Verden

USAs ambassade i Iran ble angrepet i 1979. Én gang i året åpnes dørene igjen.

Hatet mellom USA og Iran lever fortsatt.

Demonstranter på taket av den amerikanske ambassaden i Teheran 9. november 1979 hvor de brant flagget.
  • Teheran
  • The Washington Post
  • Jason Rezaian
Skoleelever ser på etterlatte gjenstander som tilhørte amerikanske ambassadeansatte inne i den tidligere konsulæravdelingen.

Trass i at det er kommet tegn til tøvær i forbindelsene mellom Washington og Teheran, fortsetter Iran med et 34 år gammelt ritual nå i november: Antiamerikanske demonstrasjoner for å minne om okkupasjonen av den amerikanske ambassaden i Teheran 4. november 1979.

For hvert år som går er virkningen av de årlige protestene blitt svekket. Men årsdagen symboliserer fremdeles spenninger og mistro i forholdet mellom de to landene. Hardbarkede konservative ønsker å holde liv i slagordet «død over Amerika».

Det gamle ambassade-anlegget, som nå kontrolleres av den radikale studentorganisasjonen Basij, omtales fremdeles som «Spionredet» her. Antiamerikansk propaganda fyller veggene både på innsiden og utsiden av bygningskomplekset.

Verdifull tomtegrunn

Eiendommen er et enorm tomteområde i det som den gang var hovedstadens handelssentrum. I november 1979 var det beleiret av hundrevis av studenter.

Bare en sjelden gang er den tidligere ambassaden åpen for publikum, men portene blir åpnet på vid vegg hver gang årsdagen markeres. Denne gang fikk noen få amerikanere være med på omvisning.

— Hvorfor ikke, sier guiden Mohammad Reza Shoghi – det tilhører jo dere.

Les også

Cheney mener angrep mot Iran er uunngåelig

Tatt i betraktning den siste tidens varme ordveksling mellom de to lands presidenter, virker gjenstandene i anlegget som relikvier fra en annen tidsalder: Et amerikansk flagg malt på gårdsplassen, en kopi av Frihetsgudinnen, der midtre del av statuen består av fengselsgitter som holder et par duer fanget, USAs offisielle segl, skadet av meisler, men fremdeles synlig. Dessuten utallige plakater som gjengir påståtte amerikanske overgrep rundt i verden.

Ingen Roosevelt-gate lenger

På sjahens tid var gaten langs ambassadebygningene oppkalt etter Roosevelt. Nå heter den Mofatteh, etter en revolusjonær prest og universitetsprofessor.

Den ene bygningen som er åpen for publikum var engang konsulæravdelingen. Toppetasjen, sier dagens beboere, rommet en hemmelig CIA-enhet som spionerte på iranere. Forbi en rekke dører og korridorer ligger rom fylt med sambandsutstyr – høyteknologisk etter datidens standard – sammen med dokumenter, mange av dem satt sammen av papirstrimler. Lojale revolusjonstilhengere har lenge hevdet at bygningen inneholder mer enn nok av bevis for USAs spionasje i 1970-årene.

Etterlatte bilder og andre personlige gjenstander fra de amerikanske ambassade-gislene er utstilt i en av bygningene.

Omviseren Shonghi arbeider for organisasjonen som har tilsyn med eiendommen, og han er flink til å utbrodere Irans offisielle versjon av det som skjedde. Han forklarer at de 52 amerikanske gislene ble behandlet bra under fangenskapet, som varte i 444 dager. Til tross for, som han sier, at alle hadde arbeidet som spioner.

— Kan ikke rettferdiggjøres

En av de tidligere gislene på ambassaden, John Limbert, arbeidet i en kortere periode under president Barack Obama som viseutenriksminister med ansvar for iranske spørsmål. Han oppfordret til mer åpen kommunikasjon mellom Washington og Teheran, som et skritt mot gjenopptagelse av forbindelsene. Men han har også sagt at det han og de andre gislene gjennomlevde ikke kan berettiges.

Limbert er nå professor ved det amerikanske marineakademiet og sier at gisseltagerne gjorde seg skyld i å «krenke en tillit og ignorere ansvaret for folk som var gjester i deres land».

Les også

Antiamerikanske bannere fjernet fra Irans gater

Flere av de tidligere gisseltagerne ble kontaktet for denne reportasjen, men ingen ønsket å svare på spørsmål. Tidligere har de sagt at det de gjorde var nødvendig under de rådende omstendigheter.Masoumeh Ebtekar, som er talskvinne for gisseltagerne, sa i en paneldiskusjon tidligere i år at hun og andre som var med på å overta ambassaden «aldri angret på det vi gjorde, og vår handling må vurderes på grunnlag av situasjonen på den tiden».

— Beskyttet revolusjonen

— Jeg tror det var det beste vi kunne gjøre for å verne om revolusjonen, sa Ebtekar under debatten, som ble holdt for å promotere den Oscar-belønte filmen Argo . Den handler om en CIA-ekspedisjon for å smugle ut flere amerikanske UD-ansatte som gjemte seg hos canadiske diplomater.

Inngangen til det tidligere amerikanske ambassadeanlegget i Teheran er fremdeles lukket av en solid port, men åpnes for publikum en gang i året.

Ebtekar var selv tenåring på den tiden, og ble etter hvert den første kvinnelige visepresident etter den islamske revolusjon. Hun har skrevet en bok på engelsk om gisselkrisen. Mange av hennes jevnaldrende deler hennes holdning til ambassadeokkupasjonen.— Mens noen sikkert beklager rystelsene deres aksjon førte til, avviser de den internasjonale fordømmelsen, fordi de krevde rettferdighet i situasjonen de befant seg i.

Det sier David Harris, som i 2004 utga boken The Crisis: The president, the Prophet and the Shah , der han gjenga intervjuer med aktører på begge sider.

I år har det vært en viss diskusjon i Iran om tiden er kommet for å slutte med slagordet «Død over Amerika». Men de radikale som er ubekvemme med den senere tids tøvær i forbindelsene, har tatt til orde for å gi parolen ekstra trøkk.

Limbert og andre tidligere gisseltagere sier imidlertid at slik retorikk ikke må få stå i veien for tilnærming mellom Iran og USA.

Norsk enerett: Aftenposten