Verden

Maduro forsøker desperat å redde stumpene i Venezuela. Nå kommer Russland og Kina på banen.

Venezuela var et av verdens rikeste land. Nå selger de olje og mineralressurser på billigsalg for å reparere en skakkjørt økonomi.

Da Nicolàs Maduro ble gjenvalgt lovet han at den nye perioden skulle bli «et steg mot fred for landet vårt».
  • Inger Lise Hammerstrøm
    Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

13. januar: Væpnede menn stormer en bil på en trafikkert motorvei i Venezuela. I køen bak sitter forskrekkede vitner. Et vitne filmer det som skal vise seg å være bortføringen av opposisjonspolitikeren Juan Guaidó.

  • Her kan du se bortføringen:

Pågripelsen skjedde kun to døgn etter at Guaidó utfordret president Nicolás Maduros verv. Maduro gikk nettopp inn i sin andre seksårsperiode som president i det kriserammede landet. Mens opposisjonen med Brasil og USA i ryggen krever Maduros avgang, har den upopulære presidenten satt i gang en rekke luftige tiltak for å få landet på rett kjøl igjen.

Lanserer «tullevaluta»

Mandag lanserte Maduro et nytt pengesystem delvis knyttet opp mot verdien til den venezuelanske kryptovalutaen petro. Den offisielle verdien av petroen skulle firedobles til 36.000 bolivar, noe som tilsvarer rundt 13 dollar.

– Fantasi, sier Aslak Jangård Orre.

Han er seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt i Bergen og har fulgt den politiske situasjonen i Venezuela tett. Han spør retorisk om å finne den valutamegleren som vil betale 1 dollar for 1 petro.

For 2,4 kilo kylling måtte man i juli ut med 14.600.000 bolivars. Hyperinflasjonen gjør det vanskelig å gjøre handel i Venezuela. Få minibanker har så mange sedler.

Orre føyer lansering av det nye pengesystemet inn i rekken av usannheter Maduro serverer det venezuelanske folk.

– Avvergede kuppforsøk og invasjoner. Det er noen voldsomme teorier han kommer med, sier Orre.

Samtidig kunngjorde Maduro at landets oljeproduksjon nå skulle gå opp til 5 millioner fat om dagen. Det er nesten dobbelt så mye som på slutten av 90-tallet, da statsapparatet fortsatt besto av folk med kompetanse tilpasset den internasjonale oljeindustriens behov.

Sparket politiske motstandere

Nicolás Maduro kan ikke alene ta skylden for Venezuelas elendighet. Den deler han med sin forgjenger, Hugo Chávez som tok over makten i 1998 da oljen flommet ut av brønnene og ut på verdensmarkedet til over 100 dollar fatet.

Chavez tok på seg spanderbuksene og bygde sosiale boliger, hentet inn tusenvis av leger fra Cuba, og delte ut kjøleskap og TV-er til fattige. Han fikk god oppslutning hos velgere som tidligere ikke hadde brukt stemmeretten.

Nicolás Maduro arvet presidentembetet av Hugo Chávez som døde av kreft i 2013. Han fortsatte å styre landet i samme nedadgående spiral som sin forgjenger.

Men Chavez ville ha mer makt, og luket ut politiske motstandere fra statsapparatet, blant annet fagarbeidere og folk med teknisk og økonomisk kompetanse i det gigantiske statsoljeselskapet PDVSA.

Chavez ansatte systematisk på grunn av politisk lojalitet, ikke kompetanse.

Som følge av manglende kompetanse, lave investeringer og politisk usikkerhet falt oljeproduksjonen til kun 1/3 av den før Chávez kom til makten. I tillegg falt oljeprisen dramatisk fra 2014. Dette strippet landet for inntekter.

Regimeskifte kan ikke redde Venezuela

Selv om Maduro skulle tre av i morgen, tror Aslak Orre det vil ta tid før et eventuelt nytt regime løser de mange utfordringene.

– Den som eventuelt tar over vil arve en skyhøy gjeld, et produksjonsapparat som ligger brakk, politisk polarisering og en avmagret befolkning, sier Orre.

En rapport fra FN anslår at to millioner flere venezuelanere vil flykte landet i 2019. De fleste drar til nabolandene Brasil, Colombia og Mexico.

90 prosent av befolkningen er nå under fattigdomsgrensen. Høy arbeidsledighet og mangel på mat og medisiner har ført tre millioner på flukt siden 2015. Det er på nivå med krigsrammede land som Syria og Afghanistan.

Maduros eneste allierte nå er Nord-Korea, Kina og Russland. De to sistnevnte er i ferd med å sikre seg en god porsjon av Venezuelas rike naturressurser.

Les også

Venezuelas president hevder USA planlegger å drepe ham

Naturressurser på billigsalg

Kina har, ifølge Bloomberg, vært Venezuelas hovedlångiver siden 2008. Da ga kineserne penger til infrastruktur og oljeprosjekter. Avisen anslår at Kina har lånt om lag 70 milliarder dollar til Venezuela. Mesteparten betales tilbake i olje.

Ifølge Aslak Orre har både kinesiske og venezuelanske nyhetsbyråer meldt at kinesiske selskaper har inngått kontrakter for millioner av dollar i Arco Minero-området – et område med store mineralressurser som gull, diamanter og kobolt.

Opposisjonspolitiker Juan Guaido er klar til å ta over den skakkjørte regjeringen i Venezuela.

– Nå selger de ut alt på billigsalg for å forsøke å dekke noe av gjelden, sier Orre.

I desember kunngjorde Maduro, ifølge Reuters, at han hadde inngått milliardavtaler om utvinning av olje og gull med Vladimir Putin.

Russland lanserer redningspakke

Forrige uke kunne det uavhengige russiske mediet The Bell melde at Russland i tillegg har kommet på banen som økonomisk rådgiver for Venezuela.

Blant rådene er:

  • Minimumsinntekt for husholdningene.
  • Slutte å tette underskuddet med å trykke opp mer penger.
  • Skattereform, innføre indirekte skatt på varer.
  • Øke oljeutvinningen og fordele eksporten. Hvordan det skal gjennomføres er ifølge The Bell uklart.

– Noen av disse rådene er gode, men de går ikke til kjernen av problemet, sier Benedicte Bull. Hun er professor ved senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo.

– Venezuela vil selvsagt tjene på å øke oljeproduksjonen, men den har kollapset på grunn av vanstyre både av økonomien generelt og oljeindustrien mer spesifikt. Uten å rette på det vil man heller ikke få opp produksjonen betydelig, sier hun.

Les også:

Les mer om

  1. Venezuela
  2. Russland
  3. Kina
  4. Nicolás Maduro