Human Rights Watch ber Norge hente hjem kvinner og barn fra Syria. Med én gang.

Menneskerettighetsorganisasjonen understreker at det er viktig å hente hjem barn og kvinner av sikkerhetsmessige årsaker. De frykter at IS skal kapre dem som flykter fra leirene i Syria.

Rundt 70.000 mennesker bor under svært kummerlige forhold i de to interneringsleirene Al-Hol og Al-Roj i det nordøstlige Syria. Blant dem er tusenvis av utenlandske kvinner og barn som var en del av terrorregimet i den såkalte islamske staten.

Den anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen HRW er kritisk til de nordiske landenes manglende interesse for å hente hjem sine borgere fra disse leirene. De mener det nå haster med å få hentet ut barn og kvinner.

Oppfordringen kommer i et brev til utenriksministerne i de fire nordiske landene som har statsborgere i leirene: Norge, Sverige, Danmark og Finland.

HRW: Bryter med internasjonal lov

HRW viser til rapporter fra medier og menneskerettighetsgrupper om at de fleste av disse nordiske borgerne – bortimot 114 – er barn. Bortimot 36 er kvinner, de fleste mødre.

Det bryter med internasjonale lover at de sitter der uten å ha fått saken sin vurdert av noen domsinstans, skriver HRW i brevet. De understreker at hundrevis av internerte har mistet livet under de dårlige forholdene.

HRW konstaterer at de nordiske regjeringene ikke har villet hente hjem barn fra leirene i det nordøstlige Syria, med unntak av noen foreldreløse barn. Tidligere har den norske regjeringen avvist ansvar for noen av dem som er i leirene.

I 2019 hentet Norge hjem fem foreldreløse barn. I fjor ble den nylig IS-dømte oslokvinnen hentet hjem med sine to barn.

Nå ønsker ytterligere to norske kvinner med barn hjelp til å komme hjem.

Aisha fra Bærum vil hjem

Nylig kunne Aftenposten fortelle at Aisha Shazadi Kausar ønsker hjelp fra norske myndigheter for å få seg og sønnen sin tilbake til Norge. Hun og sønnen på fem år befinner seg i den kurdiskkontrollerte Roj-leiren.

Den yngste av de to søstrene fra Bærum skal ifølge TV2 også ha signalisert at hun vil ha bistand til å returnere.

Utenriksdepartementet har ikke ønsket å kommentere disse sakene ytterligere, og har vist til taushetsplikten.

I HRW-brevet, som er datert 26. mai 2021, står det at 37 nordmenn lever under uholdbare forhold i leirene, foruten 30 dansker, 22 finner og 65–75 svensker.

Men ifølge det Aftenposten kjenner til, befinner det seg fire norske kvinner med fire barn i leirene.

Nordisk direktør Måns Molander er en av dem som har undertegnet brevet. Men han viser til kollega Letta Tayler når det gjelder tallmaterialet.

– Hvor har dere fått vite at det er 37 nordmenn i leirene, ifølge våre opplysninger er det åtte?

– Vi henter informasjon fra medier og andre kilder. Tallene er estimater, men takk for at du påpeker dette. Jeg skal se nærmere på det, og hvis det er feil, vil vi rette det, sier Tayler.

Gjenforent med IS

HRW understreker at det er viktig å hente hjem borgere av sikkerhetsmessige årsaker. IS-menn, men også IS-kvinner, har stukket av. Hundrevis av kvinner og barn, noen fra nordiske land skal være blant dem som er blitt smuglet ut.

– Ikke bare utsetter det dem for seksuelt og annen misbruk av smuglerne, men de kan også bli rekruttert eller gjenforent med IS.

Hvis de internerte derimot får komme hjem, vil de nordiske regjeringene ha større mulighet til å kontrollere situasjonen, skriver HRW. Dessuten kan de ansvarliggjøre personer som har begått alvorlig kriminalitet som IS-medlemmer.

HRW mener at straffeforfølgelse i hjemlandene er eneste mulighet for en rettferdig rettergang.

Norge sa nei til FN

Dessuten vil HRW at Norge skal utnytte sin posisjon som leder for FNs sikkerhetsråd. Den norske regjeringen bes om å legge press på sikkerhetsrådet for å gjenåpne sentrale grenseoverganger til det nordlige Syria for å sikre nødhjelpsforsyninger.

HRW viser til at også FN har anmodet Norge og 56 andre land om å hente sine borgere hjem fra leirene i Syria. FN-brevet ble sendt i januar 2021. I sitt svarbrev avviste den norske regjeringen at Norge har ansvar for noen av dem som er i leirene. Utenriksdepartementet påpeker at foreldrene har rett til å bestemme hvor barna skal leve og bo.

UD opplyser at brevet fra Human Rights Watch vil bli behandlet når det mottas i departementet.

– Det er offentlig kjent at det befinner seg fire norske kvinner med til sammen fire barn i leirer i Nordøst-Syria, sier politisk rådgiver Marte Ziolkowski i UD i en e-post til Aftenposten.

Både vestlige regjeringer og terrorforskere er bekymret for at radikaliserte barn i leirene kan utgjøre en alvorlig fremtidig terrorfare. Danmark har bestemt seg for å hente tre mødre med dansk statsborgerskap og deres 14 barn hjem fra Syria, ifølge danske medier.

Tidligere i år hentet Russland hjem 34 foreldreløse barn. Canada tok imot en fireåring, returen var organisert av familien, moren ble igjen i Syria.