Verden

Helomvendingene som viser at Trump plutselig er nærmere Obama

Donald Trump har lovet et kraftig brudd med Barack Obamas utenrikspolitikk. Men med noen få viktige unntak, omfavner nå Trump sentrale deler av Obamas politikk overfor omverdenen.

Barack Obama inviterte Donald Trump til Det hvite hus dagen etter valgseieren i november. Nå ser det ut som at Trump rekker ut en hånd til Obamas utenrikspolitikk.
  • Steinar Dyrnes
    Journalist
  • Kjetil Hanssen
    Journalist

Siden Donald Trump har overrasket mange med å følge opp spenstige utenrikspolitiske valgløfter som innreiseforbud fra flere muslimske land og bygging av mur langs Mexico-grensen, var det ventet fra flere hold at andre valgløfter ville bli forsøkt oppfylt. Men Trump har nok en gang overrasket.

The New York Times konkluderer derfor med at «Trump omfavner bærebjelker i Obamas utenrikspolitikk». Den ene helomvendingen, mener avisen, er «høyst oppsiktsvekkende».

Her følger fem kjernepunkter fra Obamas utenrikspolitikk som Trump i løpet av kort tid tilsynelatende har nærmet seg.

1. Vil ikke høre om nye israelske bosetninger på nyhetene

Etter at Trump tok over i Det hvite hus har Israel godkjent bygging av tilsammen over 5000 nye boliger i områder det internasjonale samfunn anser som okkupert av Israel. I et brudd med tidligere praksis lot Obama-administrasjonen FNs sikkerhetsråd lille julaften i fjor refse Israel og be om slutt på all bosetning på Vestbredden. Obama og Netanyahu har hatt et iskaldt forhold i årevis og det var ventet at Trump ville være langt mer på linje med israelske krav. Nå ser imidlertid Trump-administrasjonen ut til å ville gi beskjed om at det ikke er så lett.

Førstesiden av Jerusalem Post fredag.

Fredag forkynte førstesiden i Jerusalem Post: «Trump advarer Israel: Slutt med kunngjøringen av nye bosettinger». Dennis Ross, tidligere toppdiplomat i tre administrasjoner, sier til avisen at han tror Trump-teamet ikke vil ha flere overraskelser.

– Jeg tror budskapet nå er utformet for å kjøle ned begeistringen på den israelske høyresiden som tror de har en blankofullmakt, sier Ross.

Samtidig kan det nevnes at enkelte israelske politikere ser utspillet som et tegn på at USA aksepterer alle de nåværende bosetningene.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte daværende presidentkandidat Donald Trump i New York i september. Om snaut to uker skal de møtes i Det hvite hus.

2. Full støtte til russiske sanksjoner

Trumps omfavnelse av den russiske presidenten Vladimir Putin var et av hans fremste kjennetegn i valgkampen. Trump gikk til og med så langt som å si at Putin er en bedre leder enn Obama. Dagen før Putin og Trump snakket på telefon i forrige uke, kunne Trumps nære rådgiver Kellyanne Conway fortelle at de to skulle diskutere oppheving av de russiske sanksjonene.

Etter telefonsamtalen kunne Putin fortelle om at de to var enige om å holde jevnlig personlig kontakt. Men etter at kampene i Ukraina igjen har blusset opp de siste dagene, fordømte Trumps FN-ambassadør Nikki Haley Russlands aggressive opptreden i Ukraina i FNs sikkerhetsråd torsdag. Hun kunne fortelle at sanksjonene videreføres så lenge Krim er på russiske hender.

Haleys fordømmelse er en påminnelse av hvor vanskelig det vil være for både Putin og Trump å bedre forholdet mellom deres to land. Trump fremstiller seg selv som verdens beste forhandler og kan neppe, slik Putin drømmer om, oppheve sanksjonene uten å få noe tilbake. Problemet er at Putin ikke har mye å gi. For det er få som tror at han vil la Ukraina være i fred.

Donald Trumps nasjonale sikkerhetsråd Michael Flynn har kommet i søkelyset for sine bånd til Russland. Da propagandakanalen RT, tidligere Russia Today, feiret tiårsjubileum i Moskva desember 2015, fikk Flynn plassen ved siden av Vladimir Putin

3. Ingen tegn til at Obamas Iran-avtale vrakes

Donald Trump har uttalt at atomavtalen med Iran er den «verste avtalen som noen gang er forhandlet frem». Trump har derfor uttalt at hans «førsteprioritet» vil være å rive i stykker «den katastrofale avtalen med Iran». Men som hans egen forsvarsminister påpekte under i høringene i Kongressen da han skulle godkjennes, kan ikke USA uten videre løpe fra inngåtte avtaler.

Iran is playing with fire - they don't appreciate how "kind" President Obama was to them. Not me!

Forsvarsminister James Mattis sier at USA må respektere den «mangelfulle våpenkontroll-avtalen» fordi «når Amerika gir sitt ord, så må vi leve opp til det og samarbeide med våre allierte».

Fremfor signaler om at Iran-avtalen skal vrakes, la Trump fredag frem nye sanksjoner mot personer og selskaper fra Iran, Libanon, Kina og De forente arabiske emirater etter at Iran prøveskjøt en ballistisk rakett. Dette er økonomiske sanksjoner på linje med de Obama kom med for et år siden.

Her fra da James Mattis ble grillet av Senatet for å bli godkjent som forsvarminister. Under høringene motsa sa han Donald Trump om Iran-avtalen.

4. Beholder ambassaden i Tel Aviv?

Donald Trump begeistret enkelte tilhengere – både i USA og Israel – da han i valgkampen lovet å flytte USAs Israel-ambassade til Jerusalem. I dag har det internasjonale samfunn sine diplomatiske stasjoner i Tel Aviv, mens store deler av det offisielle Israel befinner seg i Jerusalem. En flytting ville av mange bli sett på som en offisiell anerkjennelse av israelsk kontroll over hele Jerusalem.

Etter at Trump overtok i Det hvite hus ser imidlertid entusiasmen ut til å ha dalt. Talsmann Sean Spicer sa at man var i startfasen av en beslutningsprosess om dette.

– Hvis det allerede var fattet en beslutning, ville vi ikke vært i en prosess, sa han.

Den amerikanske ambassaden ligger i Tel Aviv og kanskje forblir det slik?

5. Ikke la Kim true Sør-Korea ustraffet

I valgkampen ga Donald Trump uttrykk for at allierte land bidro for lite med forsvaret av eget territorium og var for avhengige av USA. Han antydet blant annet på et tidspunkt at Sør-Korea og Japan burde skaffe seg egne atomvåpen. Fredag reiste Trumps forsvarsminister på sitt første utenlandsbesøk. James Mattis besøkte da først Sør-Korea. Der fastslo han i klare ordelag at USA vil stå ved sin allierte før han reiste videre til Japan.

PS: Selv om Trump nå tilsynelatende kopierer Obamas utenrikspolitikk på viktige områder, må det presiseres at han spesielt når det gjelder handelspolitikk og innvandring har iverksatt en helt annen politikk enn Obama.

  • Amerikanske aviser: Trump-leiren herjes av maktkamp og kaos
  • «Terminator» Schwarzenegger: Vil bytte jobb med Trump

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Utenrikspolitikk
  3. Israel
  4. Russland