Dette kan skje etter valget

Kampen om regjeringsmakten i Storbritannia er langt fra over.

Kniver om regjeringsmakten: Gordon Brown, Nick Clegg og David Cameron.

De konservative har fått størst oppslutning, men verken de to største partiene eller utfordreren Liberaldemokratene får flertall etter gårsdagens valg. Dermed er et såkalt "hung parliament" et faktum i Storbritannia for første gang siden 1974.

Hvilket parti eller partier som er i posisjon til å danne den neste regjeringen i Storbritannia vil bli klart i de kommende timene eller dagene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter at stemmene til over 40 millioner stemmeberettigede briter er talt opp, er det klart at Storbritannia får et såkalt "hung parliament" for første gang siden 1974. FOTO: SCANPIX

Hvem kan danne regjering:

Selv om det nå er klart at de konservative får flest seter, så er er det ikke slik at det største partiet automatisk har førsteretten til å danne regjering. Det er det den sittende regjeringen som har, ifølge reglene for "hung parliament".

— Spørsmålet nå er om Brown trekker seg frivillig, eller om han vil tvære ut dette. Han er en overlevelseskunstner som ikke bør undervurderes, sier Dag Erik Thorsen, stipendiat ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

— Men Labours plan B med regjering sammen med Liberaldemokratene går ikke slik det ser ut nå, og de to partiene har heller ikke flertall sammen. Og skal Labour fortsette i regjering, må de i praksis ha støtte fra alle de andre partiene, bortsett fra de konservative, sier Thorsen, og fortsetter:

— Jeg tror imidlertid sterke krefter i Labour nå er i gang med å overtale Brown til å gå av, og gi Cameron den tvilsomme æren det vil være å lede en ekstremt svak mindretallregjering som vil kjøre slalom i enkeltsaker. For heller ikke de konservatives Plan B - å styre med de nord-irske unionistene - går, for de har heller ikke flertall sammen, sier Thorsen.

- Den av Brown og Cameron som kjappest kommer opp med en plan C bli nok statsminister.

Liberaldemokratene joker

Dermed seiler Liberaldemokratene og Nick Clegg nå opp som jokeren i regjeringsforhandlingene, slik det ble spådd før valget.

Kort tid etter uttalelsen fra Gordon Browns kontor som antydet at de ville forsøke å få til en avtale med Liberaldemokratene, erklærte Clegg fredag ettermiddag sin støtte til at de konservative som det største partiet skal få muligheten til å danne regjering.

Det behøver ikke nødvendigvis å bety at det kan bli snakk om en koalisjonsregjering, påpeker Thorsen.

Spørsmålet nå er om Brown trekker seg frivillig, eller om han vil tvære ut dette. Han er en overlevelseskunstner som ikke bør undervurderes.
Dag Erik Thorsen

— Cleggs uttalelser tyder bare på at han er villig til å forhandle med de konservative. Støtten kan like gjerne bety en avtale om at LibDems vil støtte Cameron under trontalen og i budsjettbehandlingen, som er de to store sakene som kommer opp før sommeren. Og Cleggs støtte vil ikke være gratis. For i mange saker som er viktige for LibDems står de nærmere Labour enn de konservative, fastslår Thorsen.

Clegg vil for eksempel kunne kreve folkeavstemning om valgordningen, som har vært en av partiets fanesaker i valgkampen. De konservative er motvillige til en valgreform.

Ikke koalisjonsregjering siden mellomkrigstiden

— En valgreform ville i så fall føre til opprør blant ekstremistene i Camerons rekker. Så kanskje vil kravene fra Clegg og co være så harde at Cameron vil si nei takk. Jeg tror også en koalisjonsregjering sitter langt inne for de konservative, sier Thorsen.

En koalisjonsregjering vil i tilfelle være svært uvanlig i britisk politikk. Vi må tilbake til mellomkrigstiden for å finne sist gang dette skjedde.

— Hvis det blir regjeringssamarbeid mellom flere partier nå, tror jeg det mest sannsynlig vil være en slags pakt, slik for eksempel Labour og LibDems hadde i perioden 1974-79. Da hadde de en stående avtale om at LibDems støttet Labour ved et eventuelt kabinettspøsmål, men ellers gjorde som de ville, sier Thorsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

LibDems-leder erklærte sin støtte til de konservative fredag. FOTO: SCANPIX

Deadline for å danne ny regjering

Det er ingen formell deadline for når en ny regjering må være dannet etter en parlamentsvalg. Men en nøkkeldato i denne sammenhengen er likevel den formelle åpningen av parlamentet 25. mai, da dronningen etter tradisjonen skal holde trontale på vegne av den nye regjeringen.

Ruth Fox, direktør ved Hansard Society´s Parliament and Government Programme, sier til BBC at hun tror det vil være klart innen noen dager om det vil være mulig å få til en samarbeidsavtale mellom noen av partiene, hvis det er det mest aktuelle.

For mens britene er vant til at valget vanligvis er over etter en dag eller to, så kan forhandlingene om å danne regjering etter et "hung parliament" ta opp til en uke, ifølge Fox.

Spår nyvalg innen kort tid

Hvis ingen av partiene danner mindretallsregjering eller inngår en form for samarbeid med andre partier, vil det til slutt bli holdt et nyvalg. Men partilederne er trolig ikke så ivrige etter å gå i gang med valgkamp igjen, med mindre meningsmålingene indikerer at velgernes stemmepreferanser har endret seg betydelig.

Uansett hvilket alternativ det blir, vil britisk politikk gå inn i en permanent unntakstilstand der den nye regjeringen må kjempe en daglig kamp for å overleve
Dag Erik Thorsen om den politiske situasjonen med "hung parliament"

— Landet vil nok ikke tilgi det hvis partiene tvinger fram et nytt valg. Så med det i minnet vil nok partiene inngå en avtale, sier Fox til BBC.

Dag Erik Thorsen tror imidlertid det er sannsynlig for at det blir et nytt valg innen kort tid.

- Uansett hvilket regjeringsalternativ det nå blir, så vil britisk politikk ved et "hung parliament" gå inn i en permanent unntakstilstand der den nye regjeringen vil måtte kjempe en daglig kamp for å overleve, sier Thorsen.

— Derfor tror jeg de vil benytte første og beste sjanse til å skrive ut nyvalg.