Verden

Frykter at militæret i Sudan overtar makten helt

Demonstrasjonene fortsetter i Sudan etter at militæret tok makten i landet. Norge vurderer å sette bistand på pause og tidligere ambassadør til Sudan er bekymret.

Demonstranter har de siste dagene tatt til gatene i Sudan.
  • Margrete Sveinsdatter Rydjord
    Journalist

«Nei til militært styre! Folkets valg er et sivilt styre!» roper demonstrantene.

I bakgrunnen høres trommeslag.

Tusenvis av mennesker har demonstrert de siste dagene.

I videoen fra BBC kan ropene fra demonstrantene fortsatt høres i gatene i hovedstaden Khartoum. De har blokkert flere gater, og røyken fra brennende bildekk ligger tykk.

Demonstrantene krever et sivilt styre, etter at militæret tok over makten i Sudan mandag denne uken.

Kuppmakerne avsatte statsminister Abdalla Hamdok og fengslet både ham og flere av ministrene i landet.

Abdel Fattah al-Burhan er Sudans øverste general og leder for overgangsrådet i landet. Han sa mandag på nasjonal TV at de militære har erklært unntakstilstand.

Landet har siden 2019 blitt styrt av et overgangsråd der både sivile og militære samarbeidet.

Nå er både overgangsrådet og regjeringen blitt avsatt, opplyste general al-Burhan.

På mandag sa general Abdel Fattah al-Burhan på sudansk TV at de militære har tatt over makten.

– Ikke overraskende

Fridtjov Thorkildsen er tidligere ambassadør til Sudan og sto sentralt i forhandlingene om fredsavtale mellom Sør-Sudan og Nord-Sudan. Han har gjennom årene vært mye i landet, sist gang i august i år.

– Jeg er ikke overrasket. Spenningen har bygget seg opp særlig det siste halve året.

Thorkildsen forteller at de sivile i overgangsregjeringen ønsker å redusere de militæres innflytelse på politikken i landet. Det har satt sinnene i kok hos de militære.

Det er også stor misnøye blant befolkningen i landet. Arbeidsledigheten er skyhøy, særlig blant unge.

Ledigheten er ifølge FN i underkant av 18 prosent. Og levestandarden har gått betydelig ned de siste tre årene.

Én utløsende årsak

Thorkildsen trekker særlig frem én hendelse som har ført til at det militæret nå har tatt makten.

De siste ukene har militsgrupper stoppet all frakt fra havnen Port Sudan og videre til resten av landet.

Det har gjort at folk mangler mat både i hovedstaden Khartoum og i flere deler av landet. Det er særlig mangel på hvete og drivstoff.

– Dette er små grupperinger, men det militæret har ikke prøvd å stoppe dem. Det er påfallende, mener Thorkildsen.

Flere fra det sivile samfunn i landet sier at de nå mistenker at militæret står bak blokaden. Det skriver Reuters.

– Dette er nok et forsøk på å velte den sivile regjeringen gjennom å strupe importen og få folk til å bli ytterligere misfornøyd, sier Thorkildsen.

Både ledere i militæret og i grupperingene har selv benektet dette.

Norges tidligere ambassadør til Sudan Fridtjov Thorkildsen følger situasjonen i Sudan tett.
Demonstranter har blokkert flere gater i Sudans hovedstad Khartoum.

Norge vurderer å sette bistand på pause

USA har nå satt sin utbetaling av bistandsmidler til Sudan på vent som følge av kuppet.

Noe lignende kan også være aktuelt for Norge.

– Vi gjennomgår nå bistandsporteføljen for å vurdere hvilke program som kan og bør videreføres, og hvilke som må settes på hold som følge av kuppet, sier statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp).

Hun sier at norsk utviklingsengasjement i Sudan har hatt som hovedmål å støtte den sivile overgangsregjeringens politiske og økonomiske reformer.

I 2020 gikk det 271 millioner i øremerket bistand til Sudan. Av dette var over en tredjedel nødhjelp, blant annet som følge av flyktningstrøm fra krigen i Tigray, arbeid med styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging, helse og utdanning.

I tillegg støttet Norge et kontantoverføringsprogram, og det var planlagt en ytterligere utbetaling i høst.

– WFP og Verdensbanken mottar støtte fra flere givere til dette programmet. I samarbeid med disse vil man nå vurdere om og hvordan programmet skal tas videre, sier Sandkjær.

Mandag var den norske ambassaden i Khartoum stengt for publikum. Det ble satt krisestab og de ansatte arbeidet primært med egen og norske borgeres sikkerhet. Grunnet en uavklart situasjon i Khartoum, begrenset fremkommelighet og kommunikasjon, er det fortsatt redusert bemanning. Alle utsendte norske jobber som normalt.

Det opplyser Utenriksdepartementet til Aftenposten.

Frykter militært styre

Nå er mange bekymret for at det militæret vil overta makten i landet helt.

Målet for overgangsstyret i Sudan var å arrangere et demokratisk valg i 2024.

– Det er en fare for at militæret prøver å avholde et valg så fort som mulig. Da er det stor sjanse for at de vinner, sier Thorkildsen.

Han forteller at det ofte er slik at når valg avholdes på kort varsel, gis det sivile samfunn kort tid til å forberede seg. Da har de militæres kandidater større sjanse for å vinne frem.

Nå har det militæret også kontroll over TV og internett i landet. Det gjør det vanskeligere for det sivile samfunn å nå ut til folket.

FNs sikkerhetsråd hadde et møte om situasjonen i Sudan kl. 16 tirsdag ettermiddag.

Thorkildsen frykter at det vil ta lang tid å snu situasjonen i Sudan.

– Det skal utrolig store endringer til for å til et demokrati med sivil kontroll over de militære. Jeg tror et demokrati i vestlig forstand i Sudan ligger minst 15–20 år frem i tid. Det er likevel viktig at Norge fortsette å støtte fredsprosesser i landet, avslutter han.

Les også

  1. Militærkupp i Sudan. – Skyting mot sivile.

Les mer om

  1. Sudan
  2. Khartoum