32,8 graders luft er ikke vanlig på 70 grader nord. Men det var det gradestokken viste i Banak i Finnmark 1. august i år. Den nye rekorden vitnet om at supersommeren 2018 også var et fenomen nord for Polarsirkelen.

Klimaendringene i nordområdene skaper frykt og usikkerhet, men de åpner også for nye handelsmuligheter. Mandag startet containerskipet Venta – som ble bygget av Mærsk tidligere i år og som seiler under dansk flagg – på en historisk tur.

Lastet med 3600 containere fulle av russisk fisk og sørkoreansk elektronikk blir Venta det første containerskipet som tar seg gjennom Nordøstpassasjen. Ferden startet i sørkoreanske Busan og skal ende i tyske Bremerhaven 22. september.

Hvor langt har Venta Maersk kommet på reisen gjennom Nordøstpassasjen? Følg med på turen her:

Kan spare to ukers reisetid

Foreløpig har ikke Mærsk, som er verdens største shippingselskap, noen planer om å etablere en permanent handelsrute langs den russiske nordkysten og forbi det norske fjordlandskapet. Årets tur er ment som et eksperiment.

Men både Mærsk og andre ser at mulighetene er enorme i årene som kommer. Kinesiske myndigheter drømmer allerede om en fast handelsrute i nord. Sendes varene fra Asia via Nordøstpassasjen, kan de komme frem opptil to uker tidligere enn via dagens rute gjennom Indiahavet og Suezkanalen.

Innen 2020 kan mellom 5 og 15 prosent av Kinas eksportvarer bli sendt via Nordøstpassasjen, spådde Yang Huigen, direktør ved det kinesiske polarforskningsinstituttet, på en konferanse i Oslo i 2013.

Studenter i Shanghai vinker farvel til det kinesiske forskningsskipet Xuelong («Snødrage») i november 2005. Skipet var Kinas første isbryter. Flere er nå under produksjon.
CHEN FEI / ASSOCIATED PRESS

Det tilsvarer varer til en verdi av opp mot 4100 milliarder kroner i året, ifølge en rapport fra det canadiske forsvaret.

– Kina er en voksende stormakt. De har interesser i hele verden, og de tenker strategisk og langsiktig. De er en viktig aktør her, sier Nupi-forsker Njord Wegge, som er en ekspert på geopolitikken i Arktis.

Vil etablere «polar silkevei»

Kinas interesse for nordområdene er ikke ny. Allerede i 2013 fikk kineserne plass som observatører i Arktisk Råd – selv om Norge i en kort periode truet med å nekte dem plassen fordi Kina ikke ville snakke med norske politikere i tiden etter at menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010.

I 2012 sendte Kina isbryteren Xuelong («Snødrage») gjennom Nordøstpassasjen, og nye isbrytere er planlagt for å eskortere handelsfartøyene som skal frakte varer gjennom disse områdene i årene fremover.

Samtidig investerer Kina store pengesummer i havner og annen infrastruktur langs handelsruten i det nordlige Russland. Enorme gassforekomster ved den russiske nordkysten har også vekket kinesernes interesse, ifølge nettstedet Real Clear Defence.

Om det skulle være noen tvil om Kinas store ambisjoner i nord, forsvant de da Beijing-myndighetene la frem et såkalt «white paper», som tilsvarer det vi i Norge kaller en stortingsmelding, i januar.

I meldingen slår myndighetene fast at Kina har sterke interesser i utviklingen av nordområdene, og at landet ønsker å etablere en «polar silkevei» i nord.

Samtidig fastslår kineserne at de ikke har noen territoriale interesser i området og at de ønsker et tett, internasjonalt samarbeid i utviklingen av de nye handelsrutene.

USAs marine måtte lage helt ny Arktis-strategi

Men det er mange figurative isfjell som truer den internasjonale harmoniens trygge ferd i nordområdene i årene fremover. De isfrie havområdene åpner også en ny kamparena for stormaktene. Russland, som blant annet ønsker å sikre Yamal-gassfeltet, har allerede trappet opp sin militære tilstedeværelse i betydelig grad.

På en sikkerhetskonferanse i Tromsø i forrige uke snakket Arktis-eksperter om frykten for en ny, kald krig i Nordområdene, ifølge avisen Sydney Morning Herald, som hadde en reporter på konferansen.

Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin har satt i gang store samarbeidsprosjekter i nordområdene. Kina har blant annet investert kraftig i infrastruktur tilknyttet naturgassfeltet Yamal i Sibir.
Alexei Druzhinin / AP

Tidligere i sommer tok russerne både Norge og andre NATO-land på sengen da 36 russiske marinefartøy dukket opp i Barentshavet for å gjennomføre den mest omfattende militærøvelsen på et tiår.

Både russernes og kinesernes inntog i Nordområdene vekker bekymring i USA.

I forskningsrapporten «Sea ice decline and 21st century trans-Arcticshipping routes» ser man tydelig hvordan issmeltingen i Arktis åpner opp nye handelsruter frem mot 2075.
University of Reading

Tidligere i år måtte den amerikanske marinen legge frem en helt ny Arktis-strategi, kun fire år etter at den forrige ble publisert. Hvorfor planen måtte endres så fort? På grunn av endringene i Arktis, forklarte marineminister Richard Spencer.

– Den hersens greia smeltet, fortalte han pressen.

Danmark satser på Grønland i frykt for kinesisk inntog

Det er ikke bare amerikanerne som bekymrer seg for endrede maktforhold i nord. I Danmark har kinesernes interesser for Arktis fått regjeringen i København til å snu opp ned på Grønland-politikken sin.

Statsminister Lars Løkke-Rasmussen ønsker nå å investere et stort millionbeløp i utviklingen av nye flyplasser på Grønland. Frykten for at Kina skulle styrke sin posisjon på øya ved å påta seg ansvaret for finansieringen av flyplassene, er en viktig årsak til regjeringens snuoperasjon, skriver Weekendavisen.

Fiskebåtene ligger tett i havnen i Nuuk på Grønland. Et statlig kinesisk selskap har vist interesse for å investere i tre store flyplassprosjekter på øya, noe som vekker bekymring i den danske regjeringen.
Alistair Scrutton / Reuters

Dansk etterretning advarte i vår om at store kinesiske investeringer på Grønland også ville gi Kina stor makt i området.

– Som en følge av tette forbindelser mellom kinesiske virksomheter og det politiske systemet i Kina er det særlig risiko forbundet med omfattende kinesiske investeringer på Grønland. Det skyldes den innvirkning større investeringer fra Kina vil ha på et samfunn av Grønlands størrelse, skriver etterretningstjenesten i sin årlige risikovurdering.