Han er opposisjonens leder. Men president vil han ikke bli.

ISTANBUL (Aftenposten): Opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu nekter å være kandidat til Tyrkias viktigste jobb.

I stedet er det Muharrem Ince som får oppdraget som opposisjonens presidentkandidat ved valget 24. juni. Det ble klart fredag.

Hans første utspill var et forslag om å gjøre om presidentpalasset i Ankara til et utdanningssted for Tyrkias mest begavede elever.

– Jeg vil gi palasset til de smarteste barna i dette landet. Jeg vil gjøre det til et senter for elever som får stipender, sa Muharrem Ince i en tale til tilhengere på en idrettsarena i den tyrkiske hovedstaden fredag.

Ince tilhører Tyrkias største opposisjonsparti, Det republikanske partiet (CHP), og er selv utdannet lærer.

Presidentpalasset i Ankara har 1.150 rom og sto ferdig i 2014. Det er Erdogan som har sørget for å få det bygget.

Ince er en veteran i nasjonalforsamlingen, kjent for sin kraftfulle og lidenskapelige retorikk. Partiet nominerte Ince siden partileder Kemal Kiliçdaroglu ikke ville stille. Ince har for øvrig også utfordret Kilicdaroglu til partiledervervet, men har tapt begge gangene.

– Den 24. juni vil jeg, hvis Gud vil, bli president etter folkets ønske, sier Ince.

Mangler karisma og appell utenfor partiet

President Recep Tayyip Erdogan forsøkte å få Kiliçdaroglu til å stille som presidentkandidat, men CHP-lederen nektet.

Partiet og Kiliçdaroglu selv hevder de har ideologiske grunner til å unnlate å nominere partilederen. De ønsker seg et mer parlamentarisk system, der presidenten har en mer symbolsk stilling.

Men kritikerne mener det også har sammenheng med Kiliçdaroglus egenskaper.

– Han har ikke særlig karisma og i hvert fall ikke appell utenfor partiets kjernevelgere, mener Einar Wigen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Kiliçdaroglu vet også at dersom han stiller til valg, så risikerer han å tape. Dersom det skjer, vil han også miste kontrollen over partiet.

• Les mer om Tyrkia: Tyrkias journalister fengsles. Reaksjonen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er treg.

Rykket opp etter forgjengerens sexskandale

Kiliçdaroglu var partiets nestleder før han i 2010 ble valgt til leder. Det skjedde etter at den tidligere lederen, Denyz Baykal, dukket opp på en pinlig video med sin tidligere sekretær.

– Kiliçdaroglu fungerte glimrende som nummer to i partiet, som en organisator. Men han mangler lederegenskaper, mener Gürkan Özturan, journalist for Dokuz8, en nyhetstjeneste som først og fremst rapporterer på sosiale medier og som baserer seg på rapporter fra hundrevis av frivillige over hele Tyrkia.

Alphan Telek tror det er mange grunner til at Kiliçdaroglu har tapt åtte valg mot Erdogan og at det ikke bare skyldes manglende karisma.

– Men det er ingen hemmelighet at de fleste tyrkere og kurdere sier Kiliçdaroglu mangler en leders visjoner og at han ikke oppfører seg som en leder, sier Telek, som er akademisk leder ved IstanPol Institute. – De mange nederlagene hans tvinger ham til å forhandle med andre partier om hvem som kan være den beste kandidaten.

Opposisjonen trenger en samlende kandidat

Ekspertene er også enig om at Kemal Kiliçdaroglu mangler evnen til å tiltrekke seg stemmer utenfor partiets kjernevelgere.

– Kiliçdaroglu vet at det blir vanskeligere å nå de nødvendige 50 prosent av stemme dersom han er kandidaten, sier Edgar Sar. Han underviste tidligere i statsvitenskap ved Yildiz-universitetet i Istanbul, men fikk sparken i fjor fordi han underskrev et opprop om fred med kurderne.

Sar sier opposisjonens kandidat må appellere til alle, som nasjonalister, venstreorienterte og kurdere. Dessuten bør vedkommende være i stand til å plukke stemmer hos AKP-velgere som er misfornøyd med Erdogan. Det mener han Kiliçdaroglu ikke vil klare.

Svak opposisjon, enkelt for Erdogan

CHP var tidligere Tyrkias statsbærende parti, grunnlagt av landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk. Men siden AKP tok makten i 2002, har CHP knapt vært i stand til å nå over 25 prosent av stemmene ved nasjonale valg.

Landets arbeiderklasse har stemt på Erdogan – blant annet fordi de liker hans fokus på islam, men også fordi CHP ikke har presentert en politikk for de fattige.

– De er generelt veldig utydelige om hva som er deres politikk. De presenterer seg bare som Erdogans og AKPs motpol, og ikke som et styringsalternativ med klare ideer om hvordan Tyrkia bør se ut i fremtiden, mener Einar Wigen.

Vil ta fra presidenten makt

En talsmann for CHP benekter at det er et tegn på svakhet at partilederen ikke søker landets viktigste jobb

– CHP er motstandere av at så mye makt skal være samlet hos presidenten. Vi vil ha et klassisk parlamentarisk system, sier Yüksel Taşkin, medlem av partiforsamlingen som velger partiets leder og styre.

Han påpeker også at de må finne en mest mulig samlende kandidat for å ha en sjanse til å vinne.

Men han innrømmer også at partiet burde være tydeligere for å tiltrekke seg arbeiderklassen og de fattige.

– Vi kan vinne valget med løfter om velferd og demokrati, mener han.