Verden

Suksessen til Bernie Sanders kan endre USAs valgfinansiering

Senator Bernie Sanders evne til å samle inn millionbeløp fra små givere, kan føre til at rike enkeltpersoner og selskaper får mindre innflytelse i amerikansk politikk.

Bernie Sanders' første store politiske seier kan bli reform av systemet for finansiering av valgkamper i USA.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

I en meningsmåling fra opinionsbyrået Rasmussen tidligere i år sa 76 prosent av de spurte at de rikeste personene og de store selskapene har for mye innflytelse over valgene.

Nå tror de som jobber for strengere reguleringer av pengenes innflytelse i amerikansk politikk på at det kan bli endringer. Men det er ikke bare fordi folkeviljen er på deres side.

Fenomenet Sanders

– Bernie Sanders er et fenomen. Han har endret valgfinansieringen. Med gaver på gjennomsnitt 27 dollar pr. giver holdt han følge med Hillary Clinton som fikk penger fra rike enkeltpersoner og selskaper, forteller lobbyist Craig Holman i stiftelsen Public Citizen i Washington til Aftenposten.

Dette er en av flere organisasjoner som overvåker pengebruk og blant annet jobber for strengere regler for valgfinansiering.

Mer enn 30 av dem som har støttet apparatet som jobber for Hillary Clinton har gitt 1 million dollar eller mer, skrev nylig nyhetsbyrået Bloomberg.

I de siste ukene har det også kommet frem at Donald Trump, som hittil har brukt 50 millioner dollar av egne penger, får store millionbeløp av små givere. De rike onklene i Det republikanske parti er skeptisk til Trump.

Viktigere sak blant folk flest

Holman forteller at det er flere meningsmålinger enn den hos Rasmussen som viser at de store pengenes innflytelse i valgkampen bekymrer stadig flere. Han viser til at Sanders, som gjorde dette til et hovedtema i valgkampen sin, også har bidratt til at demokratene tar dette mer alvorlig. Dette er et område der Sanders har fått gjennomslag i eget parti.

Les også om vanlige amerikanere som fyller valgkampkassen til Trump.

Hillary og Bill Clinton samler inn penger fra de rike, men nå går hun til valg på å redusere pengefolkenes politiske makt.

Går til valg på reform

– Hillary Clinton har lovet at hun i løpet av de første 30 dagene i Det hvite hus skal legge frem grunnlovstillegget som opphever Citizens United-dommen. Demokratene har et mer enn 120 siders dokument med slike reformer, sier Holman.

Høyesterettsdommen fra 2009 som kalles Citizens United, gjør det lettere for rike givere å bidra til politiske kampanjer. De kan bruke så mye penger de vil for å fremme sitt syn og dermed støtte en kandidat. Kravet er at det skal skje til egne kampanjer eller komiteer som formelt er uavhengig av en kandidat. De kalles Super PAC.

Vil stanse Super PAC

Det å stanse Super Pacenes voksende innflytelse i valgkampene har vært en hovedsak for dem som ønsker å redusere pengenes makt i amerikansk valgkamp.

Forslagene fra demokratene har allerede høstet sterk kritikk fra dem som vil beholde slike Super PACs.

Her finner du svaret på dette spørsmålet: Hvor mange års hjelp til Syria koster årets valgkamp i USA?

En rekke av forslagene går ut på å sikre mer åpenhet rundt finansieringen av valgkampanjer, og dermed også hindre at det kommer bidrag fra ukjente bidragsytere.

Holman viser til at dagens system åpner for at det er skjulte pengegaver til politiske kampanjer.

Lytt til vår utenriksdekning på podkast i spilleren under, påSoundCloud, iiTunes eller fra vårRSS-strøm.

Men en ting er det presidenten foreslår. Det må skapes et flertall i begge hus i Kongressen for endringer. Republikanerne har flertallet i begge kamre nå. De har ikke gått inn for en reform av USAs ordning for finansiering av valgkamper.

Vil du vite mer om valgkamfinansierings historie i USA – les denne artikkelen fra Minerva.

Amerikanske valgkamper sluker stadig mer penger. Holmans anslag er at årets valg til kongressen og Det hvite hus kan ha kommet opp i 10 milliarder dollar når valgkampen avsluttes i november.

Les mer om

  1. Grunnloven
  2. Bernie Sanders
  3. Amerikansk politikk
  4. Hillary Clinton
  5. USA
  6. Meningsmålinger
  7. Demokraten