Her overtok den hvite mann Oklahoma. Nå avgjør en grufull drapssak om halve staten likevel er indianerreservat.

Onsdag denne uken prosederes en sak i USAs høyesterett med røtter tilbake til 1800-tallet. I potten ligger suverenitet over et område større enn Danmark og Belgia.

Bakgrunnen for disputten mellom dødsdømte Patrick Dwayne Murphy og delstaten Oklahoma er grotesk: 28. august 1999 presset han George Jacobs’ bil av veien i et øde område.

Jacobs var eksmannen til Murphys kjæreste. Sammen med to kompiser halte Murphy offeret ut av bilen.

Etterlatt døende i grøft

Fem minutter senere lå Jacobs døende i en grøft. Han var rundjult, hadde genitaliene i munnen, blødde fra kutt i strupen og på brystet og var blitt trampet på hodet. Senere dro gjerningsmennene videre for å drepe Jacobs’ sønn, men han reddet seg. Murphy ble i flere instanser dømt til døden for overlagt drap.

Øl på tåteflaske

Den drapsdømte er siden blitt en mønsterfange. Hans advokater har hevdet at rus og livslang alkoholisme bidro til ugjerningen, og at Murphy ble matet med øl på tåteflaske som baby. Nå håper han på en ny rettssak i en føderal domstol og livstid i fengsel i stedet for dødsstraff.

Creek-folket

Onsdag kommer saken opp for de ni dommerne i USAs høyesterett i hovedstaden Washington. Nå har saken fått en helt spesiell vri: Er nesten halve Oklahoma egentlig indianerreservat?

Både gjerningsmann og offer i den grufulle saken er nemlig medlemmer av creek-stammen, et amerikansk urfolk, tidligere kalt indianere. Dermed blir spørsmålet om drapet skjedde på creek-territorium slik at delstaten ikke kan tiltale og dømme i saken.

Grenser fra 1866

Delstaten Oklahoma tapte i den føderale ankedomstolen. Det er derfor delstatsmyndighetene som har anket saken til landets øverste dommere. Ankedomstolen begrunnet sin beslutning med at USAs kongress aldri har opphevet grensene fra 1866 for creek-stammens reservat.

Ble lovet evig selvstyre

Den historiske bakgrunnen for saken omfatter stammenavn som er godt kjent for lesere av western-litteratur: creek (muscogee), cherokee, choctaw, chickasaw og seminole. Disse var i samtiden kjent som de «fem siviliserte stammene» fordi de hadde plukket opp mye av de hvite innbyggernes kultur. De ble tvangsflyttet til Oklahoma på 1830-tallet og lovet lokalt selvstyre i all evighet.

Etter USAs borgerkrig mistet stammene en stor slump av delstaten etter at mange av dem støttet de tapende sørstatene. Mot slutten av 1800-tallet mistet de stadig mer suverenitet over det land de fremdeles rådet over. I 1907 undertegnet president Theodore Roosevelt beslutningen om å gjøre Oklahoma til en delstat.

– Historisk

Delstaten anfører i et prosesskriv at hvis høyesterett ikke omgjør dommen fra ankedomstolen, blir saken historisk. Aldri før har en domstol fratatt en delstat så mye av dens suverenitet, mener Oklahoma.

Saken for høyesterett handler nå ikke om Murphys skyld eller straff, men om delstaten kan straffe forbrytelser begått av stammemedlemmer på indianeres område.

Murphys advokater mener delstaten overdriver konsekvensene og at dommen bør bli stående. Delstaten trekker for sin del i hovedsak frem tre argumenter:

1. Den spektakulære størrelsen

Creek-reservatet omfattet i 1866 et areal på 12.000 kvadratkilometer. Området er til sammenligning større enn Rogaland. I dag bor flere enn 750.000 personer her, mange av dem i byen Tulsa.

Oklahoma påpeker at historien er forholdsvis lik for de andre fire såkalte «siviliserte stammene». På deres område fra 1866 bor det i dag 1,8 millioner mennesker. Arealet er på 77.000 kvadratkilometer.

Dette tilsvarer et område større enn Danmark og Belgia tilsammen.

2. Avståelsen av suverenitet

Delstaten viser til at de vil miste retten til å påtale forbrytelser der enten gjerningspersoner eller offeret har stammetilknytning. Dette vil i sin tur i hovedsak bli overført til føderale myndigheter og delvis til stammene. Det føderale politiet FBI har nå bare syv politifolk i det aktuelle området.

De viser også til en plutselig usikkerhet om hvem som kan for eksempel ilegge skatter, regulere utnyttelse av naturressurser og gi skjenkeløyver.

3. Farlige straffedømte på frifot

Etter avgjørelsen i ankedomstolen har minst 46 straffedømte levert søksmål mot delstaten med påstand om at dommene deres er ugyldige. Delstaten mener at mange hundre – kanskje tusener – vil prøve seg hvis de taper saken. Da risikerer man at voldelige kriminelle med gamle dommer slipper ut, advarer delstaten.