Svenske tilstander er ikke bare gjengkriminalitet og kaotisk integrering. Økonomien blomstrer. Så hvorfor sliter «sossarna»?
VISBY (Aftenposten): Pilene har pekt oppover for økonomien. Hvorfor går det likevel mot et historisk dårlig valg for Stefan Löfven?
Beboere var trillet ut på balkongen og kunne se ned på statsminister Stefan Löfven og finansminister Magdalena Andersson. De to svenske sosialdemokratene leverte et skreddersydd budskap foran det svenske valget 9. september: økte pensjoner.
Det var likevel ikke det som fikk størst applaus fra verandaen. Det var da Stefan Löfven gikk til verbalt angrep på den nynazistiske organisasjonen Nordiska motstandsrörelsen, som er til stede under den politiske festivalen Almedalsveckan.
– Det er et skjebnevalg for Sverige, sa Löfven og snakket om både kampen for bedre velferd, men også om kampen mot hatefulle ytringer.
Straff eller belønning?
Gode tider pleier å være godt nytt for regjeringspartier. «Det handler om økonomien, dust» – It's the economy, stupid – er analysen som er blitt brukt som suksessoppskrift på hva som teller, siden Bill Clintons vellykkede presidentvalgkampanje i 1992.
Begrepet «svenske tilstander» blir i Norge knyttet til gjengkriminalitet og integreringsproblemer. Men Sveriges finansminister kunne nylig legge frem en lang skryteliste om tilstanden i svensk økonomi:
- Flere folk er i arbeid. Sysselsettingen har ikke vært høyere siden begynnelsen av 1990-tallet, og den er den høyeste i et EU-land noensinne.
- Sverige er nummer på to på listen over verdens mest innovative land.
- Statsgjelden er lavere enn på 30 år, og underskudd er snudd til overskudd på statsbudsjettet.
Statsviter Henrik Oscarsson ved Göteborgs universitet har studert sammenhengen mellom gode tider og valg. Regjeringer pleier å bli straffet i valg hvis det går dårlig økonomisk.
– Hvis det går bra, straffer ikke velgerne dem like mye, sier professoren.
At sosialdemokratene ligger på historisk bunnivå på meningsmålingene, passer derfor ikke helt inn i teorien.
– Det hadde kanskje gått enda dårligere for denne ganske svake regjeringen om ikke økonomien hadde gått så bra, sier Oscarsson.
Han peker på at de tre viktige indikatorene inflasjon, vekst og arbeidsledighet alle er positive.
Ikke interessert i økonomi
Problemet for sosialdemokratene, erkjenner finansminister Magdalena Andersson, er at valgkampen ikke har handlet om økonomi. Det har havnet langt ned på listen over hva folk er opptatt av akkurat nå.
– Dagsordenen i Sverige har handlet veldig mye om migrasjon og lov og orden. Områdene som går bra, snakker man ikke like mye om, sier Andersson til Aftenposten.
Men hun tror at det vil endre seg, og at det vil bli en debatt om hva pengene de sitter på, skal brukes til.
– Det blir en folkeavstemning om velferd. Jeg tror etter hvert dagsordenen vil handle mer om velferdsspørsmålene, og der er vi sterke, sier Andersson.
Sent ute
Politisk kommentator Fredrik Furtenbach i Sveriges Radio tror også at innvandringsdebatten er en del av forklaringen på at sosialdemokratene ikke har vunnet på den gode økonomien.
– I tillegg er det slik at ikke alle oppfatter at økonomien går bra. Det har vært et sterkt etterslep. Nå begynner folk å si at økonomien utvikler seg bra. Men nå begynner høykonjunkturen å gå over, sier Furtenbach.
I tillegg tror han flyktningkrisen i 2015 og håndteringen av den har satt sine spor. Kommentatoren peker også på at sosialdemokratene har hatt som valgstrategi å begynne med å snakke om problemsakene på våren, og deretter gå over til velferd og omsorg, som de gjerne vil snakke om.
– Men det er blitt forsinket, for det ble så mye bråk innad i partiet under diskusjonen om innvandring. Så man ligger etter skjemaet, sier Furtenbach.
- Les også: De har lett i årevis etter en måte å hindre Sverigedemokraterna fra makt. Og har funnet bare én.
Det er bare åtte uker til riksdagsvalget, og de fleste kommentatorene er enige om at sosialdemokratene må tilbake til røttene sine dersom de skal kunne vinne flere stemmer.
– De kan gjøre det de har gjort nå, å lansere en velferdsreform, som handler mye om pensjoner. Det er ganske gode nyheter for pensjonister og blivende pensjonister, sier professor i statsvitenskap Henrik Oscarsson.
– Men de har ikke samme makt over agendaen som før, fastslår han.
Les også kommentarene:
