Den arabiske våren eller motrevolusjon som slo feil? Slik begynte katastrofen i Jemen.
ISTANBUL (Aftenposten): Khashoggi-saken øker presset mot Saudi-Arabia for å få slutt på krigen i Jemen. Ekspertene forklarer hvordan en av verdens mest ødeleggende kriger startet.
Den 25. mars 2015 startet bombene å falle over Jemen. Operasjon Avgjørende Storming var i gang. Den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman trodde krigen kunne vinnes i løpet av noen uker.
Tre og et halvt år senere kan man slå fast at stormingen av Jemen ikke var så avgjørende. Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og syv andre land fikk riktig nok forhindret at den sjiamuslimske houthi-bevegelsen fikk kontroll over den viktige havnebyen Aden.
Men bortsett fra det, har de ikke fått utrettet så mye.
Krig, sult, kaos
Houthiene kontrollerer fremdeles hovedstaden Sanaa og store deler av det nordvestlige Jemen. Et sammensurium av militser styrer mindre områder. Blant dem er terrorgruppen Al-Qaida.
Den humanitære situasjonen i landet er en katastrofe. Over 10.000 mennesker er blitt drept og FN advarer om at halve befolkningen, 14 millioner mennesker, har svært lite mat og kan havne i en sultsituasjon.
Flere land har bedt om fredsforhandlinger, men kampene som nå raser om havnebyen Hodeida er svært harde. Minst 149 mennesker ble drept i kampene fra søndag til mandag, opplyser lokale kilder.
Britene vil be Sikkerhetsrådet ta grep om krisen i Jemen
USAs Irak-invasjon i 2003 et vendepunkt
Landet har opplevd så mange borgerkriger og opprør at det er vanskelig vite hvor man skal lete etter roten til den nåværende krigen.
Et godt sted å starte kan være 2003, mener Bruce Riedel ved Saban-senteret for Midtøsten-politikk ved Brookings i USA. George W. Bush’ invasjon i Irak har fått skylden for å ha forverret mange av Midtøstens problemer og Jemen hører med på «merittlisten», ifølge Riedel.
– Den amerikanske invasjonen i Irak i 2003 var et vendepunkt. Den radikaliserte houthi-bevegelsen kraftig, skriver han.
Under ledelse av den tidligere parlamentarikeren Hussein al-Houthi tok de navnet Ansar Allah (Guds følgere) og tok i bruk følgende slagord: «Gud er stor, død over USA, død over Israel, forbannet være jødene, seier til Islam».
Saudi-Arabia ser fiender på sin egen halvøy
Hussein al-Houthi tilhører den sjiamuslimske Zaid-sekten, som utgjør mellom en tredjedel og 42 prosent av befolkningen. Flertallet i landet er sunnimuslimer. Særlig etter den sjiamuslimske revolusjonen i Iran i 1979, så Saudi-Arabia de sjiamuslimske zaidiene som en trussel på den arabiske halvøy.
Saudi-Arabia forsøkte å promotere sin egen konservative sunnimuslimske trosretning i Jemen. Oljepengene deres fløt dessuten fritt til sjeiker, militære tjenestemenn og folk i den jemenittiske eliten, ifølge The New York Times.
Houthiene får krigserfaring
Forbitrelsen over saudiarabisk innflytelse var allerede stor og da det brøt ut full borgerkrig mellom houthiene og den jemenittiske sentralmakten fra 2004 til 2010, ble Saudi-Arabia også involvert.
Gjennom denne borgerkrigen bygget houthiene opp en hær. Den skulle de få bruk for i 2011.
Den arabiske våren førte til kaos også i Jemen
Den arabiske våren i 2011 skapte kaos i Syria, Egypt, Libya og Jemen.
Etter store protester ble Ali Abdullah Saleh, Jemens sterke mann gjennom tre tiår, tvunget til å gå av. Flere stormakter involverte seg for å forsøke å få orden på landet. Men avtalen som Saudi-Arabia, USA og Storbritannia godtok, var veldig uheldig for Jemens fremtid, mener den finske Jemen-forskeren Susanna Dahlgren.
– Saleh fikk beholde mye av makten sin og alle midlene han hadde stjålet fra det jemenittiske folket, sier Dahlgren.
– Krigen er et resultat av en kontrarevolusjon
For å ta makten tilbake, slo Saleh seg sammen med houthiene, som også var misfornøyd.
– Jeg mener starten på krigen i Jemen var en kontrarevolusjon. De som hadde hatt makten i 30–35 år ville ha den tilbake, sier den franske forskeren François Burgat, tidligere forskningsdirektør ved CNRS. – Houthiene ville aldri ha lykkes så bra uten samarbeidet med Saleh.
Det var imidlertid houthiene som kom seirende ut av samarbeidet. Da de bestemte seg for å ta livet av Saleh i 2017, var det ingen som ville hjelpe ham.
Først tar vi Sanaa, så tar vi Aden
Houthiene tok kontroll over hovedstaden Sanaa i 2014. Den nye presidenten, Abd-Rabbu Mansour Hadi, stakk av til Aden og da houthiene fulgte etter i mars 2015 sto Saudi-Arabia overfor et potensielt mareritt.
En styrke de anså som alliert med deres store fiende Iran, var i ferd med å ta kontroll over nabolandet Jemen.
– Det mest tungtveiende for Saudi-Arabia ble å motsette seg det de anså som en trussel fra Iran, sier professor Bjørn Olav Utvik ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Saudi-Arabia kan ha hatt en oljeagenda
En hittil hemmelig årsak til krigen kan ha blitt avslørt i høst, tror Dahlgren. Da kom det frem at Saudi-Arabia planlegger å bygge en oljerørledning gjennom Jemen til Det indiske hav. Saudi-Arabia vil dermed bli mindre avhengig av å frakte olje gjennom Den persiske gulf og Hormuzstredet, som kan rammes av iransk aggresjon.
Stemplet som en krig mot Iran
Mohammed bin Salman, kongens sønn og forsvarsminister, hevdet krigen kunne avsluttes i løpet av et par uker, men slik gikk det ikke. Det er vanskelig å få slutt på krigen fordi den er blitt stemplet som en krig mot Iran, ifølge Burgat.
– USA og Israel er villig til å støtte fortsettelsen av krigen fordi de tror den vil svekke Iran, noe jeg ikke tror er tilfelle i noen særlig grad, sier den franske forskeren.
USA har bedt om forhandlinger
Presset på Saudi-Arabia om å finne en avslutning på krigen, har bare økt etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi. USA sier de forventer våpenhvile og fredsforhandlinger innen utgangen av november. Dette var også tema da Donald Trump og Emmanuel Macron møttes i Paris i helgen. Det kan være aktuelt med forhandlinger i Sverige.
Men det spørs om det amerikanske presset på Saudi-Arabia blir tøft nok.
– Saudi-Arabia er en avgjørende støttespiller for USA, ikke bare for å slå tilbake mot Iran, men også for å holde det nåværende regimet på plass i Egypt, sier Utvik.
I forkant av de mulige forhandlingene i Sverige, har kampene ved Hodeida blitt kraftig trappet opp, rapporterer Røde Kors.
– Vi regner med at denne krigen vil vare veldig lenge, sier houthienes «utenriksminister» Hussain al-Ezzi til The New York Times.
