Verden

Amerikanerne blir stadig mer liberale. Bortsett fra når det gjelder abort.

(NEW ORLEANS/Aftenposten): Homofile feirer bryllup i hele USA, og cannabisbrukere fyrer opp jointer på lovlig vis i flere og flere delstater. Men abortklinikker blir det stadig færre av.

Disse demonstrantene i Austin, Texas vil at Planned Parenthood, som utfører flertallet av abortene i USA, skal fratas pengestøtte.. Foto: eric gay, ap/ntb scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

I forrige uke fikk Nathalie L. (44) tre piller på en abortklinikk i New Orleans for å fjerne et seks uker gammelt foster. En høyesterettsdom kan snart frata millioner av kvinner muligheten til å gjøre det samme.

— Ser du den prikken? Jeg tror det er fosteret. En liten, hvit prikk.

Nathalie L. (44) bestemte seg for å ta abort da hun nylig ble gravid for første gang. – Jeg forstår ikke de som demonstrerer mot retten til at jeg selv skal kunne ta det valget, sier hun. Kristoffer Rønneberg

Hun har åpnet en brun konvolutt og hentet frem en bunke papirer som hun legger frem på stuebordet sitt. Øverst ligger ultralydbildet hun var nødt til å ta da hun i forrige uke oppdaget at hun var gravid og umiddelbart bestemte seg for å ta abort.

— Jeg synes ikke det gjør noe å ha det bildet som et minne om opplevelsen. Jeg var trygg på avgjørelsen min. Kjæresten min og jeg bor ikke sammen, og jeg hadde ikke lyst til å oppdra et barn alene. Dessuten er det risikabelt på så mange måter å føde et barn i min alder, sier 44-åringen.

Hun er fortsatt preget av opplevelsen. Hendene knuger rundt en rød tekopp mens hun forteller om hvordan hun merket at kroppen for første gang omstilte seg til å være gravid - for så å omstille seg på nytt til å vende tilbake til normalen.

— Aborten var smertefull. Og det er jo veldig mange følelser i noe som dette. Jeg trodde ikke jeg kunne bli gravid, og plutselig oppdager jeg at kunne det likevel, sier hun ettertenksomt.

  • USA er ikke alene om en restriktiv holdning til abortklinikker. Her kan du lese at sterke krefter ønsker å stramme inn abortlovgivningen i flere land verden over.

Da Nathalie L. oppsøkte abortklinikken i New Orleans - én av kun fem i hele delstaten - forrige onsdag, måtte hun vente i 24 timer etter at blodprøver var tatt og ultralydundersøkelsen gjennomført før hun kunne komme tilbake og hente abortpillen sin.

Loven krever at det skal gå ett døgn fra undersøkelsen til aborten kan gjennomføres.

— Heldigvis hadde jeg fri fra jobben på grunn av Thanksgiving, Og heldigvis bor jeg ikke så langt fra klinikken. Ellers kunne dette blitt dyrt, sier Nathalie.

Må betale for aborten selv

Hun har valgt å holde aborten hemmelig overfor kollegene sine på skolen der hun jobber som lærerassistent.

— Ikke fordi jeg skammer meg over aborten, men fordi jeg skammer meg over at jeg var uforsiktig nok til å bli gravid, sier hun stille.

Louisiana er rangert som den mest restriktive av USAs 50 delstater når det gjelder abort, ifølge organisasjonen Americans United for Life.

Delstaten har blant annet vedtatt en lov som gjeninnfører et umiddelbart abortforbud dersom den føderale abortlovgivningen skulle gjøre det mulig.

— Vi kjemper i motbakke, sier Sylvia Cochran, som driver abortklinikken Women’s Health Care Center (WHCC), der Nathalie L. fikk sin behandling.

Med et tålmodig blikk og en autoritativ mine tar hun oss imot på ett av senterets venteværelser. Rundt halsen hennes henger et kors. Mange abortmotstandere er religiøse, men ikke alle som går i kirken her i Louisiana, er imot abort.

Sylvia Cochran driver abortklinikken Women’s Health Care Center. Hver fredag samler demonstranter seg utenfor klinikken. Kristoffer Rønneberg

— Problemene våre er mange. Blant annet er det ingen sykehus som vil utføre aborter, og pasientene er nødt til å betale for det selv. Det er ulovlig for forsikringsselskapene å dekke utgiftene. De som mottar statlig helsestøtte, kan ikke bruke den på tjenester vi utfører her, sier hun og rister på hodet.

Senteret har vært åpent siden 1995, med unntak av de to årene det tok å bygge det opp igjen da det ble ødelagt av orkanen Katrina i 2005. Du kan gå forbi bygningen uten å vite hva slags sted det er - det ser ut som en vanlig bolig i et vanlig nabolag i sentrum av New Orleans.

— Vi prøver å unngå å tiltrekke oss unødig oppmerksomhet. Men likevel har vi demonstranter her. De kommer hver fredag, sier Cochran.

Millioner kan miste tilgang

Senteret jobber på sparebluss og har en ultralydmaskin som synger på siste verset. Cochran prøver å holde utgiftene nede for å forhindre at prislappen blir for stor for kvinnene - det er hovedsaklig folk med lav inntekt - som kommer hit.

— Likevel koster det 500-600 dollar å gjennomføre en abort. Det er mye penger for mange her, spesielt hvis det kommer på toppen av reiseutgifter og tapt arbeidsinntekt, sier hun.

Til sommeren kan hun bli nødt til å stenge dørene. Det kan også tre av de andre klinikkene i Louisiana, noe som betyr at det kun vil være én klinikk igjen i hele delstaten som kan utføre aborter.

I syv andre delstater i det sørlige USA kan også abortklinikkene måtte stenge - avhengig av hva som skjer i Høyesterett.

USAs øverste domstol har nemlig gått med på å vurdere en lov som ble vedtatt i Texas i 2013 som krever at abortklinikker har tilnærmet like gode fasiliteter som et fullt utstyrt sykehus - og at de har en henvisningsavtale til et sykehus maksimum 50 kilometer unna.

Det er det få klinikker som har råd til å ha.

Skulle Høyesterett gi grønt lys for loven i Texas, vil det også bety at tilsvarende lover vedtatt i Louisiana og andre sørstater vil tre i kraft. Abortmotstandere har også gjort det klart at en slik høyesterettsdom vil åpne dørene for enda flere lover som vil gjøre det vanskelig å drive abortklinikker i disse delstatene.

Dermed vil millioner av kvinner bli stående uten tilgang til abortklinikker uten å måtte reise svært langt - noe som betyr enda flere utgifter til transportmidler og overnatting.

Budsjettdebatten kan gå i vasken

Abort har vært lovlig i USA siden høyesterettsavsigelsen i «Roe v. Wade»-saken i 1973. I løpet av de 42 årene som har gått, har abortmotstandere i konservative delstater jobbet for å gjøre det vanskeligere å utføre aborter, noe som har gjort at en rekke klinikker har måttet stenge.

Bare siden 2010 er det vedtatt 282 lover som strammer inn lovverket både for kvinner som ønsker abort, og for klinikkene som utfører tjenesten.

Én av tre amerikanske kvinner utfører en abort i løpet av livet, ifølge organisasjonen Guttmacher Institute. Kun 20 prosent mener at abort bør forbys fullstendig. Likevel er abortsaken et tema som utgjør en konstant faktor i den politiske debatten i USA.

I valgkampen på republikansk side er det tilnærmet politisk selvmord å si at man er for abort. Senator Marco Rubio ønsker å forby abort, selv i tilfeller der en kvinne er voldtatt.

Organisasjonen Planned Parenthood, som utfører flertallet av abortene som gjennomføres i USA hvert år i tillegg til generelle gynekologiske tjenester, blir beskyldt for å tjene penger på å selge kroppsdeler fra aborterte fostre.

I forrige uke skjøt og drepte en mann tre personer ved et Planned Parenthood-senter i Colorado Springs, Colorado.

Og budsjettdebatten i Kongressen i neste uke kan gå i vasken fordi en rekke republikanske politikere nekter å vedta et budsjett som inneholder midler til Planned Parenthood.

— Abortsaken handler om folks følelser. Det går rett på hjertet. Derfor er det en helt annen debatt enn hva vi ser på andre områder som handler om valgfrihet, sier Karlyn Bowman, seniorforsker ved den konservative tankesmien American Enterprise Institute.

Stadig mer progressive

Diskusjonen om abort skiller seg nemlig ut fra det som er en klar trend i progressiv retning i USA. I løpet av de siste 15–20 årene er amerikanerne blitt mer vennligstilt til en rekke saker der man tidligere rynket kraftig på nesen.

Meningsmålingsselskapet Gallup har sammenlignet amerikanernes holdninger i en rekke moralske spørsmål i 1991 med i år. Her er konklusjonen:

Ekteskap mellom homofile? I 1996 var to tredjedeler av befolkningen negative og én tredjedel positive. Nå er det tilnærmet motsatt:

Legalisering av marihuana? I 1994 syntes 22 prosent at det var en god idé. I dag ønsker et flertall å gjøre stoffet lovlig. I opptil 15 delstater jobber aktivister nå for å få saken inn på valgseddelen til neste år.

Men i abortsaken er holdningene tilnærmet uendret siden 1975. Halvparten mener det bør være lovlig under noen omstendigheter. Den andre halvparten er fordelt mellom de som mener abort bør være lovlig under alle omstendigheter og de som mener det stikk motsatte.

– Grafen er så rett at du kan balansere et vannglass på den, sier Bowman.

Hun mener at abortsaken handler om så personlige avgjørelser at det ikke blir påvirket på samme måte av venstrebølgen som skyller over amerikanerne.

Et menneskerettighetsspørsmål

For Sylvia Cochran ved Women’s Health Care Center handler det om noe helt annet:

— Som en svart kvinne over en viss alder vet jeg hvordan det er å vokse opp uten rettigheter. Mange unge mennesker i dag kjenner ikke til noe annet enn at de kan ta abort dersom de ønsker det. Derfor lar de seg ikke engasjere når rettighetene blir fjernet, en etter en. Vi trenger en politisk oppvåkning før det er for sent, sier hun.

Jessie Nieblas i organisasjonen New Orleans Abortion Fund er enig i at det er snakk om et menneskerettighetsspørsmål.

– Abortmotstanderne er engasjert på en helt annen måte enn aborttilhengerne. Det er fortsatt stigma knyttet til abort, og det gjør at mange vegrer seg for å kjempe for saken. Men vi er nødt til å gjøre det. Kvinner bør selv få lov til å velge hva de skal gjøre med kroppen sin, sier hun.

Nathalie L., fortsatt preget etter sin egen abort, frykter hva som vil skje dersom det blir vanskeligere for andre å gjøre det hun selv nettopp har gjort.

— Moren min, som er fransk, fortalte meg om hvordan folk brukte strikkepinner for å fjerne fosteret på den tiden da abort var ulovlig i Frankrike. Jeg er redd for at noe tilsvarende kan skje her. Blir abort ulovlig, vil desperate kvinner ty til desperate og farlige midler for å avslutte graviditeten, advarer 44-åringen.

Nathalie L. (44) bestemte seg for å ta abort da hun nylig ble gravid for første gang. - Jeg forstår ikke de som demonstrerer mot retten til at jeg skal har retten til å ta det valget, sier hun. Kristoffer Rønneberg

Sylvia Cochran er direktør ved Women’s Health Care Center i New Orleans, én av kun fem klinikker som utfører aborter i Louisiana. Hun frykter at en høyesterettsdom kan føre til at hun og mange andre må stenge dørene til neste år. Kristoffer Rønneberg

Abortklinikken Women’s Health Care Center i New Orleans ser ut som en vanlig bolig. Ledelsen vil ikke tiltrekke unødig oppmerksomhet fra naboer eller forbipasserende.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Abort
  2. New Orleans
  3. USA

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Amerikanske delstater mobiliserer til abortkamp. Her er tre saker som viser hvorfor abort kan bli et viktig tema i valgkampen.

  2. VERDEN

    Dette er Bill Clintons hjemstat. Nå er den blitt prøvekanin for Trump-politikk.

  3. VERDEN

    Abortmotstanderne har brukt 46 år på å ta makten i USA. Slik gjorde de det.

  4. VERDEN

    Microsoft og USA i overvåkingskamp i retten

  5. VERDEN

    HMs andre testartikkel

  6. VERDEN

    To bussulykker og en rickshaw-kræsj - den siste ulykken krevde flest liv