Verden

Syv ting du bør vite om straffetoll og Trumps handelskrig

Amerikanske bønder og forbrukere blir nå rammet av den økte amerikanske straffetollen overfor Kina.

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

President Donald Trumps nye straffetoll overfor Kina er den verste opptrappingen av en handelskrig siden 1930-årene, skriver nyhetsbyrået AP.

1. Hva betyr det at det er straffetoll?

Over tid har toll mellom land blitt drastisk redusert gjennom forhandlinger i regi av Verdens handelsorganisasjon (WTO). For eksempel utgjør toll rundt tre promille av den norske statens inntekter. Da er ikke oljeinntektene regnet med. Toll er tradisjonelt brukt for å verne om eget næringsliv, som da slipper konkurranse fra billigimport. Straffetoll er en forhøyet toll som en stat pålegger importvarer, fordi en mener at produsenten enten driver med dumping og/eller ulovlige subsidier.

  • Les også: Trump varsler økt straffetoll mot Kina

2. Hvorfor gjør USA dette?

USA mener at Kina manipulerer sin valuta og dermed dumper varer, at de hindrer fri konkurranse for amerikanske selskaper i Kina. I tillegg mener USA at Kina bruker ulovlige metoder for å overta USAs teknologiske ledelse gjennom den omfattende planen kalt «Made in China 2025.» Kina anklages for å kopiere vestlig teknologi. Etter de siste tolløkningene er mer enn halvparten av Kinas eksport til USA rammet av økt toll, mens 85 prosent av USAs eksport til Kina er omfattet.

3. Hva er det Trump nå gjør?

Presidenten innfører umiddelbart 10 prosent straffetoll på varer som utgjør en eksportverdi for Kina på 200 milliarder dollar. Dette kan øke til 25 prosent neste år og kommer på toppen av de tidligere innført straffetoll. Mens de tiltakene rettet seg mot industrivarer som forbrukerne ikke merker og var mer begrenset, omfatter straffetollen denne gangen et mye bredere spekter av produkter. Nå er det allmenne produkter som preger folks hverdag som rammes, alt fra handleposer av papir til dørmatter og sykler. Men på den endelige listen har man fjernet sykkelhjelmer, barnestoler og endel sikkerhetsutstyr for barn. I tillegg har Apple nådd frem med sin lobbyvirksomhet og fått unntak for smartklokker og noen andre produkter som de produserer i Kina.

4. Hva vil Kina svare med?

Kina har allerede innført en straffetoll på varer som er verdt 50 milliarder dollar. Kinas straffetoll rammer hardt eksport av amerikanske jordbruksprodukter. Eksport til Kina står for mer enn 60 prosent av det amerikanske soyabønne-produsenter selger utenlands. Kina har signalisert at det vil innføre ytterligere toll på amerikanske varer til en eksportverdi av 60 milliarder dollar. Ifølge The Financial Times er det signaler om at Kina ikke vil komme med sterke mottiltak før mellomvalget i november. Da håper de at økt frustrasjon blant forbrukere skal bidra til at republikanerne taper og at Trump dermed er svekket. Problemet med det er at demokrater har en viss sans for Trumps harde linje mot Kina i handelspolitikken. Det pågår drøftinger mellom Kina og USA, men akkurat nå ser det ikke ut til at det er noen snarlig løsning i sikte.

5. Hva kan en slik handelskrig føre til?

Økonomer er uenige om dette. Noen, som økonomene i Bank of America Merrill Lynch, advarer mot at dette kan føre til en full handelskrig. Dersom den varer mer enn ett år, vil det svekke amerikansk økonomi.

6. Det er ikke bare Kina den amerikanske presidenten har varslet straffetoll imot?

Nei, Trump sloss i alle retninger. Han har innført straffetoll på stål og aluminium fra nære allierte som Canada, Mexico og EU-land. Han ønsker å erstatte Den nordamerikanske handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada. Ettersom Trump har lagt seg ut med allierte i handelspolitikken, har han mistet muligheten til å danne en fellers front mot Kina. Japan, EU og en rekke andre rike land er enig med USA i mye av kritikken av Kinas handelspolitikk.

7. Er Trump den eneste amerikanske presidenten som har innført straffetoll?

Nei da, flere presidenter har gjort det i moderne tid, men ikke i et slikt omfang. President Ronald Reagan innførte straffetoll mot Japan som dreide seg om bilimport. President George W. Bush innførte i 2002 toll på kinesisk stål. Det førte til at amerikanske stålprodusenter kunne sette opp prisen. I 2009 innførte president Barack Obama toll på bildekk fra Kina, mens Kina svarte med å innføre 105 prosent toll på kyllingben fra USA. Kyllingben er en delikatesse i Kina, men noe amerikanske produsenter kaster. Tiltaket reddet 1200 jobber i amerikansk dekkindustri. The Peterson Institute for International Economics kalkulerte at det kostet amerikanske forbrukere 900.000 dollar i økte priser for hver jobb som ble reddet. Noe som viser at slike handelskriger er et tveegget sverd.

Les mer om

  1. Handelskrig
  2. Handel
  3. Canada
  4. Dollar
  5. Merrill Lynch