Kina og USA i ordkrig om nye raketter på omstridte holmer

Kina har utplassert missiler på tre omstridte skjær i Sør-Kinahavet, ifølge amerikanske etterretningskilder. USA advarer om at det vil få konsekvenser.

Det var den amerikanske TV-kanalen CNBC som meldte at Kina i all stillhet har utplassert missiler på tre skjær i den omstridte Spratly-øygruppen. Kina har de siste årene mudret opp skjær og sandbanker i området. Deretter har de bygget baser og flystriper på de nybygde holmene. Filippinene, Vietnam, Brunei og Malaysia har rivaliserende krav i Sør-Kinahavet.

– Vil få konsekvenser

President Donald Trumps pressetalskvinne, Sarah Sanders, ble torsdag spurt om saken.

– Vi er godt informert om Kinas militarisering av Sør-Kinahavet. Vi har tatt dette opp med kineserne. Det vil få konsekvenser både på kort og lang sikt, sa Sanders.

Hun konkretiserte ikke hvilke konsekvenser som er aktuelle. USA patruljerer imidlertid området med krigsskip og fly jevnlig. Iblant seiler amerikanerne nær øyene for å demonstrere overfor kineserne at her gjelder retten til fri ferdsel på havet.

• Her kan du sammenligne satellittbilder av revet Fiery Cross i 2006 og 2018:

Luftvern og sjømålsmissiler

Ifølge CNBC er det nå utplassert luftvernmissiler og sjømålsmissiler på Fiery Cross Reef, Subi Reef and Mischief Reef. Luftvernmissilene er av typen HQ-9B. De kan skyte ned fly, droner og kryssermissiler opptil 250 kilometer unna og i en makshøyde av hele 30.000 meter. Sjømålsmissilene er av typen YJ-12B. Disse kan ramme skip på opptil 295 kilometers hold.

Kina: Ikke rettet mot noen

Kinesisk UDs talskvinne Hua Chunying ble torsdag spurt om saken på den daglige pressebriefingen. Hun bekreftet ikke direkte de konkrete opplysningene om missiler, men forsvarte landets rett til militær aktivitet på Spratly-øyene, som kineserne kaller Nansha.

– Kina har ubestridelig suverenitet over Nansha-øyene og havområdene rundt. Våre fredelige byggevirksomhet på øyene, inkludert utplassering av nødvendige forsvarsverker, skal trygge Kinas suverenitet og sikkerhet. De relevante utplasseringene er ikke rettet mot noen, sa hun.

Hua la til at land med fredelige hensikter «ikke trenger uroe seg».

– Kontroll over området

Amerikanske militære styrker er imidlertid urolige over utviklingen. Admiral Philip Davidson er nettopp godkjent som den neste sjefen for USAs stillehavskommando. Han ga nylig en redegjørelse for Senatets forsvarskomité. Hans rapport om Sør-Kinahavet ble tatt dystert imot.

– Kina kan nå kontrollere Sør-Kinahavet i alle andre scenarioer enn en åpen krig med USA, sa Davidson.

Han påpekte at de har bygget baser med hangarer, brakker, underjordiske drivstoff- og vanntanker og bunkere for våpensystemer.

– Det eneste som mangler, er de utplasserte styrkene. Straks de er der, vil Kina kunne utvide sin innflytelse tusener av kilometer sørover og demonstrere makt langt ut i Stillehavet, sa han.

Viktig område

Oppmerksomheten rundt Sør-Kinahavet er ikke stor uten grunn. Ca. en tredjedel av verdens sjøfrakt passerer dette havområdet. Den årlige verdien av varene er anslått til ca. 27.000 milliarder kroner. I tillegg er her store fiskeressurser, og det antas også å være olje og gass under havbunnen.

Krangler i Afrika også

Det seiler samtidig opp en krangel om Djibouti, et lite afrikansk land ved innseilingen til Rødehavet. Her har USA hatt en base siden 2002. I fjor fikk også Kina bygge militærbase her. De siste ukene har amerikanske piloter en håndfull ganger blitt utsatt for laserstråler under landing. Disse kan blende flyverne på kritiske tidspunkter og regnes derfor som farlig. To Hercules-piloter skal ha fått lettere øyenskader.

Pentagon sier laserstrålene hadde militær styrke og har protestert overfor Kina.

Kinas forsvarsdepartement mener protesten mot Kina er uberettiget og usann. UD-talskvinnen er enda skarpere i tonen:

– Dere kan minne de aktuelle amerikanere om å tenke over sannheten i det de sier og ikke raskt spekulere eller komme med beskyldninger, sa hun til reportere.

• Overrasket verden våren 2015: Kinas raske bygging av øyer og flystriper forbløffer
• Konflikt høsten 2015: Derfor sparket USA Kina i skinnleggen
• Aftenpostens leder i 2016: Kina kan ikke bare ta seg til rette