Verden

Slik vil Trumps advokater argumentere i kveld. Minst ett av poengene kan frikjenne ham.

På riksrettens første dag forbløffet Donald Trumps advokater sitt publikum, men ikke med sin veltalenhet. Fredag har de en ny sjanse.

Advokatene (f.v.) David Schoen, Bruce Castor og Michael van der Veen forsvarer Donald Trump i riksretten.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Anklagerne i riksretten mot Trump gjorde seg ferdige torsdag kveld. De avsluttet med følgende poeng: Hvis Trump ikke dømmes, kommer han til å gjøre det samme igjen.

Sjefanklager Jamie Raskin spurte senatorene om de virkelig tror Trump vil slutte å oppfordre til vold:

– Hvis han igjen blir president og dette skjer igjen, kan vi ikke klandre andre enn oss selv, sa han.

Trump er anklaget for å ha oppildnet mobben som 6. januar stormet USAs kongress. Saken går ikke for en domstol. Det er de 100 politikerne i Senatet som er dommere i saken.

Bruce Castor, David Schoen og Michael van der Veen fører saken for Trump. Advokatene fikk ikke gode skussmål etter åpningen av saken tirsdag. Senatorer fra Trumps parti sto hoderystende frem og skjønte lite.

Fredag skal Trumps advokater i full bredde legge frem sin versjon av saken. De har 16 timer, men bruker neppe all tiden. Torsdag kveld fikk de råd av tre republikanske senatorer.

Trump-advokatenes mest sentrale argumenter kan oppsummeres omtrent slik:

Argument 1: Saken strider mot grunnloven

Dette er hovedanførselen. Bare en sittende president kan dømmes i en riksrett. Politikerne kan ikke føre sak mot en privatperson. Private borgere skal ha den rettssikkerhet en vanlig rettssak gir.

De har to sentrale argumenter for dette.

  • For det første ordlyden: Paragrafen om riksrett omtaler «presidenten» og ikke «tidligere presidenter». Kongressen kan ikke velge å definere en «tidligere president» som «president». En tidligere president kan ikke føre utenrikspolitikk på vegne av USA eller nominere en dommer til høyesterett.
  • For det andre: Straffen ved en dom er avsettelse. En person som har gått av, kan ikke avsettes.

Anklagerne har en helt annen mening. De viste til rettspraksis fra tidligere århundrer. I tillegg mente de grunnlovsfedrene ikke ville gi frikort til en president den siste tiden av terminen.

Om ikke annet så vil dette argumentet i seg selv etter alt å dømme avgjøre saken. Senatet har allerede stemt over spørsmålet. 45 republikanere var enige med Trump-advokatene. Skal Trump dømmes, må minst 12 av dem skifte mening. Bare én har hittil gjort det.

Argument 2: Saken er et angrep på Trumps ytringsfrihet

Advokatene mener saken i seg selv er et angrep på ytringsfriheten. De avviser tanken om at det stilles høyere krav til utsagn fra en president enn fra andre. Tvert imot hevder de at folkevalgte har minst like stor rett til ytringsfrihet som andre.

Blant argumentene er rettspraksis fra 1960-tallet. Da fikk en delstatsforsamling ikke lov å avvise en delegat. Han hadde oppfordret til å brenne innkallinger til militærtjeneste.

De demokratiske anklagerne tok også opp ytringsfrihet i sin avslutning torsdag. De mener dette er et juridisk røykteppe fra advokatene.

– Oppildning til voldelig opprør er ikke beskyttet av ytringsfriheten, sa Jamie Raskin.

Argument 3: Trump oppfordret ikke til angrepet

Demokratene har «finplukket» sitater fra Trump, mener advokatene, og dermed ble fremstillingen skjev. Demokratene har angivelig ikke sett på talen fra 6. januar i sin helhet.

For det første sa Trump på et tidspunkt: «Jeg vet at alle her snart vil gå til kongressbygningen for på fredelig og patriotisk vis å gjøre sin stemme hørt.»

For det andre mener de at anklagerne tolker ordet «slåss» altfor bokstavelig. De sier utsagnet om å «slåss som helvete» ble fremsatt i sammenheng med sikkerhet rundt avvikling av valg.

I tillegg påpeker de at Trump rett og slett brukte «slåss» som et språklig bilde i sin tale. De mener boksemetaforer gikk igjen: «Republikanere slåss alltid som en bokser med hendene bundet på ryggen.»

Argument 4: Demokrater har sagt lignende ting

Trumps advokater påpeker at mange demokrater har brukt ordet «slåss» eller tilsynelatende oppfordret til oppstand.

I 2018 sa Nancy Pelosi, lederen i Representantenes hus: «Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er opprør over hele landet. Kanskje det blir det.»

I fjor sommer sa kongressmedlem Ayanna Pressley i TV at «det burde være uro i gatene». Dette var på den tiden da enkelte protester mot rasisme endte i hærverk, plyndring og vold.

De viser også til en uttalelse fra kongressmedlem Maxine Waters om å trakassere medlemmer av Trumps regjering. «Historien skal vise (...) at vi sloss, sa hun.

Disse er ikke blitt utsatt for riksrett, anfører advokatene.

Argument 5. Et resultat av Trump-avsky

Advokatene mener hele saken bunner i demokratenes hat mot Donald Trump. Tanken bak denne argumentasjonen er at også landets TV-seere skal overbevises.

Anklagerne har de siste dagene vist film av gruvekkende scener fra 6. januar. Trump-advokatene beskriver denne taktikken som «støtende». De mener at å gjennomleve tragedien i reprise bare sår splid og hemmer samhold.

Ikke minst viser de til at demokratiske lovgivere begynte å kladde på tiltalen før angrepet var over.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Riksrett
  3. Amerikansk politikk