Verden

Ikke lenger straffbart å slå kone og barn i Russland

MOSKVA (Aftenposten): Det russiske parlamentet vedtar en svært omstridt lov som avkriminaliserer visse typer familievold.

Det russiske parlamentet vedtok torsdag å endre straffeloven slik at visse typer familievold ikke lenger er kriminalisert.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Loven ble vedtatt – i første instans – med et overveldende flertall på 368 av 450 russiske parlamentarikere for torsdag.

Slag, spark eller annen vold som gir fysisk smerte, men ikke fører til helseskader, skal dermed bare straffes med administrativ bot.

Vold mot barn eller kone vil dermed behandles som å kjøre på rødt lys eller trykke for hardt på gasspedalen.

Dersom voldsmannen slår igjen eller påfører alvorlige helseskader, anses voldsbruken som straffbar.

Det eneste partiet i det russiske parlamentet Dumaen som stemte mot å avkriminalisere visse typer familievold, var kommunistene.

– Nå behøver ikke voldsmennene være redde

Et hovedargument er at russiske foreldre må kunne slå barn uten å havne i fengsel så lenge det ikke er for hardt.

Russiske advokater og aktivister frykter derimot at dette vil føre til langt mer vold i russiske familier.

– Dette gjør at voldsmenn ikke behøver å være redd for noe som helst, sier russiske advokater og aktivister til avisen Gazeta.ru.

Offisielt ble 50.800 kvinner og barn utsatt for grov vold i 2015. I praksis finnes det ikke offentlig hjelpetilbud til kvinner som utsettes for vold.

I tillegg kommer flere tusen kvinner som årlig drepes - som regel av full kjæreste eller mann.

I Russland er drapsraten 20 ganger høyere enn i Norge og de fleste vestlige land.

Politikeren og senatoren Elena Mizulina står bak lovforslaget som avkriminaliserer visse typer vold i familien. Argumentasjonen er at russiske foreldre må kunne slå barn som ledd i oppdragelsen, så lenge det ikke er for hardt.

Mener foreldre må kunne slå litt

I 2016 innførte Russland strengere lover mot familievold som gjør at familievold kan gi opp til to år i fengsel.

Dette utløste et uvanlig politisk opprør i den ellers fullstendig Putin-lojale Dumaen.

– Dagens lovgivning er hatefull mot barnefamilier, sa den omstridte politikeren og senatoren Elena Mizulina, som står bak det nye lovforslaget. Hun er nestleder i det russiske føderasjonsrådets lovkomité.

Bak loven ligger også en frykt fra at barn skal få for stor makt, og at staten kan bruke dette til urettmessige å gripe inn i russiske familiers indre liv.

Et vitnemål fra et barn kan med dagens lov gi foreldrene opp til to års fengselsstraff.

I Stalin-tiden på 30-tallet kunne vitnemål fra barn sørge for at foreldre ble dømt til døden.

Russere som slår sine familiemedlemmer, risikerer dessuten fortsatt administrative reaksjoner som kan svi i russisk målestokk: 4500 kroner i bot, 15 dager i fengsel eller 120 timers samfunnsarbeid.

Er slagene så alvorlig at det medfører dokumenterte helseskader, er det fortsatt straffbart.

  • Putin har ikke så full kontroll som mange kanskje tror. Nå har han mistet styringen på russernes nye medievaner.
President Vladmir Putin stoppet i høst Mizulinas omstridte lovforslag, men nå er det vedtatt på nytt i parlamentet med støtte fra hans parti Forente Russland.

Mener russisk familiekultur er overlegen Vestens

Loven ble vedtatt i første instans i Dumaen, noe som betyr at det fortsatt er et stykke igjen før den blir gyldig.

President Vladimir Putin nektet i fjor å godkjenne lovendringen.

De eneste som stemte imot avkriminaliseringen, var kommunistene.

En annen teori er at loven ikke er stoppet for å gi et fiktivt inntrykk av at parlamentet faktisk har litt innflytelse – selv om all reell politisk makt i Russland ligger i Kreml.

Samtidig fanger loven opp utbredte holdninger i dagens Russland hvor russisk kultur, verdier og religion beskrives i statlige medier som overlegne Vestens «dekadente og umoralske» kultur.

– I den tradisjonelle russiske familien er forholdet mellom foreldre og barn bygget på foreldrenes autoritet. Våre lover må støtte opp om denne familietradisjonen, sa Mizulina.

Bildet viser demonstranter fra det homofile og lesbiske miljøet i St. Petersburg, som i 2013 ble rundjult på åpen gate da de demonstrerte mot Mizulinas nye lover mot "homofil propaganda".

Kvinnen bak flere ekstreme lovforslag

Mizulina er en pådriver bak en rekke svært omstridte og ultrakonservative russiske lover og lovforslag:

  • Hun forfattet lover som forbyr homofile og lesbiske «å drive propaganda», noe som i praksis er blitt tolket som at homofile ikke bør snakke om sin legning offentlig i mediene.
  • Hun vil at staten skal frata homofile sine barn, og mener det er «ekstremistisk» å hevde at «homofile også er mennesker».
  • Hun sto bak de strenge reglene om sensur på internett for å beskytte barn mot «uønsket og skadelig» innhold.
  • Mizulina sørget for å innføre forbud mot adopsjon til utlandet.
  • Hun foreslo i 2014 å forby kvinner å ta høyere utdannelse før de hadde født et barn, samt begrense kvinners rett til abort.
  • I 2012 sørget hun også for at det ble innført en slags skattestraff for russere som skiller seg.

Alle reglene er i dag en del av russisk lovgivning.

Anklaget Putins parti for pedofil

Mizulina har skiftet parti flere ganger, men startet sin karrière i det liberale Jabloko på 90-tallet. Hun har også vært kommunist og høyrepolitiker i det tidligere «Unionen av høyrekrefter» som også Boris Nemtsov tilhørte.

Nå er hun med i partiet «Et rettferdig Russland», som er Kreml-styrt opposisjonsparti.

Da noen politikere i Putins parti Forente Russland kritiserte et av hennes lovforslag om internettsensur i 2011, slo hun hardt tilbake ved å stemple dem som pedofile.

– I fraksjonen til Forente Russland er det en pedofil lobby, hevdet Mizulina.

Hun ble ilagt en måneds taleforbud, men fikk også demonstrert at det kan være farlig å gå imot det kreftene på ytre høyresiden i russisk politikk.

Torsdag stemte Putins parti enstemmig for hennes lovforslag.

Les mer om

  1. Vladimir Putin
  2. Russland
  3. Vold
  4. Barn og unge
  5. Kvinner