med Nato, sier Friis.

Å være interoperabel betyr kort sagt at man kan jobbe sammen og har utstyr og systemer som snakker sammen.

Indre og ytre drivkrefter

Forskeren sier at Russlands annektering av Krim skapte et felles trusselbilde i nord. Det var med å presse frem militært samarbeid. Det er også sterke interne politiske og militære krefter som ønsker tettere samarbeid i Norden.

– Er det grenser for hvor nært Sverige og Finland kan samarbeide med Nato?

– Egentlig ikke. Men de er ikke med i Natos planverk. Nato kan ikke basere sin forsvarsplanlegging på at svenske og finske styrker er tilgjengelige.

– Så lenge samarbeidet ikke har noen juridiske bindinger eller forpliktelser som utfordrer alliansefriheten, har svenskene og finnene vært åpne for å være med på så mye som mulig, sier Friis.

I egen interesse

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) var i Helsingfors i forrige uke.

På spørsmål om hva Norge får ut av samarbeidet med Finland, svarte hun at landene blant annet er bedre koordinert enn før. Og at de har en felles tilnærming: å holde spenningen lav i nord.

Hennes finske kollega, utenriksminister Pekka Haavisto, sa at de vil utvikle samarbeidet med Nato fordi det er i Finlands egen interesse.