Obama gjør byks i popularitet
Nostalgi, billig bensin og republikansk gjørmebryting kan ha gitt president Barack Obama en opptur.
Amerikanere som mener Obama gjør en god jobb, er nå flere enn de som mener han gjør en dårlig jobb.
En rekke meningsmålingsbyråer måler kontinuerlig den amerikanske presidentens popularitet. De spør – noen av dem daglig – folk om de bifaller presidentens innsats på jobben. Barack Obama hadde voldsomt gode tall etter tiltredelsen i 2009. Siden har det vært mer variert, og siden 2013 har han slitt med miserable målinger.
Nå viser imidlertid RealClearPolitics' gjennomsnitt av åtte målinger de siste ukene av mars at 49 prosent er fornøyde med Obamas innsats. 46,3 er misfornøyde. Oppturen er tydelig og varig over flere måneder. I fjor var gjennomsnittet for de fornøyde hos instituttet Gallup 46,2 og året før 42,6.
Her er noen av forklaringene som trekkes frem.
Bedring i økonomienUSAs økonomi er i forsiktig fremgang. Veksten ikke er spektakulær. Ti delstater har fortsatt færre arbeidsplasser enn før finanskrisen rammet og lønnsveksten er så som så. Likevel er det en jevn og stødig fremgang med seks års konstant vekst i jobber og en arbeidsledighet på under fem prosent. Selv om en president ikke uten videre kan tilskrives æren for gode tider, slår dette normalt heldig ut på målinger.
Fikk du med deg denne om presidentens utenrikspolitiske filosofi:
Bitter og giftig valgkampDen ondsinnede valgkampen på republikansk side kan også slå heldig ut for Obamas oppslutning. Rivalenes snakk om deres størrelse nedentil, angrep på hverandres ektefeller og annen skittkasting står i kontrast til en president som opptrer på verdensscenen. Selv står han for øyeblikket utenfor valgkampen og fremstår lettere som hevet over politisk gjørmebryting.
Satser mer på angrep av hverandre enn partirivalene:
Lave bensinpriserBillig bensin har sjelden slått dårlig ut for amerikanske presidenter. Bensinen koster nå rundt 2 dollar pr. gallon – omtrent 4,40 kroner literen. Dette har ført til at amerikanerne er mindre redde for energikrise, Obama har talt varmt for økt satsing på ren energi, og tall fra Gallup viser at støtten til energipolitikken hans har økt fra 39 prosent til 48 prosent på ett år.
Historisk Cuba-avtaleObama innledet før jul 2014 et bedre forhold til nabolandet Cuba etter over 55 år med fiendskap. I fjor sommer ble flagget heist ved ambassaden i Havanna og i mars besøkte presidenten og familien landet. Den historiske reisen til Havanna skal ha vært en del av Det hvite hus' strategi for å gjøre et tilbaketog vrient for en eventuell republikansk president etter høstens valg.
Cuba-saken var et svært omstridt tema, men målinger nå i vinter viser at seks av ti mener tilnærmingen er godt nytt for USA.
Tok til orde for ytringsfrihet og menneskerettigheter:
Forgiftede sigarer og en verden på randen av atomkrig:
Siste innspurt
Obama er nå på siste langside i sin presidentperiode. Flere kommentatorer har påpekt at velgerne har en tendens til å være mindre kritiske mot en avgående president. Både Bill Clinton og Ronald Reagan hadde oppturer mot slutten til tross for at forholdsvis ferske skandaler fremdeles var fremtredende i mediebildet.
— Slike endringer ser ut til å være mest psykologiske og knyttet til følelser rundt nær forestående forandringer og til en slags nostalgi for den avtroppende øverstkommanderende, påpeker redaktør Gina Jannone i meningsmålingsfirmaet Rasmussen i en kommentar til byråets egne tall.
Før i tiden måtte det mye til før ungene i Det hvite hus vakte oppsikt:
Den politiske splittelsen
Det politiske landskapet er blitt polarisert, og det gjelder til de grader her. Blant egne velgere scorer Obama skyhøyt, blant uavhengige velgere er det ca. uavgjort og blant republikanere er det bare rundt ti prosent som mener han gjør en god jobb. Obama og George W. Bush har hatt lignende tall før, mens tidligere presidenter gjerne har fått opp mot 30 prosent bifall i det andre partiet.
Paul Waldman som skriver for det liberale tidsskriftet The American Prospect beskriver polariseringen slik:
— Obama kunne beseiret IS, gjort USA trygt og velstående, reddet en baby fra en brennende bygning, funnet en kur mot kreft og utviklet en pille som tillater fråtsing av iskrem uten vektøkning og fortsatt ville ikke mer en håndfull republikanere si at han gjorde en god jobb.
Aftenposten mener på lederplass:
Følger for valgkampenDen demokratiske kandidaten i høstens valgkamp vil overfor velgerne i en viss grad måtte svare for Obamas politikk. Dette gjelder særlig for Hillary Clinton, som er den mest sannsynlige kandidaten. Sterke målinger for Obama er dermed godt nytt for demokratene og dårlig nytt for republikanerne. Og med økende popularitet følger trolig økt valgkampinnsats fra presidentens side.
Pressetalsmann Josh Earnest i Det hvite hus kommenterte denne uken en eventuell valgkamp mot Donald Trump.
— Vi bør ikke ta lett på Trump, og demokratene blir nødt til å føre en skikkelig kampanje for å sikre at han ikke blir valgt til president i USA. Derfor kan dere forvente at både presidenten og visepresidenten vil delta aktivt i valgkampen, sa Earnest i en presseorientering.
- Aftenposten utenrikspodkast: Vi diskuterer Merrick Garland, Obamas reise til Cuba, og hvorfor alle de republikanske favorittene har gått på trynet.
- Du kan lytte til alle våre Aftenposten Verden podkast påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.
- Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.
