Verden

IS er på retrett, og fremmedkrigere kommer tilbake til Europa. Dette mener ekspertene vi bør gjøre med dem.

En soldat fra en kristen syrisk milits brenner et IS-flagg vest i Raqqa, som er blitt kalt terrorgruppens hovedstad. Men den USA-ledede koalisjonen mot IS har tatt kontroll over store deler av byen.

Eksperter frykter flere fremmedkrigere vil ta seg tilbake til Europa når IS taper terreng i Syria og Irak.

  • Milana Knezevic

– Europeiske land er generelt veldig uforberedt på dette, sier terrorforsker Magnus Ranstorp.

Han er kvalitetsansvarlig ved Radicalisation Awareness Network (RAN), et ekspertnettverk mot radikalisering som ligger under Europakommisjonen. Nå har de laget en håndbok for hvordan Europa skal håndtere fremmedkrigere som kommer tilbake.

Mellom 2011 og 2016 reiste rundt 5000 europeere til Syria og Irak for å slutte seg til terrorgruppen Den islamske stat (IS). Blant dem var det menn, kvinner og barn.

Nå er IS under sterkt press. De har mistet store landområder, ressurser og ledere. Noen fremmedkrigere og deres familier vil tilbake til landene de forlot til fordel for et «kalifat» som nå kollapser. I gjennomsnitt har rundt 30 prosent så langt returnert til europeiske land. I Danmark, Sverige og Storbritannia er rundt halvparten tilbake.

Og flere kan komme, ifølge RAN. Det er vanskelig å forutsi akkurat hvordan situasjonen vil utvikle seg, men flere EU-land venter en sakte, gradvis økning i returer. Ved inngangen til 2017 var det 40 personer med tilknytning til Norge i IS-kontrollerte områder. PST venter en liten økning i returer i år.

Anslag for hvor mange som vil komme tilbake til Europa, varierer fra 1300 til 3000. Noen vil være voldelige terrorister, andre vil være traumatiserte småbarn.

Røyk stiger opp fra bygninger i Raqqa.

Les også

  1. Den tyske 16-åringen rømte hjemmefra og sluttet seg til IS. Ett år senere angrer hun og vil hjem til familien.

  2. Slik forsøker Vesten å stanse fremmedkrigerne

Dette er noen av tiltakene RAN anbefaler

  • Kartlegg hvor farlige de er

Første og viktigste punkt er å få klarhet i om personen som returnerer utgjør en fare. Politiet eller andre sikkerhetsmyndigheter bør så snart som mulig debriefe personen og kartlegge hvor farlig han eller hun er.

  • Vurder fengselsstraff

I flere europeiske land er det å slutte seg til IS i seg selv et brudd på terrorlovgivningen. Mange fremmedkrigere vil også dømmes for konkrete volds- og terrorhandlinger. For dem som må sone fengselsstraff, bør rehabiliteringen starte i fengsel så de ikke utgjør en fare når de slipper ut.

  • Involver flere etater og organer

Alt fra rettssystemet til helsevesenet, lokale myndigheter, skoler og frivillige organisasjoner kan bidra til å «resosialisere» og «reintegrere» fremmedkrigere og familiene deres. RAN ber blant annet stater vurdere å opprette et nasjonalt organ som kan koordinere tiltak.

  • Spre dem

At flere tidligere fremmedkrigere blir samlet i samme bydeler, kan hindre rehabiliteringen deres. Derfor bør man vurdere å spre dem til forskjellige områder.

  • Ha egne tiltak for barn

Barn tatt til eller født inn i IS-kontrollerte områder er blitt indoktrinert i en ekstrem ideologi. De kan ha vært vitne til og offer for grufulle handlinger. Noen kan selv ha tatt del i vold og terror. Egne tiltak må til for å hjelpe disse barna.

En soldat fra den USA-støttede gruppen Syriske demokratiske styrker ved fronten i Raqqa.

Forutså problemet

– Allerede i 2012–2013 så vi at dette kom til å bli et stort problem, sier Ranstorp i RAN.

Nå har håndboken kommet etter ønske fra flere europeiske land. Også norske eksperter er en del av nettverket. Erfaringer fra norsk politi og kriminalomsorg har bidratt til den siste rapporten, forklarer Ranstorp.

Håndboken peker ut arbeidet med barn som en særskilt og alvorlig utfordring. Det er uvisst nøyaktig hvor mange barn det er snakk om. Ifølge franske myndigheter er det rundt 460 mindreårige franskmenn i IS-kontrollerte områder. Halvparten er tre år eller yngre, og en tredjedel ble født der.

– Gutter kan ha blitt trent opp som krigere. Jenter så unge som ni år kan ha blitt giftet bort. De kan ha blitt eksponert for ekstrem vold og være dypt traumatisert. Europeiske land er ikke spesielt forberedt på å håndtere disse barna, sier Ranstorp.

– Man må la barna venne seg til nye omstendigheter før man setter inn tiltak. Pappa er kanskje i fengsel. De blir kanskje plassert i fosterhjem. Barn som er blitt ufrivillig tatt med inn i IS eller født inn i det, må leve med stigmaet. Det kan blant annet skape konflikt i skolen.

– Investering i samfunnssikkerhet

Ifølge RAN er det flere grunner til at fremmedkrigere velger å vende hjem. Noen er desillusjonerte og angrende, noen kan ha blitt fanget og utlevert, og noen vil utføre angrep i Europa. Ingen situasjon er helt lik, og man bør jobbe for å skreddersy tiltak for hver enkelt, heter det i rapporten fra RAN.

– Noen vil kanskje lure på hvorfor samfunnet skal bruke så mye ressurser på mennesker som har valgt å bli med i en terrororganisasjon?

– Noen av dem dømmes ikke til fengsel. Og de som dømmes til fengsel, kommer ut en dag. Det er en investering i samfunnets sikkerhet, svarer Ranstorp.

Ifølge Ranstorp ønsker europeiske sikkerhetstjenester, som PST og svenske Säpo, hjelp fra andre deler av samfunnet. For når saken kommer til dem, har radikaliseringen gått langt.

– Enten holder man kontakt med dem, eller så gjør man det ikke. Jo mer man bygger ut informasjonen, jo mer kontakt man har, jo mer kan man sørge for at de ikke gjør noe farlig.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Radikalisering
  3. EU