Verden

Kun én kandidat når Estlands nasjonalforsamling skal velge ny president

Estland forbereder seg på et uvanlig presidentvalg i nasjonalforsamlingen mandag. Det er kun én kandidat, noe som aldri før har skjedd i landets historie.

Alar Karis er den eneste kandidaten i mandagens presidentvalg i Estlands nasjonalforsamling.
  • NTB-AP

Presidenten i Estland har lite makt og rollen er først og fremst seremoniell. President Kersti Kaljulaids femårsperiode går ut 10. oktober, og Estlands nasjonalforsamling skal mandag utpeke hennes etterfølger.

Det ser ikke ut til å bli en spennende prosess. Direktøren for Estlands nasjonalmuseum, Alar Karis, er den eneste kandidaten som ble meldt inn før fristen gikk ut sent lørdag kveld.

Karis er den eneste som har fått støtte fra 21 folkevalgte, som er et krav for å bli presidentkandidat.

Vil skrote presidenten

Den spesielle situasjonen med kun én kandidat, vekker oppsikt i Estland. Flere politikere tar til orde for en overhaling av hele det kompliserte systemet for presidentvalg i landet.

Andre mener tiden nå er inne for at Estland skal kvitte seg med hele presidentrollen. Statsministeren er uansett den mektigste personen i estisk politikk.

Tidligere forsvarsminister Jaak Joeruut mener valget vekker gufs fra sovjettiden. Estland var en del av Sovjetunionen frem til 1991.

– Valg med bare en kandidat hører hjemme i sovjettiden. Det er uetisk, men merkelig nok, lovlig, sier Joeruut.

Et slikt valg er også uvanlig i EU og Nato. Estland har vært medlem av både unionen og forsvarsalliansen siden 2004.

Kunne vunnet gjenvalg

Den mest populære kandidaten i befolkningen, sittende president Kaljulaid, har liten støtte i nasjonalforsamlingen, og er dermed uaktuell for en ny periode. Hadde det vært presidentvalg blant befolkningen, hadde hun vært favoritt.

Kaljulaid ble Estlands første kvinnelige president og regnes som liberal. Karis tilhører høyresiden og har fått støtte fra statsminister Kaja Kallas reformparti og sentrum-høyre-koalisjonen som styrer Estland.

Estlands sittende president Kersti Kaljulaid, her fotografert i 2016, er populær blant folk flest.

Regjeringspartiene sier Karis forstår Estlands sikkerhetspolitiske situasjon og mener hans akademiske bakgrunn og erfaring som riksrevisor er en styrke.

Tonis Sarts, professor i politikk ved Tallinn universitet, er enig i det, men sier Karis er utenrikspolitisk svak.

– Han er antagelig en av de best forberedte kandidatene når det gjelder innenrikspolitikken, men utenrikspolitisk har han ikke noen praktisk erfaring, sier Sarts.

Kun formell makt

Karis må få støtte fra to tredjedeler i nasjonalforsamlingen. Regjeringskoalisjonen har 59 stemmer, og det anses som sannsynlig at han får nok støtte fra opposisjonen til at han når grensen på 68 stemmer.

Dersom han ikke får det nødvendige flertallet på to tredjedeler, blir det to nye runder med avstemninger tirsdag. Dersom det heller ikke da ender med en avgjørelse, blir det et særegent valgkollegie på 208 delegater som skal avgjøre saken i september.

Presidenten i Estland blir først og fremst sett på som en stemme for landets politikk i utlandet. Presidenten er også øverste leder for landets væpnede styrker og har formelt sett vetorett over lovforslag.

Les mer om

  1. Estland