SV om personer med IS-tilknytning: - Bør ikke etterlates der nede i straffrihet

Petter Eide (SV) mener justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) burde vite bedre enn å tro at nordmenn mistenkt for krigsforbytelser kan stilles for retten i en internasjonal domstol.

Stortingsrepresentant Petter Eide (SV) sendte torsdag et skriftlig spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) i Stortinget. Der ønsker han en avklaring på hvordan Norge skal bidra til at det blir opprettet en internasjonal domstol for IS-krigere.

De siste ukene har flere tusen fremmedkrigere og sivile fra den siste IS-bastionen overgitt seg og blitt plassert i midlertidige leire. Diskusjonen om hva som bør skje med dem som er vestlige statsborgere, og barna deres, går i en rekke land. Et forslag, som regjeringen stiller seg bak, er å opprette en egen internasjonal domstol for IS-tilknyttede personer.

Eide vil vite hvordan Wara vil straffeforfølge nordmenn mistenkt for krigsforbrytelser i forbindelse med IS sine kamphandlinger, hvis en internasjonal domstol ikke blir etablert.

– Jeg stilte spørsmål om dette fordi han til en viss grad prøver å skyve ansvaret fra seg. Et internasjonalt tribunal må nedsettes av FNs sikkerhetsråd, og det er det nesten umulig å få USA og Russland med på, sier Eide.

– Ikke gjort hjemmeleksen sin

Wara sa i går til NRK at det også bør vurderes om Den internasjonale straffedomstolen i Haag kan brukes. Eide mener at Wara burde vite at denne domstolen ikke er et alternativ.

– Den internasjonale straffedomstolen i Haag kan ikke brukes i dette tilfellet. Den har ikke tilgang til Syria og Irak fordi landene ikke er medlem av straffedomstolen.

I stedet bør Wara heller fokusere på å ruste opp politiet og gjøre dem i stand til å ta imot nordmenn mistenkt for krigsforbrytelser i Syria, mener Eide.

– Vi kan ikke etterlate dem der nede i straffrihet. Der kan de regruppere og omorganisere, og senere returnere til Europa og Norge som enda farligere terrorister. Det vil være tryggest for Norge å hente dem hjem og prøve de i en norsk domstol, sier Eide.

Svenske eksperter er skeptiske

Også Sverige skal i tiden fremover diskutere uformelt med andre europeiske land om muligheten for å opprette et internasjonalt tribunal for IS-krigere i stedet for å hente dem hjem.

– Å opprette et tribunal og føre saker i dem, tar veldig lang tid, sier Sadi Mahmoudi, professor i internasjonal rett ved Stockholms universitet.

Mahmoudi mener også at det kan bli vanskelig å henvende seg til Den internasjonal straffedomstolen, siden Syria og Irak ikke har sluttet seg til domstolen.

Mangler regler

Mark Klamberg, dosent i folkerett ved Stockholms universitet, er enig med Mahmoudi og spør seg hvilket internasjonalt tribunal man skulle ha brukt. Krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord har Jugoslavia- og Rwanda-domstolene, samt ICC ha kunnet tatt seg av.

– Men terrorlovbrudd har ikke vært inkludert og definert i deres retningslinjer, sier han.

Både Klamberg og Mahmoudi påpeker at internasjonale domstoler ikke har fengsler. De dømte fengsles i domstolenes medlemsland.

Klamberg sier at før eller senere havner de svenske borgerne i Sverige når de har sonet ferdig, siden en svensk statsborger ikke har noe å leve av etter endt soning i Nederland, der ICC holder til.