Verden

Blir opprørsvelgerne i Europa og USA misforstått som gammeldagse rasister?

Arbeiderklassevelgerne gjør opprør. De store europeiske venstrepartiene har mistet en tredjedel av velgerne siden 80-tallet.

Rene Rasmussen ble politisk orakel over natten i Danmark, da han hjalp københavnere med å forstå velgerne i "den råtne banan".
  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Hvem er egentlig disse menneskene i "den råtne banan"? Og hva vil de?

Dette var spørsmålet rådville københavnere stilte seg selv da de våknet til en ny, politisk virkelighet etter valget i fjor sommer. Dansk Folkeparti hadde blitt landets nest største parti, med massiv støtte fra "bananen", et område som dekker Vest— og Sørjylland. Men ingen hadde et tilfredsstillende svar.

Tre dager etter valget la en København-kvinne ut et åpent spørsmål på Facebook. Var det noen der ute i folkedypet som kunne forklare?

Fra den ene enden av bananen – den lille byen Tønder - svarte museumsinspektør Rene Rasmussen. Han skrev ut syv punkter og postet dem. Han kalte innlegget "Først pisser de på oss, etterpå sier de at vi lukter."

Lite ante han at dette skulle gjøre ham til politisk orakel over natten.

De som flykter

Sonja Priis (75) er en av dem Københavnerne undret seg på. Hun har stemt på socialdemokratene, det danske arbeiderpartiet, hele livet. For to år siden, ved valget til Europaparliamentet, skiftet hun.

— Man må ha noe for noe, sier Sonja. - Man kan ikke bare gi bort alt, uten å få noe igjen.

Sonja Priis (75) har stemt på Socialdemokratene hele livet. For to år skiftet hun til Dansk folkeparti. - jeg vil ha handling, sier hun.

Familien hennes rundt bordet nikker én etter én. De har desertert i samme retning. Alle utenom én.— Men jeg skjønner dem godt, sier sønnen Jeff Priis (54). Selv har han gått i andre retningen – til venstresidens opprørspartier.

Det er lørdag formiddag på Borgen – ikke den der Birgitte Nyborg tripper rundt i danske designklær – men det blankpolerte kjøpesenteret i byen Sønderborg.

— Vi vokste opp i et arbeiderklassestrøk der alle var sosialdemokrater, forteller Jeff. - Men partiene til venstre snakker ikke lenger til arbeiderklassen. Partitoppene på venstresiden er akademikere som ikke har peiling på hva folk tenker her.

De etablertes fall

Velgere på begge sider av Atlanterhavet gjør nå opprør mot den etablerte makten. De avviser det de oppfatter som elitenes selvberikende politikk, og trekker mot populistiske alternativer på venstre og høyresiden. Disse har ofte en blanding av ekstreme og moderate posisjoner, og kan ikke enkelt plasseres i en todimensjonal, politisk akse.

I Hellas er det store venstrepartiet Pasok nesten helt utryddet. Ved valget i Spania før jul fikk de to etablerte maktpartiene så lite oppslutning at ingen klarte å danne regjering på over to måneder. Og i Sverige og Danmark gjorde henholdsvis Sverigedemokratene og Dansk Folkeparti dype innhogg i velgermassen i fjor.

4Q2C4434-Redvall.jpg

— Venstre-høyre tankegangen er død, sier Søren Espersen, som er nestleder i Dansk Folkeparti. - Det er nesten ingen forskjell på oss og socialdemokratene i de fleste velferdssaker. Det er bare på innvandring at vi virkelig er forskjellige, men nå kommer de oss jo i møte.

Identitetskrise

Arbeiderklassen og den lavere middelklassen – eller "blue collar" som de sier i USA – utgjør en stor del av partiflyktningene. I den amerikanske valgkampen trekkes disse velgerne i hopetall mot Donald Trump og Bernie Sanders. "Begge uttrykker en utbredt følelse av at amerikanerne har mistet kontrollen over kreftene som styrer livene deres," skrev filosofen Michael Sandel i en kronikk søndag.

Det er ikke tatt for gitt at Trump blir presidentkandidat:

Les også

Ingen knockout for Trump | Frank Rossavik

— De to store partiene i USA er i en identitetskrise. Når dette valget er unnagjort vil det måtte komme et storoppgjør i begge leire, der de staker ut en ny kurs, sier David Yepsen ved Southern Illinois University, en av landets mest erfarne politiske eksperter.

Den danske forskeren Sara Hobolt og britiske Catherine de Vries mener at Europas demokratier nå rystes ved grunnvollene, og er enige i at venstre-høyre aksen snart er historie. De store, moderate venstrepartiene i Europa er spesielt utsatt, sier forskerne, og påpeker at disse i gjennomsnitt har mistet en tredjedel av velgerne sine siden åttitallet.

Orakel over natten

"Mange tusen arbeidsplasser er forsvunnet fra Sønderjylland til Østeuropa eller Kina, og alle de nye, kreative jobbene kommer i storbyene", skriver Rene Rasmussen i Facebooksvaret til København-damen. "Der er mange i Sønderjylland som føler at de ikke har hatt stort utbytte av globaliseringen".

— Kameratene mine fra folkeskolen kunne alltid regne med jobb, enten på en av de store bedriftene som Danfoss eller slakteriene, eller ved militæranlegget. Nå er alt borte, sier Rasmussen.

  • En ny revolusjon er på trappene: Noen av verdens fremste eksperter tror jobbene våre vil forsvinne for godt
    I løpet av et par timer i fjor sommer blir innlegget hans delt tusenvis av ganger.

— Telefonen glødet i lommen min. Alle de store avisene og TV-kanalene ringte, og ba meg kommentere og forklare, sier Rasmussen.

Facebook-innlegget ble etterhvert til en aviskronikk. I dag står den igjen som noe av det beste og viktigste som er skrevet om det nye, politiske opprøret. Det forteller noe om hvor stor avstanden er mellom de analyserende eliter og opprørerne på grasrota.

— Det er en stor frustrasjon med måten Danmark har utviklet seg på. De er ikke rasister eller bakstreberske. Men de føler at de ikke blir hørt, sier Rasmussen.

Misforsto velgerne

De etablerte partiene har misforstått velgernes opprør, sier den britiske forfatteren og professoren Matthew Goodwin. Han har skrevet bok om det han kaller "left-behind voters" - de etterlatte velgerne. I Storbritannia er det nå Ukip som har flest arbeidsklassevelgere, på samme måte som Dansk Folkeparti har det i Danmark, ifølge Goodwin.

— Sosialdemokratene forsto ikke bekymringene til tradisjonelle arbeiderklassevelgere. Derfor gjorde de svenske sosialdemokratene sitt dårligste valg siden krigen, mens Labour i Storbritannia har gått seg vill. De gjorde to store tabber. Først trodde de dette utelukkende handlet om økonomisk sikkerhet; om jobber, bolig og velferdsordninger. Så avskrev de disse bekymringene som rasisme, og ga inntrykk av at disse velgernes bekymringer ikke var legitime. Nå har vi nye partier på høyresiden som gjør stor politisk gevinst på dette, sier Goodwin.

Sønderborgs stolthet

Nede ved sjølinjen i Sønderborg ligger en prangende rød murbygning. Der har en rekke dansker, inkludert de to prinsene, fått militær utdanning. For to år siden ble "kasernen" nedlagt. Nå bor det 700 flyktninger her. Sonja Priis jobbet i kantinen der i ti år.

— Det var en fantastisk arbeidsplass. Og selvsagt skal vi ta vare på flyktningene som kommer. Men denne burde vært brukt til skolegang, som er det den er bygget for, sier hun.

Familien Priis har ikke noe imot at Danmark tar imot flyktninger, men de bekymrer seg for kostnadene. Krisen rammet Danmark hardt, og det er større rift om arbeidsplassene.

— De sire de skal få flyktninger i arbeid, men jeg synes dansker må få arbeid først. Politikerne må si det som det er. De må være ærlige, og de må prioritere. Og de må lytte. Det føler jeg at det bare er Dansk folkeparti som gjør nå, sier Priis.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook

Les også

  1. Svarte velgere flokket seg om Clinton

  2. Derfor er Trumps tilhengere så lojale

4Q2C4434-Redvall.jpg