Verden

Han er et offer i den verste krisen i FNs historie. Grepene som må tas for å redde liv, er både enkle og svært kompliserte.

Millioner står i fare for å sulte i flere afrikanske land. Eksperter forklarer hva som kan gjøres for å hjelpe.

Mohamed Ali (5) er bare et av mange underernærte barn i Somalia.
  • Milana Knezevic

– Jeg kunne nesten ikke skjønne hvordan folk hadde greid å overleve i en slik tørke.

Anders Nordstoga, kommunikasjonsrådgiver i Care Norge, beskriver besøket til Somaliland i mars. Det er blant områdene som er rammet av en humanitær krise av enorme dimensjoner.

  • Over 30 millioner mennesker mangler sikker tilgang til mat.
  • 1,4 millioner barn risikerer å dø av sult.
  • FN kaller det den største humanitære krisen siden organisasjonen ble stiftet i 1945.

Aftenposten har snakket med flere eksperter om hva som må til for å redde liv.

Hva er status i dag?

Ifølge FN er det nødssituasjon, ett nivå under hungersnød, i Sør-Sudan, Nigeria, Somalia og Jemen.

Dan Banik, professor og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, er ekspert på sultproblemer. Han skiller mellom fire faser: underernæring, akutt underernæring, trussel om hungersnød og hungersnød eller sultkatastrofe.

– Situasjonen i dag, slik jeg forstår det, er ikke hungersnød, men trussel om hungersnød. Hvis vi ikke reagerer nå, er det stor sannsynlighet for at det blir hungersnød. Det tragiske er at man ofte reagerer når det er for sent, og mange har begynt å dø, sier Banik.

– Lenge før det erklæres hungersnød, kan matmangelen være så alvorlig at folk dør, sier Nordstoga.

Amina Suleiman Gas fra landsbyen Barwako i Somaliland har mistet mange av dyrene sine i tørken.

Hvorfor skjer dette?

Krisen vi ser i dag er i stor grad forårsaket av en kombinasjon av alvorlig, langvarig tørke og konflikt. Avlinger blir ødelagt, dyr dør, og hjelp når ikke frem.

Nina Bergan Holmelin, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, understreker at det er vanskelig å knytte en konkret værhendelse direkte til klimaendinger, siden de skjer over tid. Men prognosene varsler mer tørke i flere afrikanske land.

– At det kommer mer tørke er ikke overraskende. Det har skjedd ganske ofte i det siste. Og nye tørkeperioder kommer fort, så de som er rammet har lite å gå på.

I Jemen, Sør-Sudan og Somalia er det borgerkrig, mens islamistgruppen Boko Haram herjer nordøst i Nigeria.

– Hvis avlinger blir ødelagt gang på gang, år etter år, øker sårbarheten. Kommer konflikt i tillegg, forverrer det ofte en situasjon som allerede er sårbar på grunn av vær og tørke, sier Banik.

Millioner trues av sult i Øst-Afrika: - Den verste tørken på flere tiårMatproduksjonen kan bli hardest rammet av klimaendringene
Kvinner i Sør-Sudan får mat av hjelpearbeidere fra Røde Kors.

Hva kan gjøres nå?

– Det er tid til å reagere mellom de forskjellige fasene i en matkrise hvis man setter i gang riktige tiltak tidlig nok. Selv i en situasjon med akutt underernæring kan en forhindre sultkatastrofe, forklarer Banik.

På kort sikt er det nødhjelp – som mat, vann og helsehjelp – som er det viktigste.

– Nå handler det om å redde liv, sier Nordstoga i Care.

Verdens matvareprogram trenger 4,9 milliarder dollar for å gi umiddelbar livreddende hjelp. I juni hadde de kun 1,9 milliarder.

I Norge har flere humanitære organisasjoner gått sammen om kampanjen Still Sulten. Så langt er det kommet inn nærmere fire millioner kroner.

– Alle bidrag er viktige for at våre organisasjoner kan hjelpe enda flere. Men omfanget av denne sultkatastrofen er så stor, at vi er langt fra å kunne gi den hjelpen som trengs.

Norstoga forklarer at i krisesituasjoner øker faren for vold og overgrep mot jenter og kvinner. Et konkret tiltak er å bygge adskilte toaletter i hjelpeleirene.

– I en krise skjer det ofte at folk samles i leirer med felles toaletter uten belysning. Da legger man til rette for at det kan skje vold og overgrep.

Millioner trues av sult i Sør-SudanRedd Barna: Somalia på randen av hungersnød
Vannpumpe med solcellepanel rett utenfor byen Suuqsade i Somaliland.

Hva kan gjøres på lang sikt?

Fra reisen til Somaliland forteller Nordstoga om en landsby som har installert vannpumpe med solcellepanel, så innbyggerne ikke trenger å betale for drivstoff for å hente opp rent vann.

Slike praktiske tiltak kan bidra til å redusere konsekvensene av fremtidig tørke. Men mer omfattende endringer i samfunnet må også til.

Det må bygges bedre og sterkere statsstrukturer for å styrke beredskapen, begrense omfanget av fremtidige katastrofer og redusere behovet for ekstern nødhjelp, mener Jon Harald Sande Lie, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt, NUPI.

Han peker blant annet på det å styrke infrastruktur og veier, slik at hjelp lettere kommer til dem som trenger det.

– Ofte finnes det mat og ressurser, men dette må fordeles og redistribueres bedre.

Banik sier demokratiske prosesser også kan ha en positiv innvirkning. Uavhengige medier og opposisjon kan legge press på myndighetene om tiltak mot underernæring, slik at det ikke utvikler seg til hungersnød.

Han mener også det er viktig å forstå de underliggende årsakene, ikke bare komme med penger når krisen inntreffer.

– Det blir ofte en brannslukningsøvelse. Man slukker brannen nå, men den gjenoppstår senere. Det er en ekstremt kortsiktig måte å se på sult og hungersnød. Nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunnet er ikke alltid flinke til å sørge for langsiktig matproduksjon eller fattigdomsreduksjon. Mange er sårbare uten disse tiltakene.

På klimasiden sier Holmelin i Cicero at et tiltak kan være å dyrke mer tilpasningsdyktige avlinger som tåler tørke og varme bedre. Men det viktigste vi kan gjøre, er blant de vanskeligste utfordringene verden står overfor: redusere utslipp fra fossil brensel.

– Jeg er oppriktig bekymret for hvordan det blir med matsikkerheten under sterkere klimaendringer, sier hun.

Les mer om

  1. Sudan
  2. Sør-Sudan
  3. Jemen
  4. Sult
  5. Nigeria