Verden

Halvparten av statsrådene i dette landet er kvinner. Det er det en helt spesiell grunn til.

Abiy Ahmed (42), Etiopias reformvennlige statsminister, fortsetter sin plan om å reformere Afrikas nest mest folkerike land.

Etiopias reformhissige statsminister Abiy Ahmed sammen med den nyutnevnte ministeren for fred Muferiat Kamil. Foto: Tiksa Negeri, Reuters / NTB scanpix

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Tirsdag godkjente nasjonalforsamlingen Etiopias nye regjering – en regjering som har vakt oppmerksomhet av én grunn: 50 prosent av ministrene er kvinner.

– Våre kvinnelige ministre skal motbevise den gamle oppfatningen om at kvinner ikke kan lede, sa statsministeren da han presenterte de nye navnene, og la til:

– Kvinner er mindre korrupte enn menn.

Stort ansvar

Kvinnene skal lede tunge departementer. For eksempel er Aisha Mohammed Musa utnevnt til ny forsvarsminister, mens Muferiat Kamil blir ny minister for det nyopprettede fredsdepartementet.

Kamil får da ansvaret for den gryende uroen som fremdeles bobler rundt i det store landet.

Flere afrikanske nasjoner har hatt kvinnelige forsvarsministre, inkludert Sør-Afrika, Den sentralafrikanske republikk, Kenya og Guinea-Bissau, ifølge NTB.

Les også

Aftenposten mener: Stort lyspunkt på Afrikas horn

Abiys plan

– Den nye regjeringen blir godt mottatt her. Dette er jo en del av Abiys plan om å reformere og demokratisere Etiopia, sier Harald Aspen.

Han er førsteamanuensis ved NTNU og i Etiopia for tredje gang i år.

– Man kan trygt si det er spennende tider her – med en positiv og spent undertone, sier han.

Og det har vært et år med mye forandring i det folkerike landet.

2017 og begynnelsen av 2018 var preget av unntakstilstand etter omfattende demonstrasjoner. Statsminister Heilemariam Desalegn, som tok over etter at Meles Zenawi døde i 2012, trakk seg til slutt i februar, men unntakstilstanden fortsetter.

Regjeringspartiet valgte 42 år gamle Abiy Ahmed til ny leder. I tillegg til ungdommelig pågangsmot er det to ting som kjennetegner Abiy:

  1. Han har oromo-bakgrunn. Oromo-befolkningen er den største etniske folkegruppen i landet, og Oromia er den største regionen i Etiopia. Oromo-folket har likevel vært marginalisert, politisk og økonomisk.
  2. Han ønsker å reformere Etiopia.
Les også

Tårevåte familiegjenforeninger da første fly gikk fra Etiopia til Eritrea på 20 år. Nå snakkes det om Nobels fredspris.

Store reformer

Under innsettelsestalen i april i år kom de første signalene om hva som skulle komme: Han ba om unnskyldning til alle som har lidd under uroen. Og så satte han i gang (sammendrag hentet fra BBC):

  • 19. april gjør han forandringer i regjeringen og erstatter sjefen for politiet og nasjonal sikkerhet
  • Mai: Tusenvis av politiske fanger settes fri, inkluder opposisjonsleder Andargachew Tsege.
  • 5. juni: Avblåser unntakstilstanden
  • 5. juni: Anerkjenner grensen til Eritrea, og starter dermed en fredsprosess med nabolandet
  • 26. juni: Tar imot en delegasjon fra tidligere erkefiende Eritrea
  • 9. juli: Erklærer, sammen med Eritreas president, at krigen er over mellom de to landene.
  • 11. september: Grensen til Eritrea åpnes
  • 16. september: Hundretusener av etiopiere ønsket ledere og krigere fra den tidligere bannlyste separatistgruppen OLF velkommen hjem.
  • 16. oktober: Ny regjering. Kutter ned på antall ministre fra 28 til 20 og halvparten er altså kvinner.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed (til høyre) møter Eritreas president Isaias Afwerki i Saudi-Arabia 16. september for å signere en fredsavtale mellom de to landene. Foto: Reuters /NTB scanpix

Kandidat til fredspris

Særlig har Abiys arbeid for å skape fred med nabolandet Eritrea vakt oppsikt. Sammen med Eritreas president Isaias Afwerki var han nominert – og en av de heteste kandidatene – til årets Nobels fredspris.

Den fikk de ikke, men avtalen som åpner grensen mellom de to landene, har ført til tårevåte møter mellom slektninger og setter en strek for en tyve år gammel konflikt.

Den tidligere bannlyste Oromo Liberation Front (OLF) ble ønsket velkommen tilbake i Etiopias hovedstad Addis Ababa i september. Foto: Mulugeta Ayene, AP /NTB scanpix

– Risikabelt

– Abiys tempo er høyt og endringsviljen er tydelig. Mange peker på at han har en folkelighet som kan sammenlignes med Barack Obama, sier Aspen, men understreker at det er et land som er spent på fremtiden.

– I 2020 skal det være valg. Abiy har sagt at han ønsker det skal være et demokratisk valg. Mange frykter at det vil han enten ikke overholde eller han vil bli kastet.

For med så store endringer på så kort tid, er det en reell frykt for at noe skal gå galt.

– Så store endringer i et så stort og sammensatt land, er risikabelt. Det er fremdeles stor forskjell mellom fattig og rik. I byene er det en stor andel unge med høyere utdanning, men uten jobb som lett kan mobiliseres. Skal Etiopia bli et reelt demokrati, er det avhengig av at alle viser ansvarlighet, sier Aspen.

Les mer om

  1. Afrika
  2. Etiopia
  3. Demokrati
  4. Konflikt
  5. Eritrea