Verden

Over hele Europa forbys nikab. Nå kommer FN med kraftig kritikk.

Er forbud mot ansiktsdekkende plagg diskriminerende? Nei, sier Den europeiske menneskerettsdomstolen. Ja, sier FN.

Tidligere i år innførte Danmark forbud mot nikab, burka og andre plagg som tildekker ansiktet. En rekke land i Europa har gjort det samme. ANDREW KELLY, Reuters / NTB scanpix

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Går en person ut på gaten i Frankrike med et plagg som dekker ansiktet, risikerer den personen en bot på omtrent 1500 kr (150 euro).

Det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg fra 2011 er fremdeles en av de mest omdiskuterte lovene i Europa. Det er omdiskutert fordi:

  • Enkelte miljøer mener en slik lov bryter med religionsfriheten til muslimske kvinner da den i praksis forbyr dem å bruke nikab og burka i offentligheten.
  • Andre land følger etter Frankrike. Belgia har samme type generelle forbud, Danmark Østerrike, Belgia og Nederland har lovverk som ligner. I tillegg har enkelte lokale myndigheter i Sveits og Italia har også forbudt bruk av heldekkende hodeplagg i det offentlige rom. I Algerie ble det i oktober innført forbud mot ansiktsdekkende plagg på alle arbeidsplasser.
  • I Norge ble det i sommer vedtatt et forbud med ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner.

I 2011 ble to søstre bøtelagt for å ha brukt ansiktsdekkende plass i offentligheten i Frankrike. Nå mener FNs menneskerettighetskomité at de to søstrene bør få kompensasjon. Yves Logghe, AP /NTB scanpix

Les også

Aftenposten mener: Nikabforbud for lærere er fornuftig

Les også

Nikabforbud er symbolpolitikk som innskrenker de rammedes frihet

– Kan føre til marginalisering

Nå har altså en FN-komité konkludert med at forbudet i Frankrike er for omfattende.

Argumentene er ikke gode nok, hevder de 18 uavhengige ekspertene i komiteen.

«Komiteen er ikke overbevist av Frankrikes begrunnelse om at et forbud for ansiktsdekkende plagg er nødvendig og hensiktsmessig ut ifra et sikkerhetsperspektiv eller ut ifra målet om å «leve sammen» i samfunnet», heter det i kritikken.

Særlig mener medlemmene av komiteen at forbudet uforholdsmessig skader kvinners rett til å manifestere sin religiøse tro og kan føre til at de blir henvist til hjemmet og marginalisert.

Tirsdag ble Frankrike gitt 180 dager å svare på kritikken.

I forbindelse med det danske forbudet var det store demonstrasjoner i København i sommer. Mads Claus Rasmussen, AP / NTB scanpix

Frikjent i rettsvesenet

Frankrike har til nå vist at rettsvesenet har vurdert lovverket annerledes.

For selv om forbudet er omstridt, har rettskraftige dommer både i det franske rettssystemet og i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at forbudet ikke krenker religionsfriheten.

Også det belgiske forbudet har vært til behandling i EMD, med samme konklusjon.

En politidame omfavner en kvinne i nikab under en demonstrasjon mot det danske forbudet mot nikab, burka og andre plagg som tildekker ansiktet. ANDREW KELLY, Reuters / NTB scanpix

På kollisjonskurs

Situasjonen er dermed at Den europeiske menneskerettsdomstolen og FN er på kollisjonskurs i denne saken.

Det har også vært tilfelle en gang tidligere da en franskmann nektet å ta av seg turbanen ved fotografering for å få utstedt førerkort og pass.

EMD avviste klagen. FNs menneskerettskomité mente imidlertid at kravet om å opptre barhodet var i strid med religionsfriheten.

– EMD har i økende grad gitt statene en ganske vid skjønnsmargin til selv å foreta avveiingen av hvilke inngrep i religionsfriheten som er nødvendig av hensyn til andre samfunnsinteresser, forklarer Adele Matheson Mestad, fungerende direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, og utdyper:

– Menneskerettskomiteen i FN går nærmere inn i begrunnelsen for det franske forbudet, og mener at et totalforbud er et uforholdsmessig stort inngrep i religionsfriheten. Et mer målrettet tiltak, for eksempel å kreve at kvinnene viser ansikt for kontroll av identitet, ville vært greit.

Nye diskusjoner

FN har i utgangspunktet ingen konkrete sanksjonsmuligheter knyttet til kritikken mot Frankrike, men Matheson Mestad understreker at slik kritikk er alvorlig og at det vil få konsekvenser:

– Dette lovverket angår egentlig en svært liten gruppe, men diskusjonene rundt ansiktsdekkende plagg er svært polariserende. Mange mener at totalforbudet i Frankrike har hatt en negativ effekt, og til dels virket radikaliserende. Nå må Frankrike gå en ny runde med dette, og dermed vil trolig diskusjonene blusse opp igjen.

Også FN-sambandet tror denne kritikken vil påvirke diskusjonen rundt ansiktsdekkende plagg:

– Dette er første gang komiteen behandler en slik klagesak, og dette vil utvilsomt sette en presedens i debatten om heldekkende hodeplagg, som går i svært mange land nå, sier FN-sambandets generalsekretær Anne Cathrine da Silva.

ANDREW KELLY, Reuters / NTB scanpix

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nikab
  2. Religionsfrihet
  3. Debatt
  4. Menneskerettigheter
  5. FN
  6. Hijab
  7. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Fersk lov begrenser bruk av nikab og burka i Nederland. Islamsk organisasjon svarer med gratis nikab.

  2. VERDEN

    Gud er ondsinnet og dum, sa komikeren. Det førte til at blasfemiloven ble endret.

  3. VERDEN

    Tyrkiske og saudiarabiske justistopper i møte om Khashoggi

  4. VERDEN

    Sverige er bedt om å være vert for Jemen-samtaler

  5. VERDEN

    Arbeid mot sult stagnerer

  6. VERDEN

    Syria ber FN-utsending holde seg unna arbeidet med ny grunnlov