Hongkongs demokratibevegelse ligger nede for telling
2021 ble et bekmørkt år for demokratibevegelsen i Hongkong. Rett før nyttår ble enda en kritisk stemme kneblet. 2022 lover ikke godt for frihetskjemperne.
2021 ble året da den kinesiske sentralmakten og Hongkongs myndigheter klarte å knuse nesten alt det demokratibevegelsen har stått for.
Myndighetene i Hongkong har slått knallhardt ned på demokratibevegelsen etter at den nasjonale sikkerhetsloven trådte i kraft. Kina innførte loven i fjor etter de månedslange og omfattende demokratidemonstrasjonene i Hongkong i 2019.
I året vi nå legger bak oss, har man sett økende undertrykkelse av alle som arbeider for ytringsfrihet og et demokratisk samfunn.
Tidligere i desember ble opposisjonen stengt ute fra valg i henhold til en ny lov som kun tillot Beijing-vennlige kandidater å stille. Det førte til den historiske lave valgdeltagelsen på 30 prosent. Ved valget i 2016 var deltagelsen over 60 prosent.
I romjulen ble enda et prodemokratisk medium – Stand News – en av de siste åpne, kritiske stemmene i byen, stengt etter en storstilt politirazzia.
Byens myndigheter og sentralregjeringen i Beijing går nå konsekvent til angrep på den prodemokratiske bevegelsen. Aktivister har flyktet til utlandet eller er blitt pågrepet og satt i fengsel under den nye, drakoniske nasjonale sikkerhetsloven.
– Nå skjer den politiske debatten bare blant en liten krets av regjeringslojale, sier Kurt Tong, tidligere amerikansk generalkonsul i Hongkong og Macao.
Felleserklæringen har mistet verdi
Felleserklæringen mellom Storbritannia og Kina, som ble undertegnet før den britiske kolonimakten ga Hongkong tilbake til Kina i 1997, er blitt sterkt undergravet.
Denne avtalen, som skulle vare frem til 2047, var ment å sikre Hongkong særskilte rettigheter som ett av verdens fremste handels- og finanssentre. I tillegg skulle territoriet ha stor grad av selvstyre og ytringsfrihet. På den måten skulle det fortsette å skille seg fra Kina, som i praksis er et diktatur.
Ordningen ble kjent under begrepet «ett land – to systemer».
Men i lengre tid har Hongkong gjennomgått en overhaling av det politiske systemet – og det har ikke akkurat gagnet opposisjonen. Myndighetenes forsøk på å undertrykke motstanden mot regjeringen utløste altså månedene med politisk strid og demonstrasjoner i 2019.
Hardnet til
Sakte, men sikkert har grepet om opposisjonen hardnet til. Og det siste eksempelet var altså romjulens raid mot nyhetskanalen Stand News. Sju personer ble arrestert – blant dem to nåværende og tidligere redaktører og fire tidligere styremedlemmer, deriblant den populære sangeren, Denise Ho. De er siktet for oppvigleri.
Stand News kunngjorde rett etter politirazziaen at driften at nyhetskanalen har opphørt.
Avisen Apple Daily stengte tidligere i 2021 etter at myndighetene raidet kontorene for andre gang og fryste millioner av deres eiendeler.
– Demokratiet i Hongkong har vært under et vedvarende angrep i godt over et år, sier den britiske menneskerettsforkjemper Luke de Pulford.
– Ikke noe demokrati kan fungere uten en fri presse. Hvis alle som har fremmet kritisk informasjon om administrasjonen i Hongkong eller i Kina blir fjernet, så er jeg redd for at de siste restene av demokrati er borte, sier han.
Må formidle nyheter
I en rekke tweets har aktivisten Nathan Law oppfordret verden om å formidle nyheter om Hongkong og fortelle om de modige journalistene som risikerer så mye.
Nyhetsnettsted i Hongkong legger ned etter politiaksjon
Law måtte selv flykte til London etter at sikkerhetsloven ble innført. Han har fryktet en ødeleggende dominoeffekt mot de frie stemmer.
Og nå ser det altså ut til at det er lite igjen av den prodemokratiske bevegelsen. Over 100 demokratiaktivister er blitt arrestert under de nye sikkerhetslovene. Alle handlinger som myndighetene ser på som «undergravende», blir raskt slått ned på.
Fagforeninger oppløst
Også flere prodemokratiske fagforeninger og organisasjoner er oppløst i år. Den største lærerforeningen ble oppløst i august på grunn av det politiske klimaet, deretter fulgte byens største uavhengige fagforening.
Civil Human Rights Front, en prodemokratisk gruppe som organiserte noen av de største protestene i 2019, ble også oppløst etter en politietterforskning. De ble anklaget for å ha brutt loven om nasjonal sikkerhet.
Andre prodemokratiske aktivister er blitt arrestert for sin deltagelse i ulike protestmarkeringer, som den årlige lysmarkeringen for massakren på Den himmelske freds plass.
Monumenter fjernet
Hongkong har vært det eneste stedet i Kina der man har kunnet markere årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass 4. juni i 1989. Dette var en hendelse der det kinesiske regimet drepte hundrevis av sivile som krevde mer frihet og demokrati.
Hvert år samlet tusenvis seg for å minnes de fredelige demonstrantene som ble drept. Denne markeringen har nå vært forbudt i to år på rad, og i desember ble flere monumenter til minne om massakren fjernet.
Slik som «Skammens støtte» som sto på universitetet i Hongkong. Dette monumentet var laget av den danske kunstneren Jens Galschiøt. Det viste 50 sammenvevde kropper og symboliserte alle de som mistet livet da kinesiske myndigheter satte inn soldater mot demonstrantene på Tiananmen.
Kinas kommunistparti har lenge forsøkt å slette hendelsen fra den offentlige bevisstheten på fastlandet og forbyr konsekvent alle minnebegivenheter der. Nå virker den kinesiske regjeringen fast bestemt på å gjøre det samme i Hongkong – for å «gjenopprette stabiliteten» i byen.
Dagene da den tidligere britiske kolonien ble ansett som en frihetsbastion, ser nå ut til å være talte. Alle som våger å gi uttrykk for kontroversielle meninger risikerer i dagens samfunn harde fengselsstraffer.
