Han kalles Sverigedemokraternas sjefideolog. Det hele begynte da han møtte tre likesinnede på universitetet.
Mattias Karlsson (41) regnes som en av arkitektene bak Sverigedemokraternas vekst, men vil ikke kalle partiet protestparti.
Mandag deltar han på Aftenpostens utenrikskveld om populisme i Europa, der forskere og norske politikere skal diskutere årsaker og konsekvenser av det som blir beskrevet som et grasrotopprør i mange europeiske land.
På spørsmål om hvorvidt Sverigedemokraterna kjenner slektskap til andre såkalte protestpartier i Europa, svarer han følgende til Aftenposten:
– Vi betrakter oss ikke selv som et «protestparti» og ser heller ikke på våre samarbeidspartier i Europa på den måten, begynner Karlsson.
– Vi er konservative og patriotiske partier med brede, vel gjennomtenkte og ideologisk begrunnede plattformer, fortsetter han, og sier at de føler seg nærmest Dansk Folkeparti og Sannfinnene.
- Hvis du vil vite mer om utenrikskvelden, les mer her.
«Firerbanden»
For Karlssons del startet det hele da fire unge menn møttes i universitetsbyen Lund ved årtusenskiftet. «Firerbanden», som de ble kalt, skulle noen få år senere styre Sverigedemokraterna. Den ene som partileder (Jimmie Åkesson), de andre tre som sentrale politikere i partiorganisasjonen.
Vil lage tankesmier
Da Jimmie Åkesson ble utbrent og sykmeldt etter forrige valg, steppet Karlsson inn som partileder-vikar.
Anders Sannersted, dosent i statsvitenskap ved Lunds universitet og mangeårig forsker på Sverigedemokraterna, sier at Karlsson har tilhørt den indre kretsen i partiet lenge og regnes som «sjefideolog».
De siste fire årene har Karlsson vært gruppeleder for Sverigedemokraterna i Riksdagen, inntil han denne uken sa at han vil trappe ned av hensyn til familien. Men ifølge Expressen ønsker han å bygge opp tankesmier «med internasjonal profil» og skape en «konservativ studentbevegelse».
Selv liker Karlsson ikke betegnelsen sjefideolog.
– Hverken jeg eller partiet har noen gang brukt tittelen «sjefideolog» og det er ikke et begrep jeg er særlig begeistret for, skriver Karlsson
Men han bekrefter at han har vært hovedforfatter for de fleste av partiets «ideologisk innrettede programmer de siste 10 årene», og mener hans hovedbidrag har vært at partiet betegner seg som sosialt konservative.
Forsker Asle Toje mener at Sverigedemokraterna er mye mer opptatt av ideologi enn flere andre partier som beskrives som høyrepopulistiske. Han peker på at partiet åpent kaller seg nasjonalistisk.
– De lærer ikke av noen andre og har veldig selvtillit på dette, sier Toje.
Mozartkuler og brettspill
Sverigedemokraterna var og er kontroversielle i Sverige, både på grunn av sine røtter i nazistiske miljøer, sin sterke innvandringsmotstand og en rekke kontroversielle uttalelser om hvem som kan regnes som svenske.
– I miljøet på Lunds universitet var det nesten ingen med sympatier for Sverigedemokraterna. Det er blitt sagt at da Jimmie Åkesson skulle gjøre gruppearbeid, måtte han gjøre det alene, sier Anders Sannerstedt.
Men han fant altså likesinnede i Karlsson, Björn Söder, som sitter i Riksdagen for SD, og Richard Jomshof, som nå er partisekretær. Der dannet de en egen studentforening, leste dikt om Karl 12. og spilte brettspillet «Svea Rike», som handler om maktkampen i Sverige for flere hundre år sider, ifølge Aftonbladet. «Firerbanden» pleide å spise Mozart-kuler i sympati med den østerrikske høyrepopulistiske politikeren Jörg Haider, skrev Sydsvenska i 2010.
– Dette var en generasjon som tok over. De fant ut at de skulle lansere Åkesson ved partikongressen i 2005. Siden har de hatt makten, sier Sannersted.
«Seier eller død»
Karlsson har hatten langt mer tilbaketrukket figur enn partileder Jimmie Åkesson og hatt oppgaven som brannslukker i flere av skandalene rundt partiet. Etter valget i høst fikk han imidlertid mye kritikk for et facebook-innlegg med det mange mente var krigsretorikk.
I innlegget skrev han at det bare er to valg – «seier eller død» – og sa at motstanderne har «tvunget oss i en eksistensiell kamp om vår kultur og vår nasjons overlevelse».
Statsminister Stefan Löfven mente at ordbruken var et bevis for hvorfor Sverigedemokraterna aldri burde få makt til å avgjøre Sveriges fremtid.
Ikke lenger swexit
Med 17,6 prosent oppslutning ble Sverigedemokraterna tredje største parti ved Riksdagsvalget i høst. Nå retter de blikket mot EU-valget i mai. Partiet har lagt målet om «swexit» (svensk EU-utmeldelse) på is, men håper på flere plasser i EU-parlamentet.
– Dels fordi mer og mer av det svenske folkets hverdag dessverre påvirkes av beslutninger i Brussel, men også fordi det er en viktig verdimåling på den hjemlige svenske opinionen og debatten, skriver Karlsson til Aftenposten.
