Trump innkasserte sin hittil største seier. Seks spørsmål og svar om USAs skattereform.
Republikanernes nye skattereform fikk flertall i Senatet i Washington sent i går kveld lokal tid. Det er en kjempesuksess for den amerikanske presidenten.
Etter nedturen med helsereformen tidligere i år kunne president Donald Trump omsider innkassere en stor seier: Skattereformen fikk flertall i Senatet lørdag morgen norsk tid.
Store skattelettelser er et av de viktigste valgløftene til Trump, sammen med den mye omtalte muren mellom USA og Mexico og den hittil mislykkede helsereformen.
LES OGSÅ: Senatet vedtok historisk skattereform i USA
LES OGSÅ: Trumps skattereform stoppet av hans egne torsdag
1. Hva er skattereformen?
Et 479 sider langt dokument kalt «Tax Cuts and Jobs Act of 2017» passerte i Senatet 1. desember. 51 stemte for, 49 stemte imot. Der er det beskrevet forandringer i skattlegging av individer og bedrifter.
Skattereformen reduserer blant annet selskapsskatten fra 35 prosent til 20 prosent, skriver The Wall Street Journal. Dette har vært viktig for Trump. Han har tidligere uttalt at selskapsskatten har gjort USA lite konkurransedyktig internasjonalt.
2. Hvem tjener på skattereformen?
Mange millioner amerikanere kan vente seg skattelettelse. Også amerikanere i arbeider- og middelklassen kan vente seg å betale mindre i skatt, i alle fall på kort sikt, men mange hevder at det er de rikeste som stikker av med mest.
Den nye skattereformen påvirker familier, små bedrifter og multinasjonale selskaper. Men de største fordelene går til de rikeste, skriver New York Times.
Også Time skriver at det er de rikeste som får de største fordelene. Den øverste prosenten, de som tjener mer enn 900.000 dollar i året (rundt 7,5 millioner norske kroner), vil gjennomsnittlig få rundt 32.000 dollar i skattekutt, ifølge en foreløpig analyse.
Det utgjør tilsammen rundt 60 prosent av den totale skattelettelsen.
Donald Trump selv mener at skattereformen gagner arbeiderklassen mest.
3. Hva med gjelden?
Alle republikanerne bortsett Bob Corker, senator fra Tennessee, stemte for reformen, og samtlige demokrater stemte imot. Corker uttrykte bekymring for den økende gjelden før avstemmingen.
I løpet av de neste 10 årene vil den nye skattereformen alene gi USA 1000 milliarder dollar mer i gjeld, skriver nyhetsbyrået AP.
Kongressens budsjettkontor har tidligere beregnet at USA i løpet av samme tidsperiode vil gå med 10.000 milliarder dollar i underskudd, så de nye 1000 milliardene vil komme på toppen av dette.
Dette betyr at den amerikanske gjelden vil bli på en størrelse landet ikke har sett siden den 2. verdenskrig.
AP skriver at dette er oppsiktsvekkende først og fremst fordi republikanerne tradisjonelt har vært imot den økende gjelden, men at det endret seg radikalt da partiet tok over kontrollen i Senatet, Kongressen og Det hvite hus i fjor.
– Nå du slipper å inngå kompromisser og samtidig har ting som du vil gjennomføre, er det lett å legge til side frykten for budsjettunderskudd, sier direktøren i den partiuavhengige ideelle organisasjonen Concord Coalition, Robert Bixby, til AP.
Mange i regjeringsapparatet hevder derimot at skattelettelsen over tid kommer til å finansiere seg selv, blant dem finansminister Steven Mnuchin og budsjettdirektør Mick Mulvaney.
AP viser til at ingen uavhengig analyse har vist at dette kommer til å skje og at heller ikke Mnuchin eller noen andre republikanere har fremlagt noen analyse som støtter disse påstandene.
- LES OGSÅ: Først sa Trump at opptaket med hans uttalelser om kvinner var ekte. Nå er han ikke helt sikker.
4. Hva mener opposisjonen?
Demokratene har vært svært kritiske til skattereformen og mener at den er uakseptabel. De mener at den gir for mye gratis til store selskaper og de aller rikeste, ifølge The Wall Street Journal.
– Et kaos av forandringer i siste liten vil stappe enda mer penger i lommene til de aller rikeste og de største selskapene, samtidig som de øker skattene til millioner i middelklassen, uttaler den demokratiske lederen i Senatet, Chuck Schumer.
De reagerte også kraftig da de fikk utdelt det nærmere 500 sider lange dokumentet med «betydelige forandringer» bare timer før avstemmingen, skriver The New York Times.
Det har gått ekstremt fort. Såpass at det i det endelige lovforslaget som det skulle stemmes over, var håndskrevne notater for å tilfredsstille stemmegivere, slik at de kunne skaffe de siste nødvendige stemmene.
Offentlig protester har vært det eneste middelet demokratene kunne bruke mot skattereformen, ettersom republikanerne har brukt en taktikk i Senatet som gjør at de kan unngå forhalingstaktikken kalt filibuster.
5. Hva gjør en formulering om abort i skattereformen?
Det er ikke uvanlig å snike inn lovgivning i budsjettet som har lite med penger å gjøre. En av disse handler denne gangen om abort, skriver PBS.
Folk kan begynne å spare skattefritt til college selv om de ikke har fått barn ennå. Foreldre har også kunnet spare skattefritt tidligere, men i den nye lovteksten er det en formulering som eksplisitt tillater folk som ennå ikke har fått barn, de samme rettighetene. Et såkalt «child in utero» refererer i lovteksten til et ufødt barn.
Å ha en slik formulering i lovgivningen blir sett på som en seier for abortmotstandere i det republikanske partiet.
En annen del av skatteplanen som har lite med penger å gjøre, er opphevelsen av det såkalte Johnson-tillegget som har forbudt politisk aktivisme fra ideelle organisasjoner. Trump har uttalt at denne er urettferdig først og fremst for kirker. Denne saken appellerer til konservative kristne.
Disse to og flere saker er pakket inn i Senatets lovtekst, men det kan komme forandringer i forhandlingene mellom Senatet og Representantenes hus.
6. Hva skjer nå?
Skattereformen ble vedtatt i Representantenes hus 16. november. De to lovforslagene er foreløpig litt ulike, men republikanske ledere håper å være klar med en samordnet lovtekst før jul.
Lovtekstene overlapper på mange områder, og republikanerne er optimistiske.
– Lovforslagene er ikke så forskjellige. Vi prøvde å bevege vårt lovforslag i retning av Husets forslag, sier republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell.
