Verden

Sedlene er mer verdt som vesker enn til bruk som betaling, etter Venezuelas økonomiske katastrofe. Ulikt noe vi har sett på den vestlige halvkule noen gang, sier ekspert.

På grensen mellom Colombia og Venezuela selges vesker litt utenom det vanlige: De er laget av hundrevis av ekte pengesedler – den venezuelanske bolivaren.

Richard Segovia bruker de venezuelanske bolivar-sedlene til å lage vesker. Han selger de på grensen mellom Venezuela og Colombia og får solgt veskene for mange ganger verdien av sedlene han brukte i produksjonen. Foto: Fernando Vergara / NTB scanpix

  • Pål A. Solheimsnes
    Journalist

Det er kanskje det tydeligste symbolet på hvor dyp krisen i Venezuela er – sedlene har en verdi på linje med papir.

Inflasjonen kommer til å nå 1 million prosent i løpet av 2018, ifølge IMF.

– Dette vil være den verste inflasjonen noen gang på den vestlige halvkule, sier Antulio Rosales ved senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo.

I enkle trekk er oppskriften på Venezuelas økonomiske katastrofe slik:

Steg 1: Gjør økonomien avhengig av olje

Venezuela har store påviste oljereserver, omkring 300 milliarder fat, noe som mest sannsynlig er de største oljereservene i verden.

Tidlig på 60-tallet sto Venezuela for produksjonen av mer enn 10 prosent av råoljen i verden. De hadde et bruttonasjonalprodukt pr. innbygger som var høyere enn nabolandene Brasil og Colombia. De var heller ikke langt unna USA, skriver Axios.

I 1976 ble oljeindustrien nasjonalisert siden den gang har oljeeksport stått for en overveldende andel av Venezuelas inntekter.

Venezuela har kanskje verdens største oljereserver, men sliter likevel med sviktende produksjon og en kollapsende økonomi som følge. Her ruller en arbeider et tomt oljefat på et industrianlegg i delstaten Bolivar. Foto: Rodrigo Abd / NTB scanpix

Steg 2: Bli vant til et enormt forbruk

Under Hugo Chavés red Venezuela på en historisk høy oljepris. Dette gjorde at regjeringen begynte å bruke penger over en lav sko.

– De brukte penger på alt, de bøttet ut penger i alle bauer og kanter, sier Aslak Orre, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Velferdsprogrammer ble satt i gang og offentlige ansettelser gikk i taket. Nær tre millioner flere fikk jobb i staten på kort tid.

– Det var jo også et slags velferdstiltak å ansette folk til å gjøre veldig lite. Men de fikk jo lønn, så det var svært populært.

Venezuela importerte på 2000-tallet stadig flere produkter – biler, alkohol, båter, klær og mye mer.

Regjeringen ville heller ha enorm mengde import utenfra, enn å støtte en lokal innenlandsproduksjon som ville danne en klasse med næringslivsfolk.

Venezuelas tidligere president, Hugo Chavés, døde i 2013, men etterlot seg en økonomi som var avhengig av oljeinntekter. Foto: Fernando Llano / AP

Les også: Maduro gjenvalgt: – Nå vil alt bli enda verre i Venezuela

Les også: Hundretusenvis flykter fra krisen i Venezuela. Nå skjerper Brasil og Colombia grensekontrollen

Steg 3: Innfør strenge priskontroller

Venezuela har siden 2003 under Chavés gjennomført priskontroller og satt faste priser på varer.

Like etter innføringen ble Nestlé beordret av regjeringen til å selge en av sine produkter til en fjerdedel av prisen de tidligere hadde blitt solgt for., ifølge Reuters.

Dette ville gjort produksjonen ulønnsom og de stengte produksjonen i landet.

Mange slike historier fulgte i årene som gikk, men priskontrollen hadde negativ innvirkning på økonomien.

– Økende underskudd og priskontroller var en bombe i økonomien, sier Antulio Rosales.

– Varemangel og inflasjon ble resultatet. Og inflasjonen gikk til himmels.

Richard Segovia (t.v.) selger veskene laget av bolivar-sedler, for mellom 10 og 15 dollar. Foto: Fernando Vergara / NTB scanpix

Steg 4: La stå til oljekrisen treffer

Etter at Hugo Chávez døde og Nicolás Maduro tok over i 2013, tviholdt han på store deler av sin forgjengers økonomiske politikk. Både priskontrollene og et økende underskudd ble stående og ikke konfrontert.

Venezuelas økonomi, med mange statlige ansatte, høye lån og stor importkostnader, var svært utsatt for svingninger i oljeprisen.

– Hadde man fulgt med i timen ville man visst at oljeprisen var på et historisk høyt nivå på 2000-tallet, sier Orre.

Selv under den sterkeste oljeprisen i 2011 og 2012 brukte Venezuela mer penger enn de hadde og tok opp mer og mer lån. Så traff oljekrisen i 2014.

– Dette gjorde at statsinntektene og statsbudsjettet ble nærmest halvert over natten, sier Orre.

Krisen var allerede i gang, men oljekrisen gjorde at den utviklet seg raskere.

– Venezuela kunne ikke importere det de trengte lenger, sier Rosales.

– Importen i 2016 var bare en tredjedel av det den var i 2012.

Steg 5: Prøv reparasjoner som ikke fungerer

Bare det siste året har situasjonen blitt mye verre.

Oljeproduksjonen har kollapset fullstendig de siste årene. Deler av grunnen er at infrastrukturen ikke blir vedlikeholdt. Det mangler både folk og midler til å gjøre jobben i oljenæringen.

– Oljeproduksjonen er nå under én million fat pr. dag. Dette er katastrofalt for en oljenasjon som Venezuela, sier Antulio Rosales, postdoktor ved Universitetet i Oslo.

Den siste tiden har regjeringen tatt grep som et resultat av hyperinflasjonen. I juli annonserte Maduro at han kom til å kutte fem nuller av valutaen.

Men dette gjør kun pengene enklere å håndtere, det gjør ingenting for å stoppe opp inflasjonen.

– Det finnes ingen plan for å stabilisere økonomien fra Maduro. Det betyr at om fem-seks måneder kommer nullene tilbake. De har ingen plan for å løse underskuddet. Dette bare utsetter problemet, sier Rosales.

Nicolás Maduro annonserte tidligere i år en ny valuta som skal bli tatt i bruk i august. Han kutter fem nuller av valutaen. Dette gjør den enklere å håndtere, men kritikere sier at den ikke gjør noe for å håndtere de bakenforliggende årsakene til inflasjonen. Foto: Handout / Reuters

Kan Maduro sitte videre?

Maduro ble gjenvalgt tidligere i år, til en ny seksårsperiode. Svært mange mener valget ikke har legitimitet og var en farse.

Hverken Orre eller Rosales tror at Maduro kan bli sittende med makten i seks år til, dersom hyperinflasjonen og de andre problemene i økonomien fortsetter.

– Han er nødt til å konfrontere dette før hans periode er over, sier Rosales.

– Men han er sta, og svært bekymret over sin egen makt. Han forstår at det er problemer, men han nekter å gi slipp på økonomien fordi han er redd for å miste makt.

Nicolás Maduro tok over som president i 2013 etter at Hugo Chávez, som hadde styrt Venezuela i lang tid, døde. Foto: Ariana Cubillos / NTB scanpix

Kan ta tiår å redde Venezuela

Og selv om det hadde blitt gjort grep for å fikse økonomien akkurat nå, ville det fortsatt tatt mange år før Venezuela så lysere dager.

– Å gjenoppbygge vil ta årevis helt sikkert, kanskje tiår, sier Rosales.

– Krisen er virkelig dyp. Dette er den verste depresjonen i noe land som ikke har vært rammet av en borgerkrig eller naturkatastrofe.

Folk i Venezuela må nå stå i lange køer for å få tak i tidligere dagligdagse produkter som bleier, vaskemiddel og barberhøvler. Foto: Ariana Cubillos / NTB scanpix

Les mer om

  1. Venezuela
  2. Økonomi
  3. Nicolás Maduro

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Det gikk fra å være et av verdens rikeste land til å bli u-land. Nå er håpet at Putin kan hjelpe.

  2. VERDEN

    Eksperter tror Maduro-fall kan føre til økonomisk krise på Cuba

  3. VERDEN

    Nyhetsanalyse: To vanlige forklaringer på at verdens oljerikeste land ble lutfattig. Og én egentlig årsak.

  4. VERDEN

    Maduro avviser EU-lands ultimatum

  5. VERDEN

    Venezuela har to presidenter. Bare en av dem kan vinne maktkampen.

  6. KOMMENTAR

    Venezuelanerne stirrer i avgrunnen. Presidenten dytter.