Filippinenes nye leder vil bli mer uavhengig av USA

BEIJING (Aftenposten): Den nyvalgte statssjefen Rodrigo Duterte erklærer at Manila skal opptre uavhengig av Washington i striden med Kina om områder i Sør-Kina-havet.

President Rodrigo "Digong" Duterte erklærer at Filippinene skal bli mer uavhengig av sin viktigste allierte, USA.
  • Jørgen Lohne
Et kinesisk kystvaktskip ved Spratly-øyene i Sør-Kinahavet.
Bildet skal vise kinesiske mudringsfartøyer ved Fiery Cross Reef i den omstridte Spratly-øygruppen. Kina har markert sitt krav på 90 prosent av Sør-Kinahavet ved blant annet å anlegge kunstige øyer.

– Vi har denne pakten med Vesten, men jeg vil at alle skal vite at vi skal sette vår egen kurs, svarte Duterte da journalister i Manila nylig spurte om han går inn for at Filippinene skal møte Kina til direkte, tosidige (bilaterale) forhandlinger. Slike forhandlinger utelukker Duterte ikke:

– Vår linje skal ikke være avhengig av Amerika, den skal ikke ha til hensikt å tjene andre interesser enn de filippinske, sier den tidligere ordføreren i byen Davao.

Les også

Klar og brutal tale fra valgvinneren etter seieren 9. mai: Duterte erklærer seier på Filippinene, vil beordre kriminelle drept.

Manila har tradisjonelt vært en av amerikanernes sterkeste støttespillere i disputten med Beijing om den viktige handelsruten i Sør-Kinahavet. Kina hevder at landet rettmessig eier mer enn 90 prosent av dette havet og har de siste årene markert seg ved å anlegge kunstige øyer, flyplasser og militære installasjoner.

Les også

Kina øker spenningen i Sør-Kinahavet: Utplasserer raketter

USAs viseutenriksminister for Øst-Asia og Stillehavsregionen, Daniel Russel, sier ifølge nyhetsbyrået Reuters at USA ”ikke har noe som helst problem med" at det føres bilaterale samtaler mellom de ulike landene som gjør krav på områder i Sør-Kina-havet, der slike forhandlinger er hensiktsmessige.

Men Russel legger til at flere av sakene det er uenighet om, nødvendigvis må løses i forhandlinger der flere land deltar. I tillegg til Filippinene gjør også Vietnam, Malaysia, Taiwan og Brunei sine territorielle krav gjeldende, og disse landene er også delvis uenige seg i mellom om hvem som har eiendomsrett til hvilke områder.

Kompromissvillig utenriksminister?

Dutertes presidentperiode starter 30. juni, og han presenterte denne uken sin nye regjering. Observatører mener at valget av Perfecto Yasay som ny utenriksminister kan tyde på vilje og ønske om å få til en løsning på motsetningene i Sør-Kinahavet.

– Jeg tror ikke det finnes noen annen måte å løse denne striden på enn ved å snakke med hverandre, sier Yasay.

– Vi ønsker helt klart å gjenoppta to-sidige samtaler, det vil være helt nødvendig.

Filippinene fremmet i 2015 sitt syn ved å anlegge sak for Den faste voldgiftsdomstolen, som er opprettet for frivillig løsning av konflikter mellom stater. Kina har avvist å delta i forhandlingene i Haag. Domstolens kjennelse er ventet i løpet av de nærmeste ukene.

Duterte sier at han ser frem til voldgiftsdommen: - Etter å ha innhentet råd fra regjeringen, vil jeg da kunne gå videre med saken. Men, altså, jeg er ikke klar for å gå til krig. Det ville bare ende med en massakre, sier populisten Duterte, kjent fra allerede i sin ordførertid for å snakke ”rett fra levra”.

Kina vil presse USA

Offisielle kinesiske medier rapporterer denne uken om sinne i Beijing over
det som der oppfattes som provokativ amerikansk patruljering nær øyer som Kina kontrollerer i Sør-Kina-havet. USA hevder at patruljeringen kun har til hensikt å bevare og opprettholde fri seilingsrett i havområdet, der skipstrafikk hvert år transporterer varer for 42 000 milliarder kroner.

Under den strategiske og økonomiske dialogen mellom de to rivaliserende stormaktene som finner sted i Beijing neste uke, vil Beijing legge press på Washington, ifølge den offisielle avisen China
Daily, som siterer anonyme kilder i landets lederskap.

Den omstridte Taiwan-konrollerte øya Tai Ping, også kjent som Itu Aba, i Spratly-gruppen. Flere land gjør krav på øyer og hav-territorier i Sør-Kinahavet, som Kina hevder å eie 90 prosent av.

I mai krevde Kina full stopp i USAs overvåkingsvirksomhet i Kinas nærområde etter at to kinesiske jagerfly tvang et amerikansk rekognoseringsfly til å endre kurs under oppdrag over Sør-Kinahavet. Ifølge
amerikanerne intervenerte de kinesiske jagerne på en måte som gjorde situasjonen "utrygg".

Som talerør for det kinesiske lederskapet oppsummerer China Daily situasjonen mellom USA og Kina slik foran det halvårlige dialogmøtet:

– De to landene har ulikt syn på flere viktige spørsmål på strategisk nivå. Likevel har de fortsatt mange sammenallende interesser. Om det dreier seg om Sør-Kinahavet eller den koreanske halvøy, har USA og Kina felles
sikkerhetsinteresser i å bevare regional stabilitet.

facebook.com/jorgenlohne

twitter.com/JorgenLohne

jl@ap.no