Granater midt i byen. Minst 30 drept. Hva skjedde i Bagdad?
ISTANBUL (Aftenposten): Voldsomme sammenstøt brøt ut da sjialederen Moqtada al-Sadr mandag trakk seg fra politikken. Men krisen startet lenge før det.
I morgentimene tirsdag var det fortsatt fullt kaos i Bagdad.
Opptøyene begynte mandag, etter at den mektige sjialederen Moqtada al-Sadr erklærte at han trekker seg fra politikken. Kort tid etter stormet hundrevis av demonstranter den såkalte grønne sonen. Der ligger blant annet det irakiske regjeringspalasset og flere ambassader.
Gjennom natten var det skuddvekslinger, og det ble fyrt av rakettdrevne granater. Både væpnede Sadr-tilhengere, rivaliserende sjiamuslimske militser og sikkerhetsstyrker deltok i kampene.
Tirsdag holdt Sadr en pressekonferanse der han ba sine tilhengere om å trekke seg tilbake. Men da var minst 30 mennesker allerede blitt drept, ifølge irakiske myndigheter. Mange hundre skal være såret.
Hvordan kunne dette skje? Her er fem spørsmål og svar som forklarer krisen i Irak.
Mannen som startet det hele, heter Moqtada al-Sadr. Han er opprinnelig en sjiamuslimsk prest. 48-åringen kommer fra en fremtredende familie som blant annet har fått en bydel i Bagdad oppkalt etter seg.
Sadr selv ble kjent etter USAs invasjon i 2003. Da ledet han en milits som flere ganger gikk til angrep på amerikanske styrker. Hans kampsak har alltid vært å kjempe mot utenlandsk innblanding i Irak. Først fra USA, men senere også fra Iran.
Dette har gjort ham enormt populær blant mange sjiamuslimske velgere.
– Nabolandene våre kontrollerer Irak, vi vil ikke ha dem her. Vi vil ha et Irak styrt av irakere, sier Ameer Ali (25) til Aftenposten. Han støtter Sadr og var blant demonstrantene som stormet regjeringspalasset mandag.
Sadr har aldri selv har hatt noen formell politisk posisjon. I stedet har han ledet en politisk blokk som i fjor vant valget. De sikret seg 73 av de 329 plassene i parlamentet.
Det skulle ha gjort det mulig for Sadr å forme en regjering. Men det har vist seg svært vanskelig.
I ti måneder forsøkte sjiamuslimske Sadr å forme en koalisjonsregjering med sunnimuslimske og kurdiske partier.
Men forsøkene er blitt blokkert av en rivaliserende allianse som kaller seg Koordinasjonsrammeverket.
Dette er en samling av andre sjiamuslimske partier som har to ting til felles:
- De er Iran-vennlige
- De vil kvitte seg med Sadr.
Disse partiene har gått sammen for å sikre at Sadr ikke kan oppnå to tredjedels flertall, noe han trenger for å forme regjering.
At det har oppstått en slik rivalisering mellom de sjiamuslimske grupperingene, bekymrer dem som følger med på Irak. Mange av partiene har nemlig egne militære fløyer.
Frykten er at det i verste fall kan bryte ut borgerkrig mellom Iraks sjiamuslimer.
Mandag kom vendepunktet. Da erklærte Sadr på Twitter at han ville legge ned bevegelsen og trekke seg fra politikken for godt.
Men allerede i juni trakk Sadr sine 73 medlemmer ut av nasjonalforsamlingen og stilte krav om nyvalg. Det førte til at Koordinasjonsrammeverket ble størst i nasjonalforsamlingen.
Samtidig oppfordret han sine tilhengere til å ta til gatene og forhindre rivalene i å klare å forme en regjering. Det resulterte i at demonstranter stormet nasjonalforsamlingen.
Denne uken reagerte tilhengerne på samme måte da Sadr trakk seg. Var det dette han ville?
Konfliktforsker Cecilie Hellestveit tror Sadrs hensikt var å stille et ultimatum.
– Sadr forsøker å sette hardt mot hardt. Uten ham og alle hans tilhengere, så sliter de andre sjiapartiene. Det gir ham en slags vetomakt, som han også har benyttet tidligere, sier hun.
Det er ikke første gang Sadr har stengt partikontorene sine og sagt seg ferdig i politikken.
Derfor lurer mange nå på om han egentlig mener alvor denne gangen. Er avskjeden egentlig bare et pressmiddel?
– Dette er typisk Sadr. Jeg mener han bruker dette som pressmiddel i den pågående politiske krisen, sier Albert Wolf, forsker ved Johns Hopkins-universitetet, til Al Jazeera.
Heller ikke Hellestveit tror Sadr mener alvor.
– Nei, jeg tror ikke det. Men det at Sadr har så lojale tilhengere gjør at han vil fortsette å være en formidabel politisk kraft, selv utenfor politikken.
Tirsdag ettermiddag hadde Sadrs tilhengere begynt å trekke seg tilbake. Men situasjonen er fortsatt svært skjør.
Ameer Ali sier han er bekymret for hva som vil skje når demonstrasjonene er over. Han frykter at de iranvennlige militsene vil hevne seg.
– De vil ta hevn på demonstrantene og likvidere de som protesterte mot dem, frykter Ali.
Også Hellestveit tror det er en risiko for at det kan skje.
– De siste årene har det vært en stor utfordring å disiplinere disse gruppene, forklarer hun.
Hellestveit sier risikoen for en full konflikt mellom sjiamuslimene blir større for hver gang slike opptøyer bryter ut.
– Det at mange av de iranvennlige militsene ikke lenger har en tydelig leder, gjør situasjonen farligere enn før, sier hun.