Frida var ung, sint IS-tilhenger.
Hun skulle reise til Syria for å gifte seg med en fremmedkriger.
Så begynte hun å tvile.
Verden

Derfor ombestemte hun seg

Hun tilhørte Norges mest radikaliserte muslimske miljø. Hvor stor trussel utgjør de i dag?

  • Olga Stokke
    Journalist
  • Afshin Ismaeli
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Det dundret på døren, og en mannsstemme ropte «Lukk opp!» Frida kjente hjertet hamre, pusten gikk fort. Mannen utenfor leiligheten hadde tatt seg gjennom flere låste dører for å komme seg inn i bygården og oppgangen hennes.

Det banket hardere. «Lukk opp, det er PST!»

Politiets sikkerhetstjeneste ville snakke med henne flere ganger vinteren 2014/2015. Den etnisk norske jenta var blitt aktiv i et miljø som hyllet terrororganisasjonen Den islamske staten, gruppen Profetens Ummah. Hun delte ekstreme utsagn på nettet. Dessuten hadde hun kontakt med venninner som hadde reist til Syria.

Hun som støttet gruppen som halshugget og kidnappet, ble skremt av å få politiet på døren.

– Det er helt sinnssykt å tenke tilbake på dette. Det kunne vært meg som ble dømt for å være med i IS. Jeg kunne vært i Al-Hol-leiren i Syria nå, sier Frida.

Frida er ikke hennes egentlige navn. Nå er hun i slutten av tjueårene og ønsker å være anonym av hensyn til barna sine og fordi hun jobber med å skape seg et helt nytt liv.

– Jeg har dårlig samvittighet. Jeg støttet jo IS ved å snakke positivt om dem. Indirekte har jeg kanskje bidratt til at noen dro dit. Man «hyper» hverandre opp. Jo flere som støtter, jo mer tror man på det.

Ekstreme meninger

Siden 2012 har over 100 kvinner og menn reist fra Norge for å slutte seg til IS-regimet i Syria.

2012 var året norske islamister vakte oppsikt med ekstreme ytringer på sosiale medier og i demonstrasjoner. Rundt 100 kvinner og menn demonstrerte utenfor USAs ambassade i Oslo, i regi av gruppen som ble kjent som Profetens Ummah. Det er usikkert hvor mange som har vært medlem.

Aftenposten presenterte nylig den hittil mest omfattende kartleggingen av de norske syriafarerne. I vårt materiale hadde minst en tredjedel av dem som reiste, en forbindelse til Profetens Ummah. Sentrale aktører som Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain reiste aldri til Syria. Men Hussain soner en dom på ni år for IS-deltagelse og rekruttering.

Den ekstrem gruppen Profetens Ummah demonstrerer utenfor USAs ambassade i 2012. Etter hvert ble også Frida med i dette miljøet som fostret flere fremmedkrigere. Flere av dem som dro til Syria, døde.

Mange av dem som dro, døde i tjeneste for IS. Andre kom tilbake. Åtte av fremmedkrigerne er dømt for deltagelse i en terrororganisasjon etter at de kom hjem. Flere av dem som returnerte, skled inn i samfunnet uten å få noen straffereaksjon.

– Det var mange med ekstreme holdninger. Men alle dro ikke, sier Frida.

Venninne snakket om å bli martyr

Oslokvinnen var i begynnelsen av tjueårene da hun ble forført av ideen om et islamsk kalifat hvor muslimer kunne praktisere det IS mente var det rene islam.

Måkene skriker og flyr lavt ved benken der Oslokvinnen forteller om hvorfor hun ville til Syria og hvorfor det ikke ble noe av. Selv om venninnene maste på henne.

«Kom da!» sa en venninne som ringte fra krigen i Syria. «Hva gjør du der? Her har vi det bra», sa en annen.

– De var naive, umodne, snakket om mat og klær, ting og tang.

Bomberegn over telefonen

«Thoh! Thoh! Thoh!» Sånn beskriver Frida lyden av bomberegnet hun hørte i bakgrunnen da hun snakket med en venninne i telefonen. Venninnen sa med rolig stemme: «Nå kommer bombene. Jeg står i vinduet og ser det, det er sånn hundre meter fra oss.»

Så fortalte venninnen at hun skal bli martyr. Like etter tikket det inn et bilde av et bombebelte på Fridas telefon.

– Hun sa at det var vanlig, at alle hadde et sånn belte hjemme. Det skulle brukes hvis fienden kom.

– Hva tenkte du om det?

Jeg tenkte «nå dør hun». Jeg fikk ikke sove fordi jeg ble så bekymret for henne, men jeg fortalte aldri noen om kontakten med henne.

Det gikk opp for Frida at hvis hun skulle dra dit, risikerte hun livet. Samtidig kjøpte hun den delen av IS-ideologien om at meningen med livet var å bli martyr, komme til himmelen.

– Jeg ble jo redd, jeg forsto at livet i kalifatet ikke var så rosenrødt som det var blitt fremstilt som. Men jeg forsøkte å forsone meg med at det var min skjebne. Jeg ville ikke være en hykler som ikke dro, men en god muslim.

Vinteren 2015 prøvde Frida å overbevise seg selv om at hun skulle dra. Flere norske islamister forsøkte å sjekke henne opp, men hun hadde sett seg ut en fremmedkriger fra Norge. Hun ville starte et liv i det såkalte kalifatet med ham.

Hvorfor ble hun så ekstrem?

Frida vokste opp i en norsk familie i Oslo. Da hun 18 år gammel konverterte til islam, hadde hun drømt om det siden faren døde noen år før. Endelig følte hun trygghet, økt selvtillit og styrke i hverdagen.

Hun fant fotfeste i islam, men mistet bakkekontakten. Hun forteller at hun ikke følte seg respektert som muslim, særlig da hun brukte hodeplagget hijab. Hun opplevde å bli hetset og beglodd – på skolen, på butikken, på gaten. Også i jobben i helsevesenet følte hun seg mobbet, så hun sluttet.

Oslokvinnen vil helst glemme det hun var med på. Hun tar avstand fra sin ekstreme fortid.

Det var som å gå inn i en mørk tunnel. Jeans og T-skjorter ble byttet ut med heldekkende klær. Mesteparten av tiden brukte hun på religionen, mens hun levde på støtte fra Nav.

– IS bygget på at ikke-muslimer har et hat mot oss muslimer. I mitt hode stemte jo det med det jeg hadde opplevd. IS fikk oss til å tro at de var lyset, forteller hun.

Frida oppsøkte likesinnede på nettsteder som Sisters Corner og Nikabsøstrene. Kvinnene møttes også på Islam Nets konferanser, på foredrag, i moskeer og i miljøet rundt Profetens Ummah.

Farlige fristelser

«Søstrene» ble venninner. En av dem som dro til Syria, kom tilbake og ble i mai dømt til tre år og seks måneder for IS-deltagelse. Dommen er anket.

I denne rettssaken spilte PST av avlyttede samtaler mellom den tiltalte da hun var i Syria og venninner hjemme i Norge. De avslører at det var flere i kvinnenettverket som var fascinert av livet med en fremmedkriger med skjegg og våpen. Men det ble med tanken. I retten avviste kvinnen at det hadde vært aktuelt å reise, selv om en samtale med den IS-tiltalte kvinnen kan tyde på at hun syntes beskrivelsene fra jihadkolonien var fristende.

Her er utdrag fra en prat mellom den IS-dømte kvinnen i Syria og en av venninnene i Oslo:

Skamfull over å bli revet med

Når Frida i dag ser tilbake, kjenner hun på ulike følelser.

– Jeg skammer meg over at jeg lot meg rive med, at jeg lot meg hjernevaske av IS’ propaganda. Jeg føler at den personen jeg var da, ikke er meg. Det er et ut-av-meg-selv-minne.

– Hvorfor dro du ikke til Syria?

– Jeg hadde ikke lyst til å dø. Etter at jeg snakket med venninnene der nede, skjønte jeg at det var stor sannsynlighet for å dø der. Jeg begynte å tenke: Hva vil jeg med livet mitt? Er dette islam? Hva om jeg får barn der? forteller hun.

– Nå som jeg har barn, kan jeg ikke begripe at noen har valgt å ta med barna sine til en farlig krigssone når vi har mulighet til å gi dem en god og trygg oppvekst her i Norge.

I ettertid mener Frida at mange reiste fordi miljøet ble så giftig at folk konkurrerte om å være mest mulig ekstrem. Det som da opplevdes som et fellesskap, oppfatter hun nå som et miljø preget av dødsforherligelse, baksnakkelser, utestenging, sosial kontroll, hyppige og spontane ekteskap. Kvinnene snakket ikke om hvem som var gift med hvem. Det kunne forårsake sjalusi og avsløre at ektemannen hadde enda en kone, som kunne være en venninne.

– Alt var haram (ulovlig ifølge islam, red.anm.), som å jobbe sammen med menn, hilse på menn, høre på musikk, feire bursdager eller 17. mai. Jeg kastet bort flere år på dette i stedet for å studere eller jobbe.

Frida har fortsatt kontakt med flere fra det gamle miljøet, men de snakker ikke om IS-kalifatet.

– Det er blitt stille. Jeg tror mange føler at de har tapt, andre har ikke slike holdninger lenger.

Er de «gamle» IS-tilhengerne en trussel?

Men hva sier PST? Utgjør IS-tilhengerne som ikke dro, en trussel i dag?

Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST, svarer ikke direkte på dette spørsmålet, men viser til PSTs trusselvurdering fra februar 2021. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i løpet av 2021.

– Vi følger med, understreker Bernsen.

– Vi har fortløpende vurdering av enkeltindivider. En person kan gå fra å være en som vi ikke var bekymret for, til en som vi er bekymret for. Det kan for eksempel skje ved at noen blir trigget av en koranbrenning. Samtaler og oppfølging av radikaliserte er noe vi jobber med hver eneste dag.

Ekstremismeforsker og førsteamanuensis Lars Gule ved Oslo Met er ikke bekymret for hva de «gamle» islamistene kan finne på i dag.

– Jeg kan ikke se noe som tyder på at disse er farlige nå. Betydningen av Profetens Ummah er veldig overdrevet. Mange dro til Syria uavhengig av gruppen som ble en «folkefiende».

Gule viser til at et fåtall av de hjemvendte fremmedkrigerne er domfelt.

– Hvis flertallet av de farligste av de farlige ikke kan tiltales for terrorhensikter etter retur, hvilket grunnlag har vi da for å tro at de som ikke dro til Syria, er farlige?

Også han ser en ny trend der volds- eller terrorhandlinger kan bli utløst av uorganiserte nettverk. Unge muslimer kan for eksempel reagere på koranbrenninger, mobilisering skjer via internett.

I dag er Frida glad for at hun ikke dro til Syria. Hun er fortsatt praktiserende muslim.

Livet etter IS

Frida deler sin historie i håp om at søkende og frustrerte unge ikke skal la seg lokke inn i ekstreme miljøer.

– I dag tenker jeg at det var veldig bra at PST overvåket meg, at det bidro til at jeg ikke dro.

Når hjertet hennes nå begynner å banke hardere, skjer det fordi hun ripper opp i alt det vonde.

– Etter at jeg begynte å fortelle dere om dette, har jeg hatt masse mareritt. Det vi og jeg støttet, var så ulovlig og farlig. Det er jo en tid jeg helst vil glemme, men det hjelper meg å bearbeide.

Nå tar Frida opp fag og forsøker å skape et liv for seg og barna. Barnefaren har ikke noe med det gamle miljøet hennes å gjøre. Hun innrømmer at det ikke er lett å lære seg å leve normalt igjen, finne nye venner.

– Men jeg er mer lykkelig nå enn jeg noen gang var på den tiden.

Les også

  1. Les Aftenpostens kartlegging av det norske nabolaget i Den islamske staten

  2. Aisha Shazadi Kausar ber UD om hjelp så hun og sønnen kan komme hjem fra Syria: – Jeg angrer dypt

  3. IS-kvinne dømmes til tre år og seks måneder. Derfor ble hun dømt.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Fremmedkrigere
  3. IS
  4. Kalifat
  5. Profetens Ummah
  6. Syria
  7. Islam i Norge