Verden

Korsfester, pisker og halshugger – og er Vestens allierte

ISTANBUL (Aftenposten): Mens Vestens ledere raser over IS' brutalitet, lukker de øynene for den samme praksisen utført av Saudi-Arabia.

Kongefamilien i Saudi-Arabia har hatt et nært forhold til Vesten siden dannelsen i 1932. Bilaterale relasjoner mellom kongeriket og USA begynte allerede i 1933, da fulle diplomatiske forbindelser ble etablert. Her er USAs president Barack Obama (t.h.) avbildet sammen med kong Salman i Det hvite hus i Washington 4. september 2015.
  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter

Det var en bris av arabisk vår i luften da han 17 år gammel deltok i en demonstrasjon mot staten. Ali Mohammed al-Nimr, en sjiamuslim, ville ha like rettigheter for sunnier og sjiaer. Han ble imidlertid raskt arrestert denne februardagen i 2012 og beskyldt for flere handlinger. Fornærme en politimann skal ha vært den verste. Nå venter han på å bli korsfestet.

— Korsfesting i dette landet betyr ikke å bli hengt på korset. Det betyr at hodet ditt blir kappet av og satt på en påle, sier Natana J. DeLong-Bas.

Hun er teolog og forfatter av flere bøker om islam, blant annet Wahhabi Islam: Fra vekkelse og reform til global Jihad . Hun kjenner godt tradisjonene i denne staten og ikke minst den fundamentalistiske religionen kongeriket Saudi-Arabia bygger på.

Likheter med IS

Verdens største oljeeksportør og Vestens allierte i Midtøsten, Saudi-Arabia, bygger på den sunnimuslimske trosretningen wahhabisme. Noen vil si det er en lokal variant av den fundamental-islamistiske trosretningen salafisme, som blant andre IS praktiserer den mest ekstreme varianten av. Andre, som DeLong-Bas, mener wahhabismen kom først og at salafismen er en mer moderne retning fra det 20. århundre.

For å forstå fundamentet til IS, må man uansett forstå Saudi-Arabia. Det er den økonomiske makten kongeriket besitter som har gjort den omfattende spredningen av salafismen mulig. Blandet med andre politiske, islamistiske trender har wahhabismen vært med på å gi opphav til det IS vi kjenner i dag.

Et kongerike blir til

Bla i tidslinjen for å få et innblikk i hva som har rørt seg rundt Kongeriket:

Styresmaktene i Saudi-Arabia og religionen til landet, har gått hånd i hånd siden det første Saudi-dynastiet ble til i 1744. Muhammad ibn 'Abd al-Wahhab, skaperen av trosretningen, og Muhammad ibn Saud, kommende konge, inngikk en pakt i form av et ekteskap mellom al-Wahhabs datter og ibn Sauds sønn. Sammen skulle de bringe den «rette» islam til den arabiske befolkningen. Al-Wahhab skulle være ansvarlig for religiøse saker, og Ibn Saud skulle ha ansvar for politiske og militære spørsmål. Dette resulterte i det første Saudi-dynastiet.

Al-Wahhabs trosretning avviste alle nye tolkninger av de islamske tekstene og ville gå tilbake til en bokstavtro etterfølgelse av Koranen og hadith-tekstene. Han forbød all luksus, også i klesveien, nytelse av rusdrikker, hasj og tobakk, spill og all overflod. De som ikke fulgte han, skulle betraktes som frafalne og drepes.

Al-Wahhab sørget for at alle monumenter som hadde med tilbedelse å gjøre, ble ødelagt. Trær som ble sett på som hellige, skulle kuttes, og kvinner som hadde sex utenfor ekteskap, skulle steines.

Ville styrke sin rolle

USAs visepresident Richard Nixon (t.h.) og King Saud av Saudi-Arabia poserer ved Washington National Airport etter den saudiarabiske kongens statsbesøk 9. februar 1957. Kong Saud var den andre kongen av det Saudi-Arabia vi kjenner i dag. Han gikk motsatt vei av farens – Saudi-Arabias grunnlegger – prinsipp om ikke-involvering i utenrikspolitiske saker.

I dag har vi den tredje utgaven av Saudi-Arabia, men religionen den bygger på, er den samme. Sex utenfor ekteskap fører til henrettelse – ofte offentlig, mens alkoholkonsumering «bare» gir piskeslag. Landet kapper av lemmer for tyveriforbrytelser, og hoder for blasfemi.

33 år gamle Ashraf Fayadh satt på en kafé da det religiøse moralpolitiet kom for å arrestere ham i 2013. En annen mann hadde fortalt politiet at poeten hadde sagt støtende ting om Gud, profeten Muhammad og om staten. Fayadh hevdet sin uskyld. Sa han hadde hatt en personlig feide med mannen som meldte ham til politiet. Han ble ikke hørt, og den endelige dommen ble nylig klar. Han skal henrettes, slik som mer enn 150 andre mennesker er blitt tidligere i år.

  • I denne saken kan du lese mer om hvordan Saudi-Arabia bryter menneskerettighetene.

Fra Saudi-Arabia til Europa

Siden Saudi-Arabia ble til i 1932, har kongeriket forsøkt å skaffe seg en mer fremtredende rolle i Midtøsten ved å spre sine religiøse ideer. Landet var fattig, og det gikk dårlig til å begynne med, men med oljefunn ble det fart på sakene. Etter andre verdenskrig gikk landet en ny tid i møte.

Det finnes mange retninger innenfor islam. Wahhabsmen representerer en ekstremt fundamentalistisk trosretning. Noen vil si det er en lokal variant av den fundamental-islamistiske trosretningen salafisme, som blant andre IS praktiserer den mest ekstreme varianten av. Andre, som DeLong-Bas, hevder at wahhabismen kom først og at salafismen er en mer moderne retning fra det 20. århundre.

— Kong Faisal ville bruke landets religiøse posisjon som en del av sin utenrikspolitikk, og begynte å øke investeringene i religiøse institusjoner rundt om i verden, forteller den amerikanske historieprofessoren David Commins, som har skrevet boken The Wahhabi Mission and Saudi-Arabia .

Belgia er blitt omtalt som en gryte for ekstremister av medier verden over, etter terroren i Paris. Det er også et av landene som fikk oppleve Saudi-Arabias ekspandering i 1967. Den britiske avisen The Independent skriver i en fersk artikkel om hvordan kongen av Belgia tilbød kong Faisal av Saudi-Arabia en paviljong midt i Brussel, hvor han kunne bygge en moské og sende egne religiøse ledere til å drive den.

Belgia jobbet på den tiden med å tiltrekke seg marokkansk og tyrkisk arbeidskraft, og den nye moskeen – bygget med saudiarabiske penger – skulle bli det muslimske miljøets sentrum.

Vendepunktet

En sentral hendelse i 1979 ga religionen og ekspanderingen av den en ekstra dytt. Al-Haram-moskeen i Mekka – islams helligste sted – ble beleiret av flere hundre bevæpnede, religiøse ekstremister. Saudi-Arabia hadde utviklet seg raskt etter oljefunnet og begynte å bli mer liberalt. Opprørerne ville kaste det saudiske dynastiet fordi de mente det var gjennomkorrupt og altfor vennlig mot Vesten. Vennligere skulle det bli, men først måtte moskéhendelsen håndteres. Styresmaktene kunne ikke gå inne i Islams helligste sted med våpen uten tillatelse – en fatwa – fra de geistlige.

— Den saudiarabiske kongefamilien inngikk en avtale med det religiøse etablissementet og vedtok deres krav om å bremse ned og reversere liberaliseringen, forteller den prisvinnende forfatteren og journalisten Yaroslav Trofimov, som har skrevet boken The Siege of Mecca .

Som en del av avtalen, ble nye ressurser avsatt til å etablere og finansiere nettverk av religiøse skoler, moskeer og veldedighetsorganisasjoner rundt om i verden. De skulle spre den «rette» islam. Kongefamilien fikk fatwaen de ønsket, og etter to uker vant dynastiet over opprørerne. Den reelle vinneren var wahhabismen.

Gir kongen etter for presset?

Les også

Løslater trolig blogger dømt til ti års fengsel og 1000 piskeslag

Vestens venn

USAs president George H. Bush (t.h.) og Saudi-Arabias kong Fahd i samtaler før en middag i Jeddah, Saudi-Arabia, onsdag 21. november 1990. Bare noen måneder tidligere hadde amerikanske soldater blitt stasjonert på saudiarabisk jord som en del av forberedelsene til den første Irak-krigen. En uke senere vedtok FN en resolusjon som tillot den militære aksjonen i Irak.

Alle kongene i Saudi-Arabia, siden Abdulaziz ibn Saud samlet kongeriket i 1932, er sønner av grunnleggeren. Han fikk mange barn med forskjellige koner, 45 av dem var sønner. Til tross for hendelsen i 1979, som kong Khalid tok seg av, fortsatte kong Fahd – som satt fra 1982 til 2005 – det vennlige forholdet til USA, ved å la amerikanerne plassere tropper på saudiarabisk jord i forbindelse med den først Irak-krigen i 1990.

Saudi-Arabia var opptatt av å opprettholde sitt gode forhold til USA og Vesten etter at den iranske sjahen ble avsatt bare ti år tidligere til fordel for den sjiamuslimske republikken under ayatollah Ruhollah Khomeini. Men forholdet var fortsatt ambivalent, og kong Fahd økte samtidig støtten til det konservative saudiarabiske religiøse etablissementet. Han brukte millioner av dollar på trosopplæring, styrket separasjon av kjønnene og ga mer makt til det religiøse moralpolitiet.

Ideologien sprer seg

Teologen Natana J. DeLong-Bas forteller at saudiaraberne har puttet mye penger i å bygge moskeer og skrive Koranen på flere språk, med kommentarer, for global distribusjon.

— Moskébyggingen har ikke nødvendigvis fulgt de tradisjonelle mønstrene for moskébygging i vertslandene og har derfor fått mye kritikk. Spesielt i de tilfellene hvor de «pusser opp» eksisterende moskeer, forteller DeLong-Bas.

— Saudiarabisk økonomisk støtte har bidratt til spredning av salafisme i muslimske samfunn rundt om i verden, konstaterer professor Commins.

Men det er likevel et vesentlig punkt som skiller wahhabismen fra den salafistiske retningen IS forkynner. Som gjør at Saudi-Arabia er alliert og IS er fiende – selv om de bruker mange av de samme brutale metodene overfor egen sivilbefolkning.

— Er du en god wahhabi, tror du ikke på en gjenoppretting av det islamske kalifatet, forteller Commins.

Han mener en god wahhabi, tradisjonen tro mot pakten mellom al-Wahab og ibn Saud, er mer opptatt av egne religiøse plikter innenfor de politiske rammene til dynastiet.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.

Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent på Facebook, Instagram og Twitter.

------------

I denne ukens podcast fra Aftenposten Verden diskuterer vi om drømmen om en bred allianse mot IS er død. Du kan lytte til podkasten i spilleren i bunnen av saken, påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm .

Les også

  1. Saudi-Arabia planlegger massehenrettelse

  2. Araberne har sluttet å bombe IS

  3. Saudiarabiske soldater ville trene med norske - fikk nei