Verden

Ekstremvær truer de fattigste kaffebøndene

Foto: Terje Tønnesen

Bønder over hele verden må tilpasse seg klimaendringene. Produsenter av den mest luksuriøse kaffen er blant dem som rammes hardest.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist
  • Gjennomsnittstemperaturen stiger over hele kloden. Det påvirker planter og dyr.
  • I flere regioner blir det vanskeligere å produsere mat.
  • Landbruket bidrar til klimaendringene og kan bli ett av de største ofrene.
  • Fortsatt er det mye usikkerhet knyttet til hvor godt naturen kan tilpasse seg endringene.

Hvilke utfordringer skaper klimaendringene?

Frem til 2050 må verdens matproduksjon økes med nesten 50 prosent. Det er nødvendig for at 9 milliarder mennesker skal få mat, varsler FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO.

I en rapport fra 2019 skriver FAO at klimaendringer vil gjøre den jobben mye vanskeligere. Det er ikke bare snakk om global oppvarming som kan føre til tørke. Ekstremvær kan også bety mer flom. Vi må regne med at plantene utsettes for mer sykdom, mange arter vil dø ut og stadig større områder blir umulig å dyrke.

Samtidig står landbruket for rundt en fjerdedel av utslippene som fører til klimaendringer. Landbruksmaskiner slipper ut mye klimagasser, særlig storfe raper og promper i stort omfang, og mange bønder har skyld i omfattende avskoging.

Falafel lages av kikerter og bønner. I Midtøsten er det en vanlig rett. Foto: Hussein Malla, AP/NTB

Hvilke produkter rammes?

Bladet Rolling Stone hadde nylig en oversikt over hva klimaendringene betyr for matproduksjonen. Bladet konsentrerte seg om viktige produkter som ris, hvete og kikerter.

Kikerter er en av de første plantene mennesker begynte å dyrke. Idag er det den viktigste proteinkilden for en femtedel av verdens befolkning. Hummus og falafel lages for eksempel av denne belgfrukten. Den brukes også i dyrefôr. Men plantene er veldig utsatt for klimaendringer, særlig tørke.

Hvete er veldig utsatt for tørke. Derfor kan klimaendringer føre til redusert produksjon. I fjor var hveteavlingene i Storbritannia de dårligste siden 1980-tallet. The Guardian skrev at det skyldes ekstremvær. Klimaendringer betyr ikke bare varmere vær, men også hardere regnskurer og mer vind.

Ris er et annet utsatt produkt. For halve Jordens befolkning er ris det viktigste næringsmiddelet. Både tørke og kraftige regnskyll kan være et problem i dyrkingen. 80 prosent av verdens ris dyrkes på små familiegårder, som ikke har ressurser til å legge om produksjonen.

Store gårder har ressurser til å legge om produksjonen, det klarer ikke familiebrukene.

Å dyrke ris på små gårder er hardt arbeid. Her planter en bonde i Thailand. Foto: Chaiwat Subprasom, Reuter/NTB

Hva har klimaendringer med morgenkaffen å gjøre?

For de fleste av oss europeere er kaffe forbundet med hygge. Morgenkaffen er uunnværlig for mange.

I Sør-Amerika og Afrika lever anslagsvis 25 millioner bønder av å dyrke kaffe. De kan få store problemer. Det gjelder særlig de som dyrker den mest luksuriøse og dyre kaffen. I 2050 vil halvparten av arealet som brukes til å dyrke høykvalitets kaffebønner bli ubrukelig, mener forskere. Ifølge BBC skyldes det både økende temperaturer og endringer i nedbøren. I dag er den vanligste kaffebønnen arabica. Den er spesielt lite egnet i et varmere klima.

Russerne håper å legge store områder øst i landet under plogen, bare klimaet tillater det. Foto: Ilya Naymushin, Reuters/NTB

Er det bare tapere her?

Nei, bønder i kjøligere klima lenger mot nord kan komme ut som vinnere. Det gjelder særlig bønder på de russiske steppelandskapene. I fjor skrev The New York Times om hvordan skog, stepper og myrer i det østlige Russland legges under plogen.

Avisen skriver at Russland håper å bli en av verdens største matprodusenter, takket være høyere temperaturer og lenger vekstsesong.

I det vestlige Canada håper enkelte bønder at vinproduksjonen må flyttes nordover fra California.

Også norske bønder kan få nye muligheter, skriver Miljødirektoratet på sin hjemmeside: «Samtidig kan mildere klima med mer nedbør og lengre vekstsesong gi positive endringer med økt matproduksjon og mulighet for nye vekster.»

Samtidig er det viktig å huske at også bønder i et kaldere klima må forberede seg på mer ustabilt vær, mer flom og fare for mer erosjon.

Kaffebønnen «Coffea stenophylla» i Elfenbenskysten Foto: E. Couturon, IRD / Reuters/ NTB

Hva kan man gjøre?

Hverken bønder eller forskere sitter med hendene i fanget og venter på katastrofen. Det jobbes hardt for å finne løsninger.

Industrien forsker frem nye varianter av planter. De går inn i arvematerialet for å finne egenskaper som gjør dem bedre egnet for varmere vær. Dette er høyteknologiske løsninger som kan by på nye problemer. Bøndene kan bli avhengige av dyre leverandører. Og mange er skeptiske til manipulering av gener.

Noen ganger kan løsningen komme overraskende. Det er langt til nærmeste forskningsinstitusjon når man er i fjellene i Elfenbenskysten og Sierra Leone. Der har befolkningen lenge drukket kaffe fra bønner forskere kaller «Coffea stenophylla». Dette er en viltvoksende kaffeart. Og de fleste kaffekjennere rynker på nesen når de hører det. Som regel blir det ikke noe særlig godt i koppen.

Men stenophylla overrasker, den smaker ganske likt arabica-bønnen. Men den er langt mer hardfør. Ifølge BBC kan den takle 5–6 grader høyere temperaturer enn arabica.

Les mer om

  1. Forklart