Verden

På kort tid samlet han nesten all makt i egne hender. Nå møter Xi Jinping overraskende sterk kritikk på hjemmebane.

Persondyrkelsen av Xi Jinping må ta slutt, mener en av Kinas mest fremtredende akademikere.

Xi Jinping har sittet som partileder siden 2012. Ikke siden Mao Zedong har en kinesisk leder hatt like stor makt. Foto: Reuters

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Xi Jinping (65) kunne tillate seg et smil da han tok sine partifeller i hånden etter det årlige møtet i nasjonalforsamlingen i mars i år. Nå var han nærmest eneveldig – den såkalte Folkekongressen hadde nettopp godkjent en grunnlovsendring som fjernet regelen om at en president kun fikk lov til å sitte i to femårsperioder.

I teorien kan Xi Jinping sitte som Kinas statsleder på livstid. Samtidig har han omgjort partiledelsen fra et kollektivt styresett til et system der makten er konsentrert rundt én person – ham.

Ikke siden Mao Zedongs regime tok slutt i 1976, har en kinesisk leder hatt så mye makt.

Nå gynger derimot bakken forsiktig under Xis føtter. Da han nylig kom tilbake til Kina etter en vellykket tidagerstur til Midtøsten og Afrika, ble han møtt av en gryende murring blant både kolleger og ledende intellektuelle.

Xi Jinping fikk støtte fra partiledelsen i mars da nasjonalforsamlingen vedtok å gjøre det mulig for ham å sitte som president i mer enn to femårsperioder. Foto: Mark Schiefelbein / AP

– Stadig flere bevis dukker opp som indikerer en økende misnøye med jerngrepet hans om makten, skriver Jerome Cohen, en av USAs fremste eksperter på kinesisk lovverk og politikk, i en kommentar i The Washington Post.

  • Professor Stein Ringen mener Kina nå må regnes som et totalitært diktatur. – Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille, sier han.

Langer ut mot personlighetskulten

Det mest synlige beviset foreløpig kom i form av en sviende kritisk artikkel fra jusprofessor Xu Zhangrun ved det prestisjetunge Tsinghua-universitetet i Beijing.

– Over hele landet opplever folk, inkludert hele den byråkratiske eliten, at de er fortapt i usikkerhet omkring hvilken retning landet går i. Den økende angsten har utviklet seg til en slags panikk, skriver Xu.

I artikkelen kritiserer han Xi, uten å nevne ham ved navn, for å ta landet i totalitær retning og for å ha bygget opp en personlighetskult Kina ikke har sett maken til siden Mao Zedongs katastrofale kulturrevolusjon.

– Denne nye kulten er et klart bevis på at Kina har en lang kamp foran seg før det kan hevde å være en moderne, sekulær og rasjonell nasjonalstat, skriver Xu.

Bryter tabu om 1989-massakren

Flere ganger går han rett i strupen på Xi, blant annet ved å foreslå at regelen om to presidentperioder blir gjeninnført. Professoren bryter også tabuet om ikke å nevne massakren ved Den himmelske freds plass i 1989 ved å foreslå at myndighetene tar et oppgjør med avgjørelsene partiledelsen fattet da de beordret soldatene til å skyte på sivilbefolkningen i Beijing gater.

Massakren i Beijing 4. juni 1989 har vært et tabuemne i Kina de siste 29 årene. Nå ber professor Xu Zhangrun om at kommunistpartiet tar et oppgjør med det som skjedde. Foto: LIU HEUNG SHING / AP

Xus artikkel har fått svært stor oppmerksomhet i Kina, til tross for sensurmyndighetenes forsøk på å stagge all omtale av saken. Fra offisielt hold har det vært stille – med unntak av en artikkel i partiavisen Global Times som gjør det klart at Kinas intellektuelle må delta i «patriotiske aktiviteter» fordi de «uttrykker urealistisk misnøye med landet.»

Xu befinner seg trolig i Tokyo for å gjesteforelese på et universitet. Det er uvisst om han kommer til å returnere til Kina.

– Han har skrevet en utfordring fra det kulturelle hjertet av Kina til det politiske hjertet av kommunistpartiet, sier Geremie Barmé, en australsk Kina-forsker ved Australian University, i innledningen til sin engelske oversettelse av Xus kontroversielle artikkel.

Ble arrestert midt i et radiointervju

Offentlig kritikk av kinesiske myndigheter kan få alvorlige konsekvenser. Listen over advokater, akademikere og andre som er plassert i fengsel etter å ha ytret seg kritisk, er lang.

Onsdag ble den pensjonerte professoren Sun Wenguang tilsynelatende arrestert mens han deltok i et program på Voice of Americas kinesiske radiosending. Midt i intervjuet kunngjorde han at politiet hadde tatt seg inn i boligen hans.

– Jeg har lov til å si min mening. Dette er min ytringsfrihet, var det siste han sa før linjen ble brutt.

Misnøyen mot Xi Jinping er derfor i hovedsak basert på murring utenfor offentligheten. Men det er såpass mye av denne murringen at Kina-eksperter ikke er i tvil om at partilederen for tiden sliter med populariteten.

– Han er utvilsomt Kinas ubestridte leder, men autoriteten hans er blitt delvis svekket, skriver professor Willy Wo-Lap Lam, en professor ved Chinese University of Hongkong og en mann som er kjent for sitt kildenettverk i partiledelsen i Beijing, i et blogginnlegg.

– Xi sitter trygt

I tillegg til persondyrkelsen er det flere partitopper som er kritiske til Xis håndtering av handelskrigen med USA, ifølge Lam.

Jerry Cohen mener at det største problemet for Xi ligger i debatten om partiets rolle i det kinesiske samfunnet. De siste 40 årene har Kinas ledere valgt å skille staten fra partiet i relativt stor grad og å følge maktfordelingsprinsippene til en viss grad.

– Xi og partiet har fordømt disse universelle verdiene. I stedet har de forfektet og styrket partiets absolutte dominans, skriver Cohen.

Dette retningsskiftet skal ha provosert andre partiledere som heller ønsker å fortsette reformprosessen Deng Xiaoping begynte på etter Maos død, ifølge flere Kina-kjennere.

Men det er få, om noen, som tror at den interne uroen vil få noen stor betydning for Xi Jinpings maktposisjon.

– Så lenge det ikke er noe press utenfra, vil vi ikke se noen store endringer i kinesisk politikk. Og akkurat nå er det ingenting som tyder på at vi får se store demonstrasjoner i Kinas gater, kommenterer den kinesiske dissidenten Wang Dan i en analyse på Radio Free Asia.

Les mer om

  1. Xi Jinping
  2. Kina
  3. Beijing
  4. Politikk

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    For 40 år siden besøkte en grå, anonym kineser Norge. Nå skal kong Harald møte en mann som er den mektigste siden Mao.

  2. VERDEN
    Publisert:

    I 40 år ble han hyllet for å ha reddet Kina fra marerittet. Nå blir Deng Xiaoping visket ut av historien.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Handelskrigen med USA koster Kina dyrt. Nå blir president Xi Jinping bedt om å gi etter for Donald Trump.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Hun kastet blekk på et bilde av Kinas leder. Nå har hun forsvunnet for andre gang.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Kinas leder lovet å ta ledelsen i kampen mot viruset. Så forsvant han fra offentligheten.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Kinesiske ledere tvinges til selvkritikk: «Jeg tilstår å ha brukt millioner på kjendis-underholdning.»