Verden

Tyske myndigheter tar avstand fra dieselforsøk på mennesker

Tyske myndigheter tar sterkt avstand fra forsøk der mennesker og dyr er blitt utsatt for eksos fra dieselbiler.

Tyske forskere utsatte mennesker for eksosavgasser i et eksperiment som nå fordømmes av de samme bilprodusentene som stiftet den aktuelle. forskningsgruppen. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix
  • og NTB
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

I et eksperiment finansiert av tyske bilfabrikanter, ble testpersoner utsatt for en gass som finnes i dieseleksos, avslører tyske medier.

Testpersonene ble utsatt for avgassen i flere timer, men forskerne fant «ingen reaksjoner» på inhaleringen.

Testene var bestilt av en nå nedlagt miljø- og helseforskningsrguppe, EUGT, grunnlagt av Volkswagen, Daimler og BMW, skriver Stuttgarter Zeitung og Süddeutsche Zeitung. Bestillingen stammer ifølge avisene fra årene 2012–2015.

Den tyske transportministeren, Christian Schmidt, sier at man overhodet ikke kan forsvare den slags virksomhet. Han ber de berørte bilprodusentene straks fremskaffe detaljerte opplysninger om hva som er foregått.

  • ELBIL-VIRKELIGHETEN UTENFOR NORGE: Norge stopper salg av nye bensin- og dieselbiler i 2025. Det er helt urealistisk i Europa.

Norsk forskningssjef: Jeg forstår kritikken

Statsminister Angel Merkels talsmann, Steffen Seibert, sier at folks forakt for dette eksperimentet er fullt ut forståelig.

– Tester på aper, sogar på mennesker, er etisk sett totalt uforsvarlig. Dette reiser mange spørsmål som umiddelbart krever svar. Bilprodusentene er pålagt å redusere utslippene mer og mer, men de skal ikke forsøke å vise hvor ufarlige utslippene er ved å bruke aper og mennesker som forsøkskaniner, sier Seibert.

– Jeg forstår kritikken. Det er merkelig at man ikke har kunnet gjøre dette med forsøksdyr, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør for Norges forskningsråd.

(Se hans utfyllende svar lenger ned i artikkelen.)

«Ingen reaksjoner»

Forskningsgruppen ville ha en studie av «kortvarig inhalering av nitrogendioksid av sunne mennesker». Bestillingen kom mellom 2012 og 2015 og førte til at et institutt ved universitetssykehuset i Aachen undersøkte 25 personer etter at de hadde pustet inn ulike mengder nitrogendioksid (NOX).

Forskerne fant altså «ingen reaksjoner» på inhaleringen.

Daimler, som står bak bilmerker som Mercedes og Smart, har tatt avstand fra eksperimentet og fra forskningsgruppen selskapet var med på å stifte.

– Vi er sjokkert over omfanget av disse testene og måten de ble gjennomført på. Vi fordømmer dem på det sterkeste, sier Daimler i en uttalelse og legger til at forskningsgruppen har handlet i strid med Daimlers «verdier og etiske standarder».

Lot aper puste inn eksos

De tyske reportasjene kommer bare noen dager etter at New York Times avslørte at aper innesperret i et lufttett rom ble eksponert for eksos fra en Volkswagen Beetle i 2014.

– Vi er overbevist om at metodene som ble valgt den gangen, var feil. Det hadde vært bedre å droppe testene i sin helhet, sa Volkswagen om apeforsøket.

I 2015 ble det avslørt at selskapet hadde manipulert tallene for utslipp av nitrogendioksid fra sine biler for å komme innenfor de amerikanske kravene.

Gjøres forsøk på mennesker i kontrollerte former

– Det finnes det vi kaller eksponeringsforsøk, i kontrollerte forsøk, der mennesker utsettes for luftforurensning, infeksjoner eller andre faktorer, for å måle effekter. De må være kortvarige, og en skadelig effekt må kunne måles veldig raskt, og helst kunne reverseres med behandling, sier John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

– Men det er sjelden man ser slike gjennomført, og kontrollen er omfattende. Forutsetningen er at personene som er med gir sitt informerte samtykke, og at de er fullt informert om risiko og hva verdien av forskningen er.

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges forskningsråd

– Alle forsøk er uansett regulert av helseforskningsloven, må i tillegg være godkjent av en regional, forskningsetisk komité. og nytten av kunnskapen som fremkommer må forsvares i forhold til risikoen, sier han.

– Hva med forsøkene med aper det vises til?

– Normalt ville man ha forsøkt å finne dyr som har likheter med mennesker, men helst så lavtstående dyrearter som mulig, som rotter eller mus. I Norge har vi ingen faciliteter for forsøk med aper.

– Hvor går grensene for forsøk med mennesker?

– Generelt skal det mye til før man gjennomfører et eksponeringsstudie på mennesker. Da må det handle om kunnskap det er veldig viktig å innhente, eller en risiko som ikke er avdekket i andre studier, som det er viktig å avklare.

– I stedet ville man finne mennesker som har vært utsatt for en miljøgift, eller annen type miljøforurensning, og sammenligne helse med andre, som ikke er utsatt for det samme. Eller, prøve å gjennomføre testen gjennom datamodeller eller celleforsøk, sier Røttingen, også før man tar i bruk dyreforsøk.

Les mer om

  1. Dyr