Foto: Skjermbilde fra Twitter
Verden

Hun kastet blekk på et bilde av Kinas leder. Nå har hun forsvunnet for andre gang.

To kvinner utfordret kommunistpartiet på to svært ulike måter. Nå blir begge straffet.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

– Ser du det? Det var jeg som gjorde det!

Dong Yaoqiong setter et hardt blikk i mobilkameraet. Bak henne henger et bilde av Xi Jinping, mannen som har ledet Kina med hard hånd siden 2012. Ansiktet hans er tildekket av svart blekk.

Og det var Dong som gjorde det, noen sekunder tidligere, i den samme videoen. Protestaksjonen i 2018 kostet henne friheten. I likhet med mange andre politiske fanger ble hun ble straffet ved at hun ble innestengt på psykiatrisk klinikk.

Tidligere i år slapp hun ut. Men kampviljen hadde ikke sluknet.

Mandag la 31-åringen ut en ny melding på Twitter, der hun sier at hun fortsatt blir overvåket konstant av myndighetene.

– Jeg har bestemt meg for at jeg ikke er redd for dem lenger. Om de ønsker å sperre meg inne igjen, får det heller være. Jeg må kjempe for friheten min. Om jeg dør, så dør jeg, sier hun mens hun kjemper mot tårene.

Videoen er nå slettet fra Twitter, og Dong har ikke vist noen livstegn siden mandag. Det er uklart hva som har skjedd med henne. En aktivist som skal ha hjulpet henne med å legge ut videoen, Ou Biaofeng, skal ha blitt arrestert og siktet for oppvigleri, ifølge organisasjonen Chinese human rights defenders.

Xi skaper personkult

Torsdag er det ti år siden Liu Xiaobo skulle ha mottatt Nobels fredspris i Oslo. Tildelingen skjedde med en tom stol på scenen i rådhuset. Liu satt fengslet i Kina. Han døde i fangenskap sommeren 2017 og rakk aldri å komme til Norge for å hente fredsprisen sin.

Liu ble straffet for å ha kjempet for gradvise, demokratiske reformer i Kina. Like før han ble dømt til 11 års fengsel for sitt politiske arbeid i 2009, virket han optimistisk.

«Jeg gleder meg til å se et fritt Kina i fremtiden. Det finnes nemlig ingen kraft som kan stanse den menneskelige jakten på frihet. Kina kommer til å bli en rettsstat regjert av menneskerettighetene», sa Liu i sin siste erklæring før dommen falt.

Demokratiforkjemperen Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010. Nobelkomiteens daværende leder, Thorbjørn Jagland, la prisen på en tom stol fordi Liu satt i fengsel i Kina. Foto: HEIKO JUNGE / NTB

Ti år etter fredsprisen er Kina langt unna Liu Xiaobos utopi. Under Xi Jinpings ledelse har landet blitt stadig mindre fritt, ifølge Human Rights Watch og andre organisasjoner.

Samtidig har Xi skapt en personkult. Hele 8 prosent av alle statsvitenskapelige forskningsprosjekter med offentlig støtte i Kina handler nå om Xi Jinpings ideologi, ifølge tankesmien Marco Polo.

Landet er «i større eller mindre grad» et «totalitært diktatur», sa Michael Tetzschner (H) i et innlegg i Stortinget tirsdag.

Grasrotaktivister som Dong Yaoqiong blir raskt ryddet av veien. Det samme blir folk som prøver å utfordre kommunistpartiet slik Liu Xiaobo gjorde det – med ideer og ord.

Les også

Les Harald Stanghelles kommentar om Kinas økende verdensmakt: Advarsler i kø

Rasende oppgjør med partiledelsen

Det siste året har flere akademikere blitt straffet eller truet til taushet etter å ha tatt til orde mot partiledelsen. En av dem er akademikeren Cai Xia. I august ble hun sparket ut av partiet etter at et foredrag der hun omtalte partiet som en «politisk zombie» ble lekket til offentligheten.

Xi Jinping er Kinas mektigste leder siden Mao Zedong, kommunistlederen som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949. Her blir Xi hedret på partiets 70-årsdag i oktober 2019. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB

Hun mistet også jobben som professor ved den innflytelsesrike partiskolen i Beijing, der fremtidige partitopper går i skole for å lære den rette ideologien.

«Folk som ikke har bodd i Kina de siste åtte årene kan neppe forstå hvor brutalt dette regimet er blitt eller hvor mange tause tragedier det har forårsaket,» skriver Cai Xia i et rasende oppgjør med partiledelsen i den siste utgaven av magasinet Foreign Affairs.

Den tidligere professoren bor nå i USA. Artikkelen har vekket betydelig oppsikt blant vestlige Kina-eksperter. Der skriver Cai at hun lenge hadde et håp om at partiledelsen skulle gå med på forsiktige politiske reformer.

Disse reformene var helt nødvendige, mente hun. Derfor er hun så skuffet over at landet i stedet har gått i motsatt retning.

Les også

Kina har vunnet i kampen mot pandemien. Nå starter krigen om hvor viruset kom fra.

Utfordrer grensene forsiktig

Det har lenge vært kjent at det finnes politiske motstrømmer blant intellektuelle i Beijing. Innlegget til Cai er det hittil klareste tegnet på at denne formen for forsiktig regimemotstand også er blitt vanskeligere å gjennomføre.

Men det finnes fortsatt motstemmer som prøver, ifølge David Ownby. Han er historieprofessor ved Montreal-universitetet. På nettsiden «Reading the China Dream» oversetter han tekster fra kinesiske intellektuelle som utfordrer grensene forsiktig.

– Det er tydelig at Xi Jinping ønsker å kneble meningsmangfoldet. Men jeg er ikke sikker på om han lykkes fullstendig. Det er mange smarte kinesere der ute som fortsetter å skrive massevis av materiale, sier Ownby i et intervju med nettstedet SupChina.

Les mer om

  1. Kina
  2. Menneskerettigheter
  3. Xi Jinping