Verden

Parlamentet fortsetter å lage brexit-trøbbel for Boris Johnson. Her er det du trenger å vite.

Sjansen for at Storbritannia skal forlate EU uten en avtale – en såkalt «hard brexit» – er mindre etter helgens drama. Her er det du trenger å vite ti dager før fristen går ut.

En mann med «Union Jack»-paraply vandrer forbi Downing Street i London mandag. Foto: Alberto Pezzali, AP/NTB scanpix

  • Eirik Husøy
    Journalist

Hva skjedde med Johnsons Brexit-avtale i helgen?

Storbritannia har frist til 31. oktober på å trekke seg ut av EU. Statsminister Boris Johnsons nye utmeldingsavtale fikk aldri sjansen i Parlamentet og ble ikke stemt over lørdag. I stedet fikk et motforslag (Letwin-forslaget) flertall. Forslaget er en forsikring mot en såkalt «hard brexit», et scenario der Storbritannia forlater EU uten en avtale.

Mandag blokkerte speaker John Bercow dessuten en ny avstemning, fordi han mente det ville være «uregelmessig og repeterende» å ta opp igjen Johnsons fremforhandlede avtale til votering i Parlamentet uten at avtalen var vesentlig endret. Bercow henviste til en regel fra 1604 da han kunngjorde sin avgjørelse.

Så hva skjer med avtalen fremover nå?

Regjeringen mener de har flertall for utmeldingsavtalen, som EU og Storbritannia har forhandlet frem på nytt. Avtalen skal gjennom en prosess der den justeres i Parlamentets to kamre. Deretter kan den legges frem for avstemning på nytt, dersom den er tilstrekkelig endret fra det forrige forslaget. Johnson har sagt at han håper å få gjennom avtalen i løpet av denne uken, skriver The Times.

Avtalen må altså vedtas i Underhuset og godkjennes i Overhuset innen utgangen av oktober. Dersom Johnson ikke klarer å ro dette i land, må EU vurdere om de vil gi britene en utsettelse.

  • Hva skjedde i helgen? Hør podkasten Forklart om brexit-dramaet og hva som skjer videre:

Den tidligere Tory-representanten Oliver Letwin under en utspørring ledet av BBC-programlederen Andrew Marr søndag. Foto: Jeff Overs, BBC/NTB scanpix

Vent litt, måtte ikke Johnson be om ny utsettelse?

Jo. Et tidligere lovforslag fremsatt av Labour-representanten Hilary Benn i september, tvang Johnson til å be om en utsettelse innen 19. oktober dersom en avtale ikke hadde blitt godkjent av Parlamentet. Målet med dette var også å unngå en hard brexit.

Les også

Superlørdagen endte i katastrofe. Johnson ble felt av sine egne. Hva i all verden skjedde?

I et usignert brev mottatt av EU-president Donald Tusk lørdag ber Storbritannia om en utsettelse av brexit til 31. januar. Men i et brev nummer to, signert av statsminister Johnson, oppfordrer statsministeren EU til å ignorere forespørselen i det første brevet.

Dermed har han handlet i tråd med loven, men samtidig også fått understreket at hans intensjon fortsatt er at Storbritannia forlater EU 31. oktober.

Så hva gjør EU nå?

EU avventer fremdriften i Parlamentet før de bestemmer seg for hva de gjør videre, skriver The Times. En gruppe EU-land ledet av Tyskland vurderer muligheten for å utsette brexit helt til juni neste år dersom Johnson møter sterk motbør, ifølge avisen. Opposisjonen har i høst vist sterk kampvilje mot Johnson generelt og mulighetene for hard brexit spesielt.

Det er likevel mer sannsynlig at EU tillater en «teknisk utsettelse» til 31. januar, som tidligere foreslått, for at britene skal få tid til å få gjort den fremforhandlede avtalen til lov.

EU har godkjent den nye fremforhandlede utmeldingsavtalen. Spørsmålet er om Parlamentet er villig til å gjøre det samme.

  • Hør en rykende fersk Forklart-episode om brexit her:

Hva skal Parlamentet gjøre med avtalen nå?

Avtalen må gå mange runder i begge husene i Parlamentet før den endelig blir godtatt. Representanter kan foreslå endringer i lovforslaget som skal stemmes over:

  • Skal det avholdes en ny folkeavstemning før loven trer i kraft?
  • Skal overgangsperioden være lengre enn et år?
  • Skal det opprettes en tollunion mellom EU og Storbritannia?

Dette er endringer som kan svi for Johnson, og som kan komplisere utmeldelsesprosessen.

Hvis endringsforslagene blir ansett som uspiselige for Johnson, kan det også føre til at han trekker hele lovforslaget og heller utlyser nyvalg, skriver The Guardian.

Statsminister Boris Johnson lytter til brexitminister Stephen Barclay under debatten i Underhuset på «superlørdag» 19. oktober. Foto: Parlamentet via Reuters / NTB scanpix

Hvor sannsynlig er et nyvalg?

Hvis endringene i det eventuelle lovforslaget skulle bli for harde å svelge for Johnson, kan han utlyse nyvalg.

Det gjør han trolig snart uansett, ettersom han ikke har flertall i Parlamentet lenger. I september endret representanten Philip Lee sin partitilhørighet fra De konservative til Liberaldemokratene. I tillegg ble 21 Tory-representanter kastet ut av partiet da de stemte mot Johnson i Parlamentet.

Hva skjer videre?

Uansett hvor kronglete veien blir og hvor mange utsettelser som vedtas, er det fortsatt tre mulige endelige utfall:

  • Storbritannia forlater EU med en utmeldingsavtale. Da Johnson på et eller annet tidspunkt få en avtale gjennom i Parlamentet.
  • Storbritannia forlater EU uten en avtale. Dette kan skje dersom EU ikke innvilger utsettelse, noe som er mindre sannsynlig. Ingen kan forutse hvordan en slik situasjon blir, men det er hevet over tvil at det vil bli kaotisk og kostbart i en periode.
  • Storbritannia forblir i EU. Mistillitsforslag, nyvalg og/eller ny folkeavstemning er mulighetene om dette skal bli utfallet.

Brexit-demonstrantene i gruppen Led By Donkeys utfoldet et gigantisk banner under demonstrasjonen ved Parlamentet på «superlørdag» 19. oktober. De ønsker en ny avstemming. Foto: Led By Donkeys via Reuters / NTB scanpix

Les mer om

  1. Brexit
  2. Britisk politikk
  3. EU
  4. Storbritannia