Verden

Jakten på de magiske 270

I frykt for at velgerne skulle stemme på feil president, innførte de amerikanske grunnlovsfedrene en sikkerhetsmekanisme. Det egentlige presidentvalget skjer 17. desember, og det er kun 538 mennesker som får stemme.

  • Atle Brunvoll (multimedia)
  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA
  1. november 2000: De fleste amerikanerne hadde forventet å våkne opp til nyheten om hvem som hadde overtatt som president etter Bill Clinton. Det hadde vært en jevn valgkamp mellom Clintons visepresident, demokraten Al Gore, og den republikanske Texas-guvernøren George W. Bush.

Resultatene viste at Gore hadde vunnet med rundt 544.000 stemmer på landsbasis. Men det betydde ikke at han var sikret en plass bak pulten i Det ovale kontor. Grunnen til dette lå i Florida, der resultatet var så jevnt at det var vanskelig å si hvilken kandidat som hadde seiret.

Først fem uker senere, etter flere omtellinger og juridiske krangler som gikk helt til Høyesterett, erkjente Gore at han hadde tapt i Florida. Kun 537 stemmer skilte de to kandidatene i den solrike delstaten. Gore hadde fortsatt flest stemmer totalt, men det spesielle valgsystemet i USA sørget for at Bush ble landets president.

**Det er ne

mlig ikke slik at folket velger presidenten. Folket velger i stedet såkalte valgmenn, som igjen velger presidenten. Systemet fungerer slik:**

Taperen kan vinne

Hver delstat har et visst antall valgmenn, avhengig av folketallet. Antallet er summen av antallet medlemmer delstaten har i representantenes hus og i senatet. Folkerike California har 55 valgmenn, mens den tynt bebodde delstaten North Dakota har tre. I tillegg har hovedstaden, District of Columbia, som hverken har representanter eller senatorer, tre valgmenn.

Totalt består systemet av 538 valgmenn. Det er denne gruppen mennesker som stemmer på presidenten, noe de gjør 17. desember i år. Presidentkandidaten som får mer enn halvparten – altså 269 – valgmannstemmer, har vunnet valget.

Det magiske tallet for å bli USAs president er dermed 270.

Valgmennene forventes å stemme på kandidaten som har mottatt flest stemmer i sin delstat, men er i de fleste tilfeller ikke forpliktet til å gjøre det. Mer om det senere.

Les også

- Jeg er lei av Bronco Bamma og Mitt Romney

I 2000, før resultatet fra Florida var klart, satt Al Gore med 260 valgmenn. George W. Bush hadde 246. Det var derfor avgjørende hvem som skulle få de 25 valgmennene fra Florida. Fordi vinneren tar alle valgmennene i Florida og nesten alle andre delstater, ville alle 25 forventes å stemme på kandidaten med flest stemmer.Selv om Bush ikke vant med mer enn 537 stemmer, fikk han altså alle de 25 valgmennene fra Florida. Det var nok til å ta ham over den magiske grensen og inn i Det hvite hus.

– Udemokratisk

Dette indirekte valgsystemet ble utformet allerede i 1787 av mennene som skrev USAs grunnlov. De satt med et dilemma: Hvordan velger man landets leder? Noen ønsket at de rike landeierne og andre prominente innbyggerne med stemmerett skulle få velge presidenten direkte. Andre så for seg at nasjonalforsamlingen, altså Kongressen, skulle få ansvaret.

Kompromisset ble valgmannsystemet, som ble nedfelt i artikkel to i landets grunnlov. Tanken var at man kunne ha en slags sikkerhetsventil dersom velgerne stemte på en person som eliten anså som uegnet for jobben.

Valgmennene skal møtes den første mandagen etter den andre onsdagen i desember etter valget. I år skjer det altså 17. desember.

I 48 av de 50 delstatene er det kandidaten med flest stemmer som stikker av med alle valgmennene. Kun i delstatene Maine og Nebraska fordeles valgmennene proporsjonalt med valgresultatet.

Grunnlovsfedrene stolte ikke på massene i et direkte valg

Man kan kalle dette systemet udemokratisk, og det er det også mange som gjør.

– I og med at valgsystemet var et kompromiss inngått av grunnlovsfedrene fordi de ikke stolte på massene i et direkte valg, er det jo det, sier USA-ekspert Hilde Restad, førsteamanuensis i fred— og konfliktstudier ved Bjørknes høyskole.

Lille, store Ohio

Systemet er omstridt i USA. Tilhengerne påpeker at ordningen gjør at delstater med få innbyggere får større innflytelse enn folketallet skulle tilsi, noe som gjør at kandidatene ikke bare fokuserer på de mest folkerike områdene langs kysten.

Motstanderne sier at både valgmannsystemet og «vinneren-tar-alt»-ordningen fører til at delstater der det ene partiet står sterkt – for eksempel California, der demokratene er sikret seier, og Texas, der republikanerne utvilsomt vinner – blir uvesentlige i valgkampen. I stedet er det de såkalte vippestatene som får uforholdsmessig mye de skulle sagt i utvelgelsen av landets president.

– Hadde det ikke vært for at kandidatene må samle inn penger til valgkampen, kunne de tilbrakt all sin tid i Ohio, skriver kommentatoren Richard Cohen i The Washington Post.

Ohio regnes i år som den viktigste vippestaten. Sannsynligheten er stor for at kandidaten som stikker av med delstatens 18 valgmenn, er den samme som vinner presidentvalget. Derfor har både Barack Obama og Mitt Romney, årets to kandidater, besøkt delstaten flere titall ganger det siste året. Tilsvarende oppmerksomhet kan innbyggerne i delstater som Alaska og Wyoming bare drømme om.

Les også

Dette besøket var kanskje Obamas viktigste valgkamparrangement

Å endre systemet krever en omskrivning av grunnloven, noe som er nærmest umulig. To tredjedeler av kongressen må stemme for det, samt tre fjerdedeler av delstatene. Det skal bare 13 delstater til for å forhindre en grunnlovsendring. Og det finnes flere enn 13 små delstater som ser seg tjent med at de har uproporsjonalt stor innflytelse med valgmannsystemet på plass.

En Romney/Biden-administrasjon?

Ordningen kan skape problemer, slik den gjorde i 2000. Fire ganger i historien – i 1824, 1876, 1888 og altså for 12 år siden – har vinneren av presidentvalget fått færre stemmer enn sin motstander.

Valgmannsystemet gjør det også langt mer sannsynlig å ende opp med et uavgjortresultat enn dersom velgerne stemte direkte på kandidatene. Dersom man regner med 11 vippestater, finnes det hele 32 ulike måter å ende opp med at begge kandidatene får 269 valgmenn.

Og hva skjer da?

Da kan amerikanerne ende opp med republikaneren Mitt Romney som president og demokraten Joe Biden som visepresident.

Hadde det ikke vært for at kandidatene må samle inn penger til valgkampen, kunne de tilbrakt all sin tid i Ohio

Ved uavgjort er det nemlig politikerne i Kongressen som avgjør saken. Representantenes hus velger presidenten, og senatet velger visepresidenten. De to partiene har flertallet i hvert sitt kammer i nasjonalforsamlingen, og resultatet kunne dermed blitt en Romney/Biden-administrasjon.

«Troløse valgmenn»

Dette scenariet legger til grunn at alle de 538 valgmennene avlegger den stemmen de er ment å avlegge. Men det har skjedd flere ganger i historien – 158 ganger, faktisk – at valgmenn har stemt på en annen kandidat enn hva folket har bedt dem om. Disse kalles «troløse valgmenn».

I 2000 valgte en av Gores valgmenn, Barbara Lett-Simmons, å stemme blankt i protest mot at Washington DCs innbyggere ikke blir representert av representanter eller senatorer i Kongressen.

– Dette er en mulighet for oss til å gjøre det klart at vi er en koloni, sa Lett-Simmons.

Som regel er det kun enkeltpersoner som forandrer sin stemme. Et unntak skjedde i 1836, da 23 valgmenn i Virginia nektet å stemme på demokratenes kandidat, Richard Johnson, fordi han hadde fått barn med en afrikansk-amerikansk kvinne.

Delstatene kan velge å straffe valgmenn som ikke gjør som de skal, og 24 av de 50 delstatene har innført lover som skal sikre at valgmennene følger folkets vilje. Men en slik straff ville trolig ikke holde i retten, fordi den ville blitt ansett som grunnlovsstridig.

Stemmene telles i januar

Som regel stemmer valgmennene på den kandidaten de har fått beskjed om å stemme på. Derfor kan vinneren av valget tirsdag kjenne seg sikker på at han vil bli USAs neste president. Men formalitetene skal likevel gjennomføres.

Etter at valgmennene har avlagt sine stemmer 17. desember, noe de gjør i Washington, og signert seks kopier av hver stemme for både president og visepresident, legges valgsedlene i en forseglet konvolutt mens landet tar juleferie.

Les også

Det er så jevnt, så jevnt!

Først 6. januar 2013 åpnes konvoluttene av den nyslåtte Kongressen, der stemmene telles. Så fort det er klart at Mitt Romney eller Barack Obama har fått 270 stemmer eller mer, er valgresultatet offisielt.Og da er det bare å forberede seg på innsettelsesseremonien.

kris@ap.no — Twitter: @ronneberg / @abrunvoll

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Denne mannen kan stikke kjepper i hjulene for Trumps vei til Det hvite hus

  2. VERDEN

    Kartet som kan gi Trump hodepine

  3. VERDEN

    Clinton leder, men Trump tar innpå i kampen om Det hvite hus

  4. VERDEN

    Dette er nøkkelfaktorene som avgjør om Clinton eller Trump vinner

  5. VERDEN

    Clinton nærmer seg 2 millioner flere stemmer enn Trump

  6. VERDEN

    Disse grafene viser hvorfor det kalles vippestater. Og hvorfor de avgjør hvem som blir USAs neste president.