Afrika presses til å velge side i Ukraina-krigen

(Washington Post): Både Russland og Vesten har vært på politisk offensiv i Afrika.

Nyhetsanalyse. Da Frankrikes president, Emmanuel Macron, besøkte Kamerun denne uken, anklaget han hele kontinentet for å være hyklere.

Mens Europa har kalt Russlands invasjon i Ukraina for en krig, har ikke Afrika vært så klare, sa Macron.

– Jeg har sett for mye hykleri, særlig på det afrikanske kontinentet, sa Macron.

Han mente diplomatisk press kunne være en årsak til tausheten.

Utspillet kom under en tre dager lang reise til Afrika. Russlands utenriksministrer, Sergej Lavrov, har hatt et helt annet budskap under sin fire dager lange Afrika-reise denne uken. Han lovpriset Afrika for hvordan de har reagert på krigen i Ukraina.

– Vi setter pris på Afrikas veloverveide holdning til situasjonen i og rundt Ukraina, skrev Lavrov i en artikkel som ble publisert i Egypt, Kongo, Uganda og Etiopia, landene han har besøkt.

– Våre venner har ikke gitt etter for presset og sluttet seg til de anti-russiske sanksjonene, skrev Lavrov.

Mange har ikke villet velge side

De samtidige besøkene fra Vesten og Russland illustrerer den vanskelige realiteten for afrikanske land. Mange har ikke villet velge side i krigen i Ukraina. 25 av 54 afrikanske land ville ikke si ja eller nei da FNs generalforsamling i mars stemte over en fordømming av Russlands invasjon i nabolandet.

Men enten de liker det eller ikke, så er Afrika blitt dratt inn i konflikten. Mange land som fra før har slitt med pandemien, står nå overfor en matkrise.

Afrikanske land har fått mye korn fra Ukraina. Nå har prisene gått i været fordi Russland har blokkerte Ukrainas havner.

Høye oljepriser er også en belastning for mange familiers økonomi. Macron snakket om matprisene i Kamerun. Men han avviste at han kun besøkte regionen fordi det er krig i Ukraina.

– Europeiske Russland-sanksjoner som påvirker Afrika, har til hensikt å stanse Russlands angrep på Ukraina. Det har ikke vært meningen å straffe Afrika, sa Macron. – Frankrike vil hjelpe afrikanske land med sjokk krigen fører med seg. Vi vil oppfordre til lokale investeringer i jordbruket, slik at matproduksjonen øker.

Taper hjerter og hjerner

I forrige uke sa USA at de vil gi 1,3 milliarder dollar i ekstra hjelp til Det afrikanske horn. Bakgrunnen er tørke i Etiopia, Kenya og Somalia. Men den nåværende hjelpen fra Europa vil kanskje ikke vil være tilstrekkelig: I et internt dokument fra EUs delegasjon til AU heter det at «konflikten gjør at EU taper kampen om Afrikas hjerter og hjerner», ifølge nettstedet Devex.

Afrikanske land er blitt oversvømmet av motinformasjon støttet av Kreml. I artikkelen forfattet av Lavrov, heter det at matkrisen i Afrika til dels skyldes vestlige sanksjoner mot Russland. Men han la også skylden på et globalt økonomisk system som han hevder støtter Vesten på bekostning av andre.

– Vesten og Ukrainas propaganda om at Russland angivelig «eksporterer sult», er fullstendig grunnløst. Faktisk er dette enda et forsøk på å legge skylden på andre, skrev Lavrov. Han la til at Russland vil fortsette å «eksportere mat, gjødsel, energi og andre viktige varer til Afrika».

Bruker konspirasjonsteori

Russland har forsøkt å alliere seg med Etiopia – som tidligere har vært en trofast alliert med Vesten. Etiopia har fått et anstrengt forhold til USA og Europa på grunn av angivelige menneskerettighetsbrudd under krigen i Tigray.

Russland viser til konspirasjonen om «den gylne milliard», eliten i Vesten, for å oppnå internasjonal støtte. Lavrov holdt onsdag en tale for AU-diplomater i den russiske ambassaden i Etiopia. Han ga dem en anti-kolonialistisk forklaring på Moskvas beslutning om å invadere Ukraina og de påfølgende internasjonale protestene.

– Jeg er sikker på at den overveldende majoriteten av verdens land ikke ønsker å leve som om kolonitiden har kommet tilbake, sa Lavrov.

Arven fra den kalde krigen?

Selv om Russland ikke har er fortid som kolonimakt i Afrika, så har Moskva hatt et langvarig forhold til mange av landene. Årsaken er Sovjetunionens støtte til landene under den kalde krigen.

Noen av landene som ikke stemte i FNs generalforsamlingen, gjorde det på grunn av anti-kolonialistiske bevegelser som hadde nære forbindelser til Sovjetunionen, ifølge en analyse.

Macrons sterkeste argument mot Russland kan være hans påstand om at landet er «en av de siste imperiene med et kolonivelde».

Invasjonen i Ukraina er en «territoriell krig, av den typen vi trodde hadde forsvunnet fra europeisk jord. Det er en krig fra begynnelsen av det 20. århundre, til og med fra det 19. århundre», sa den franske presidenten under en tale i Benin på onsdag.

Henter soldater hjem

Frankrike er i ferd med å avslutte operasjonen for å bekjempe voldelig jihadisme i Mali, Niger og Burkina Faso. Men Macron sier de likevel er «sterkt opptatt» av sikkerheten i Afrika.

Samtidig har russiske leiesoldater, først og fremst Wagner-gruppen, fått større innflytelse i Vest-Afrika. I 18 afrikanske land kan man nå se fotavtrykk fra de russiske leiesoldatene, ifølge tenketanken CSIS. Leiesoldatene har støttet kuppmakerne som tok makten i Mali i 2020, mens Frankrike trekker seg ut av landet.

Flertallet stemte faktisk mot Russland

Faktisk så fordømte majoriteten av afrikanske land Russlands invasjon under avstemningen i FNs generalforsamling.

De tre afrikanske representantene i Sikkerhetsrådet stemte etter invasjonen for at krigen måtte avsluttes. Russland la ned veto.

Kenyas ambassadør, Martin Kimani, sammenlignet Russlands ambisjoner i Ukraina med kolonitiden i Afrika.

– Denne situasjonen er som et ekko fra vår historie, sa Kimani den 22. februar. – Kenya og nesten alle andre afrikanske land ble født da imperiene forsvant.

Norsk enerett: Aftenposten