Verden

Irans elitekrigere driver business for milliarder

Mens sanksjonene mot Iran har stoppet konkurrentene, har Revolusjonsgarden brukt alle midler til å bygge et forretningsimperium.

Elitestyrker fra Revolusjonsgardens marine rykker inn på en sandstrand i Hormuzstredet under en øvelse i februar 2015. WIKIMEDIA COMMONS

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen
  • Kjetil Hanssen
    USA-korrespondent

Da de oppsto for 38 år siden, var det for å forsvare den unge islamske revolusjonen i Iran.

Nå er Den islamske revolusjonens vokteres armé (IRGC eller Revolusjonsgarden) kanskje landets største maktfaktor bak den øverste lederen Ali Khamenei.

– Revolusjonsgarden har en omfattende innflytelse over iransk økonomi og samfunnsliv. Innflytelsen har vært økende i et tiår og den er fortsatt økende, sier professor Ali Ansari til Aftenposten.

Han er leder og grunnlegger av Iran-instituttet ved det britiske eliteuniversitetet St. Andrews. Ansari er selv av iransk herkomst, og hans familie har bånd til sjah-familien.

Soldater i Revolusjonsgarden under en parade høsten 2016 for 36-årsmarkeringen etter utbruddet av Iran/Irak-krigen. Ebrahim Noroozi / AP / NTB Scanpix

En hær ved siden av hæren

Revolusjonsgarden har en hærstyrke på minst 100.000 soldater, en marine, et flyvåpen og den paramilitære mobiliseringsstyrken Basij.

Utenfor Irans grenser er det Quds-styrken, IRGCs spesialstyrker, som kriger i Syria og Irak og som hevdes å stå bak Irans påståtte støtte til global terrorvirksomhet. IRGC knyttes også til landets påståtte program for utvikling av atomvåpen og langtrekkende raketter og er rammet av sanksjoner fra USA, EU og FN.

Mens krigerne kjemper, vokser pengene i det skjulte. Revolusjonsgarden har nå:

  • Dominerende eierinteresser noen av landet største selskaper, spesielt innen olje, gass, bygg og telekommunikasjon.
  • Omsetning på mange hundre milliarder.
  • Kontroll over et sted mellom 20 og 40 prosent av Irans økonomi. At mange eierinteresser forsøkes gjemt, gjør det vanskelig å beregne.
  • Etablert innkreving av en egen type skatt som minner om mafiaens beskyttelsespenger.
  • Egen politisk fløy i parlamentet.

Og nå er Syria den nye gullgruven selv om ingen ennå vet når oppbyggingen kan komme i gang. Den første store kontrakten er likevel allerede på plass: Et nasjonalt mobiltelefonnettverk skal drives av Revolusjonsgardens selskap.

Kisten til Amin Karimi, et medlem av Revolusjonsgarden som ble drept i Syria, blir båret gjennom gatene i Teheran i oktober 2015. TIMA Agency /Reuters/NTB scanpix

Ser store muligheter i Syrias ruiner

Antallet iranske soldater som er blitt drept i Syria-krigen passerte 1000 i november i fjor og mange av dem er fra Revolusjonsgarden. En gjenoppbygging av Syria kan gi dem noe tilbake.

– En gjenoppbygging av Syria innebærer absolutt en økonomisk mulighet for IRGC, sier Emanuel Ottolenghi, forfatter av boken The Pasdaran: Inside Iran’s Islamic Revolutionary Guard Corps og forsker ved Foundation for Defense of Democracies (FDD) i Washington. Ledelsen i denne stiftelsen har ivret for sanksjoner mot Iran, men på sine nettsider hevder stiftelsen å være politisk uavhengig.

Ifølge professor Ali Ansari er Syria nå en hovedprioritet for Revolusjonsgarden.

– Syria er i praksis et skoleeksempel på at Revolusjonsgarden tar styringen i utenrikspolitikken. I Irans utenriksdepartement var det stor uenighet om man skulle engasjere seg i Syria, sier Ansari.

Et nederlag i Syria vil, påpeker Ansari, derfor være et enormt prestisjetap for Garden.

Men Revolusjonsgarden vil trolig ikke være alene om å forsøke å utnytte de økonomiske mulighetene som kan komme til å by seg i Syria, tror Afshon Ostovar, forfatteren av boken Vanguard of the Imam om Revolusjonsgarden.

– Det kan bli vanskelig for IRGC å konkurrere med russerne når det gjelder en gjenoppbygging, skriver Ostovar i en e-post til Aftenposten.

Iran setter sin lit til at olje og gass skal gi dem sårt tiltrengte inntekter etter at sanksjonene mot landet gradvis forsvinner. TIMA / Reuters/NTB scanpix

De eier opptil 40 prosent av alt

Det er vanskelig å anslå akkurat hvor stort det økonomiske imperiet til Revolusjonsgarden faktisk er, men det anslås å ligge et sted mellom 20 og 40 prosent av hele den iranske økonomien.

Stiftelsen FDD har identifisert IRGC-eierskap i selskaper som utgjør cirka 20 prosent av verdiene på den iranske børsen, noe som i fjor tilsvarte 130 milliarder kroner. I tillegg eier de over 100 selskaper som ikke er registrert på børsen.

– På grunn av sanksjonene gjør de en god jobb med å skjule sine spor. Ingenting er gjennomsiktig i Iran og de vil selvsagt kamuflere sine engasjementer, sier professor Ansari.

Han påpeker at utsagn som «selskaper som har bånd til Garden» ofte egentlig betyr at de betaler en kommisjon for oppdrag.

– Det er en slags skattlegging, sier han.

Revolusjonsgardens leder Mohammad Ali Jafari (til høyre) hilser på Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei under en seremoni i forbindelse med at nye medlemmer av Garden uteksamineres i Teheran i 2013. I bakgrunnen ser man et bilde av Revolusjonsgardens grunnlegger, ayatollah Ruhollah Khomeini. AP / NTB scanpix

Irans største arbeidsgiver er hjørnestenen

Det kanskje største selskapet de kontrollerer er bygningsgiganten Khatam al-Anbiya. Dette er muligens Irans største selskap, med 135.000 ansatte og med kontrakter som er vurdert til å være verdt 415 milliarder kroner. Selskapet er blitt omfattet av USAs, EUs og FNs sanksjoner, blant annet fordi de hadde en viktig rolle ved byggingen av anlegget for anriking av uran ved Qom, heter det i FNs vedtak om sanksjoner fra 2010.

Det startet med bygging av skyttergraver

Det er i Khatam al-Anbiya at man også kan finne kimen til Revolusjonsgardens økonomiske imperium. Det hele startet med at Saddam Hussein og Irak gikk til angrep på Iran i 1980. I den åtte år lange skyttergravskrigen spilte ingeniørkorpset en sentral rolle på iransk side.

– Etter krigen mente landets ledelse at det ville være en god idé å opprette et kommersielt selskap der soldatene kunne få utnytte kunnskapene de hadde tilegnet seg om byggevirksomhet, sier Ottolenghi.

Daværende president Mahmoud Ahmadinejad vinker til frivillige i den paramilitære bevegelsen Basij, som er en gren av Revolusjonsgarden. Ved siden av står Basij-lederen Mohammad Hejazi. Bildet er tatt ved mousoleet til ayatolla Ruhollah Khomeini utenfor Teheran i 2006. Vahid Salemi /AP/ NTB Scanpix

Ahmadinejad lot Garden vokse

Ali Ansari sier Garden fra starten var revolusjonens voktere og dermed hadde en politisk rolle helt fra begynnelsen.

– Etter revolusjonen vokste deres innflytelse som voktere av en kompromissløs, konservativ linje, sier han.

Han sier de ble mer politiske under president Muhammed Khatami og kjempet imot hans reformer.

– Under president Mahmoud Ahmadinejad tok – og fikk – de en langt større økonomisk rolle. Da staten var for fattig til å betale dem lønn, til å gi dem et budsjett, fikk de i stedet eierandeler i selskaper, sier han.

Han fremholder at dette har en korrumperende effekt.

– Når du er en militær styrke og kan bruke makt – og så blir involvert i forretningslivet, så skjer ikke konkurransen på like vilkår, sier Ansari.

Overskuddet fra Khatam al-Anbiya har Revolusjonsgarden brukt til å ta seg inn på andre strategisk viktige næringsområder.

Under årene med sanksjoner holdt mange utenlandske selskaper seg unna, og Garden utnyttet situasjonen, skriver The Wall Street Journal.

Rostam Qasemi var en høytstående offiser i Revolusjonsgarden, sjef for Khatam al-Anbiya og var Mahmoud Ahmadinejads oljeminister fra 2011 til 2013. Deretter ble han rådgiver for forsvarsministeren. RAHEB HOMAVANDI / Reuters/NTB scanpix

Hvordan Revolusjonsgarden fikk kontroll over Teherans flyplass

Professor Ansari minner om det som skjedde i 2004 da et tyrkisk-østerriksk selskap fikk kontrakten for å drive Teherans flyplass. Den dagen da dette skulle tre i kraft, tok garden over og stoppet all trafikk. Dette utgjorde en sikkerhetsrisiko, mente IRGC. Deretter overtok et selskap knyttet til Garden oppdraget.

– De har en veto over slike ting, sier Ansari.

Han ser ikke bort fra at frykten for sikkerheten kan ha vært reell.

– Men når de tjener på å gripe inn, må du stille spørsmål ved integriteten, sier han.

Basij, den frivillige paramilitære gruppen som er knyttet til Revolusjonsgarden, paraderte med over 100.000 mann i Teheran den 24. november 2004. HASAN SARBAKHSHIAN / AP/ NTB Scanpix

En brysom konkurrent blir skjøvet til side

Da iranske myndigheter gikk inn for privatisering av statseid virksomhet, var Revolusjonsgarden på pletten. Da det statlige teleselskapet TCI skulle privatiseres i 2009 ble selskapet lagt ut til salgs. Men rett før avgjørelsen om hvem som skulle få kjøpe selskapet skulle offentliggjøres, forsvant den eneste private aktøren plutselig ut av konkurransen.

Direktøren i det private selskapet hevder i et intervju med Fars News at de fikk et brev fra det statlige privatiseringsorganet (IPO) om at de ikke var kvalifisert. Den daværende sjefen for IPO hevder den private aktøren trakk seg.

Begge de to resterende interessentene var knyttet til Revolusjonsgarden. Selskapet som endte opp med å kjøpe selskapet, var et samarbeid mellom Revolusjonsgarden og Setad, et selskap som kan knyttes til Irans øverste leder, Ali Khamenei, skriver Reuters.

Setad hadde en verdi på 800 milliarder kroner i 2013, ifølge en kartlegging foretatt av Reuters.

– Revolusjonsgarden går ofte i kompaniskap med selskap som kan knyttes til den øverste lederen eller til andre i landets øverste ledelse, sier Ottolenghi.

Og hva skjedde med mannen som var sjef for statens privatiseringsorganisasjon, IPO? Han fikk jobb som direktør i et av Setads selskaper året etter TCI-handelen, skriver Reuters.

Pengene brukes til å finansiere våpnene

I Iran bruker Revolusjonsgarden sin politiske innflytelse til å skaffe seg lukrative kontrakter. Overskuddet brukes blant annet til å betale for de militære operasjonene.

Siden 2003 har bevegelsen også gått aktivt inn for å få sine folk valgt inn i viktige politiske roller.

– Gardens tre innflytelsessfærer, den militære, den politiske og den økonomiske, forsterker hverandre, sier Ottolenghi.

Syrias statsminister, Imad Khamis, inngikk den 17. januar i år flere økonomiske avtaler med Iran. En av dem sikret tilgang til det syriske mobiltefonimarkedet for et iransk selskap som er kontrollert av Revolusjonsgarden. På dette bildet hilser Khamis (til høyre) på Ali Shamkhani, leder for Irans sikkerhetsråd. Shamkhani har også bakgrunn som en høytstående offiser i Gardens marinestyrker. Ebrahim Noroozi /AP/ NTB Scanpix

Smugler elektronikk, biler og narkotika

Revolusjonsgarden anklages for å utnytter sin kontroll over havner og flyplasser til å styre omfattende smuglervirksomhet. De har latt smuglerne ta inn biler, elektronikk og husholdningsutstyr som er vanskelig å få tak i på grunn av sanksjonene, fortalte smuglere til Newsweek i 2010.

– De lar oss få holde på, de vil bare ha sin del av fortjenesten, sier en av smuglerne til magasinet.

I 2011 klaget Mehdi Karroubi, den tidligere lederen i parlamentet, på at IRGC drev illegale havner for å smugle varer. I 2012 ble Gholamreza Baghbani, en general i Quds-styrken og sjef i et distrikt som ligger opp mot Afghanistan, anklaget for å ha latt Taliban sende narkotika over grensen til Iran. Han ble plassert på det amerikanske finansdepartementets liste over ledende narkotikasmuglere.

En kvinnelig tilhenger viser sin støtte til presidentkandidaten Mohsen Rezaei i 2013.Han var tidligere en av lederne i Revolusjonsgarden. Ebrahim Noroozi /AP/ NTB Scanpix

Atomavtalen og bortfallet av en del av sanksjonene mot Iran, åpner for at utenlandske selskaper igjen kan investere i Iran. Men sanksjoner mot Revolusjonsgarden er blitt stående ved lag. Mange av sanksjonene vil imidlertid falle bort om seks år.

Vil Garden blande seg inn i presidentvalget?

Professor Ansari tror nå at president Rouhani vil overleve valget til våren, men stå svekket igjen etterpå.

– Det er helt klart et koordinert angrep på ham fra mange ledere, og han begynner å føle at det brenner, sier han.

Hans suksess er knyttet til at atomavtalen med vestlige land skal bedre økonomien vesentlig, men dette merker folk flest, ifølge Ansari, lite til. Nå vokser økonomien, men de som tjener på det er Revolusjonsgarden og de konservative kreftene, mener han.

Nye amerikanske grep mot IRGC vil neppe bli møtt med uttalt begeistring i organisasjonen. Trump-administrasjonen sa tidlig denne måneden at USA hadde Iran «til observasjon» etter en rakettoppskyting. De innførte den 2. februar nye sanksjoner mot 13 personer og 12 selskaper etter at Iran testet en ny mellomdistanserakett.

Revolusjonsgardens luftvåpensjef Amir Ali Hajizadeh advarte ifølge nyhetsbyrået Fars amerikanerne mot å gjøre noe overilet. Han mente de bare var ute etter et påskudd for å vise sin fiendskap.

– Hvis de våger å gjøre noe galt, vil våre tordnende raketter lande på dem, sa han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Iran
  2. Korrupsjon
  3. Syriakrigen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Flyktninger lokkes med statsborgerskap i Iran hvis de vil krige for Assad i Syria

  2. VERDEN

    – Valget i Iran er et nederlag for regimet

  3. VERDEN

    Den iranske revolusjonsgarden anklager Saudi-Arabia for å stå bak terrorangrep

  4. VERDEN

    I dag feirer Iran revolusjonen. På gaten er retorikken mot Israel hard.

  5. VERDEN

    Trump fredag kveld: Skroter ikke Iran-avtalen

  6. VERDEN

    Protestene i Iran ser ut til å dabbe av – derfor lot ikke iransk middelklasse seg engasjere